|
Speiltrollet
(Teppet går stille til side. Det er natt. Vi aner et parklignende landskap med busker og trær rundt en dam. Tre spurvestatuer står som tydelige silhuetter mot himmelen. I hver av dem brenner en liten flamme/ et lite lys. Vi hører "vindmusikk", en farlig ouverture som gjerne introduserer noen av strofene fra Speiltrollsangen, men som også har lysere partier. Månen som er full, beveger seg sakte over himmelen og hyller parken i et trolsk lys. Det tar til å glitre og sprake fra dammen. Nattugle, som sitter på grenen foran hulen sin, flakser urolig med vingene. Det høres lyder lik klirring av speil. En veldig hånd stiger opp av dammen, griper rundt den første statuen og putter lyset i et digert gap. (Lyset slukner naturligvis) Nattugle uler skremt. "Ou, ou!" Hånden beveger seg til neste statue og munnen sluker denne flammen også. Nattugle går nå frem og tilbake på grenen. "Nei og nei! Ouj, ouj!" Hånden flytter seg til tredje og siste statue. Det samme gjentar seg. Tre statuer står igjen uten lys. Hånden og gapet synker ned i dammen og blir borte. Fullmånen har gått sin gang over himmelen og forsvinner. Nattugle flakser vilt med vingene. Flyr hit og dit, før hun hodekulls lander foran hulen sin.) NATTUGLE: Nei og nei! At dette skulle skje! Og så her ... i dammen min! For en forferdelig fullmånenatt! Jeg vet ikke om jeg tør gå å legge meg en gang! (sukker) Men det er nok ingen annen råd. Hva annet kan vel en gammel nattugle gjøre? God dag, alle sammen! Ouj, ouj! (Nattugle forsvinner inn i hulen sin og trekker ned rullegardinet. Det lysner av dag. Hånden kommer til syne igjen. Setter opp PÅFUGL, KONGEØRN og NATTERGAL en etter en. Påfugl er overdådig vakker med fargesprakende, lange fjær. Kongeørn er stor og kraftig. Han kan nesten ikke gå for bare muskler. Nattergal har nebb lik en fløyte eller trompet. Fuglene har nøkkel i ryggen alle tre. Hånden trekker dem opp. De får liv og gjemmer seg bak hver sin busk. Det høres glad latter. To gråspurver, Trille og Kalle, kommer flyvende.) TRILLE: (utenfor scenen) Se Kalle! Det var vel en nydelig dam! KALLE: (inn) Tja. (går rundt og titter) Tjo, men ... TRILLE: Jo, men hva? KALLE: Tror du ikke vi kan finne en som er enda penere? TRILLE: (ler, litt oppgitt) Tullekopp! Nå har vi sett på fire dammer. Og alltid tror du at vi kan finne en som er enda penere. (gir ham en kjærlig klem )Du blir visst aldri fornøyd, du. KALLE: (protesterer) Fornøyd ... jeg! Klart jeg blir det! Men Trille, vil ikke du også at vi skal finne det aller fineste stedet vi kan ... til redet vårt? TRILLE: (kjærlig) Selvfølgelig vil jeg det!(slår ut med vingene) Og jeg liker meg her, jeg. (løper ned til dammen) Har du sett hvordan det skinner og glitrer i vannet, for eksempel? (løper videre) Og se på denne busker her ... se så vakre blader! (får øye på statuene) Og her, Kalle ... tre statuer! Hvem er det som kan skryte av at de har tre statuer i hagen sin, kanskje? KALLE: Nei, det er sant. TRILLE: (overrasket) Men de ligner jo oss, jo! KALLE: (går bort til henne. De undersøker statuene sammen): De er som oss ... det er tre spurvestatuer! TRILLE: Jeg tror nesten dette stedet er ment for oss to jeg, Kalle. Med gråspurvestatuer og all ting. KALLE: (stryker Trille over vingen, ømt) Du ser nå noe lyst i alt du, Trille. Jo ... Kanskje du har rett. Kanskje vi kan få det fint her ... TRILLE: (kvitrende) Ja, ikke sant? (flyr bort til en av buskene) Og her kan vi bygge redet! KALLE: (flyr til et annet sted) Eller kanskje her? (flyr til enda et nytt sted) Eller her? TRILLE: (følger etter ham, tålmodig) Det var ikke dumt. KALLE: (flyr opp i treet, ved siden av hulen til Nattugle) Eller her? Her har vi utsikt over hele parken. TRILLE: (følger etter) Mm. Her vil det ligge trygt og godt. KALLE: Ja, så var det grener og strå. TRILLE: (lettet og glad) Ja, så var det grener og strå. (De to flyr omkring og henter byggematerialer til redet sitt) TRILLE: (syngesnakker mens hun arbeider) Jeg er så lykkelig! Jeg er så glad ... (støter sammen med Kalle) i deg! (Trille flyr videre og legger grener på plass) Er ikke du glad, Kalle? KALLE: (kommer opp med en gren. De kysser hverandre. Kalle ler) Jo. (PÅFUGL glir frem fra busken. Spankulerer ned til dammen for å speile seg. Kremter svakt for å tiltrekke seg oppmerksomheten. Kalle oppdager henne og flyr ned til henne) KALLE: Så vakker du er ... PÅFUGL: (snur og vender seg foran speilet) Ja, ikke sant? (slår halen ut i vifteform)Det er i grunnen ... jeg kan i hvert fall ikke komme på noen – sånn i farten – som er penere enn jeg! KALLE: (speiler seg han også, snur og vender seg som Påfugl, sukker) Men jeg ... jeg er bare en helt alminnelig gråspurv. PÅFUGL: Ja, du er nok det dessverre. Men det er nå en gang slik at det er ikke alle forunt å være pene og tiltrekkende... Farvel! KALLE: (kikker ned i dammen) Tenk om jeg også kunne møte et vakkert speilbilde hver morgen! (roper) Det er urettferdig! At jeg skal være så stygg og grå! Det er urettferdig! TRILLE:
Jammen – (Trille blir avbrutt av KONGEØRN.) KONGEØRN: Hallo, lille fugl! (Kongeørn plukker opp en diger gren og tar den med seg ned til dammen. Foran speilet blåser han seg opp, slår seg på brystet, brøler og deler grenen i to på karatevis.) KALLE: Åh! Hvordan klarte du det? KONGEØRN: Muskler, lille fugl. Muskler! KALLE: (finner en like stor gren og prøver å dele den, han også) Au! Jeg kommer aldri til å greie noe sånt! KONGEØRN: (kjenner på vingene til Kalle) Du gjør nok ikke det! Ikke med disse vingene, nei! Og særlig stor er du heller ikke! KALLE: (trist) Nei. KONGEØRN: Vel, vel, lille fugl. Jeg må stikke jeg, jeg. Ha det! KALLE: Ha det. TRILLE: (roper) Kalle! KALLE: (irritert) Hva er det nå, da? TRILLE: Redet er snart ferdig. Vi mangler bare noen strå. KALLE: Strå du liksom! Vi bygger redet vårt av strå! TRILLE: Ja, blir det ikke fint! KALLE: Fint? Pø! Knuslete blir det! Knuslete! TRILLE: Men Kalle, da! KALLE: Det skulle vært bygget av store, sterke grener! (Trille brister i gråt) (NATTERGAL kommer frem fra sin busk. Spiller på nebbet sitt) KALLE: Hysj, Trille, hysj! For noen nydelige toner! (Nattergal tar en runde rundt dammen. Kalle går etter ham.) KALLE: Hvor har du lært å synge slik? NATTERGAL: Øvelse gjør mester! Og dessuten ... må du ha et skikkelig nebb, må vite! KALLE: Åh ... (Nattergal spiller videre og forsvinner) KALLE: (forsøker å få til noen toner han også) Æsj! Alt jeg får til er bare noen elendige pipelyder! (speiler seg igjen, fortviler) Tenk om jeg hadde vært helt annerledes ... TRILLE: Du er bra nok for meg! KALLE: (flyr opp til Trille) Det er jeg ikke det! TRILLE: Jo, det er du. Og dessuten synes jeg du synger pent! KALLE: Nei, det synes du ikke. For gråspurver kan ingen ting. Gråspurver er ingen ting! TRILLE: Synes du jeg er stygg også? Og ungene dine ... kommer du til å synes at de også – KALLE: Det var ikke sånn ment. TRILLE: Jo, det var det. Ingen gråspurv er vakker for deg! (gråter igjen) (Rullegardinet skyves opp så det blir en glipe nederst. En søvndrukken Nattugle titter forsiktig ut) NATTUGLE: Hva er det som foregår her, da? KALLE: Det er bare Trille. Hun skjønner ikke noe av noen ting. NATTUGLE: Jaså. KALLE: Alt er bare dumt! Ikke er jeg pen. Ikke er jeg stor og sterk. Ikke kan jeg synge. Jeg er ikke spesiell på noen måte. Jeg er bare en ganske alminnelig gråspurv. Og hvem legger merke til en sånn en som meg? Aldri i verden om noen kommer til å beundre meg noen gang! NATTUGLE: Men Trille da? KALLE: (hører ikke hva Nattugle sier) Og når ingen beundrer meg, betyr jeg ingen ting. Og hva er vitsen med å være fugl da? NATTUGLE: (tørt) Tenk på Trille, du! KALLE: Trille? NATTUGLE: Ja, hun trenger visst trøst. (gjesper) Og jeg ... trenger å sove litt til. God dag. (Rullegardinet går ned) KALLE: (til Trille) Hold opp med den sippingen! (flyr ned til dammen og speiler seg) Æsj! Alltid det samme grå og kjedelige speilbildet! Trille, nå vet jeg svaret. Vitsen med å være fugl, det er å være den nydeligste og deiligste, den største og sterkeste fuglen i hele verden! Og ... og ha den peneste sangstemmen. TRILLE: Mener du det? KALLE: Ja, for da ville alle synes at jeg var den flotteste fuglen de hadde møtt noen gang! TRILLE: Jeg synes det er fint å være gråspurv, jeg. Og så gleder jeg meg til å bli spurvemamma. Men nå vet jeg ikke lenger ... (gråter igjen) KALLE: Kan du ikke holde nebb! (går bort til dammen. Bønnfallende og innsmigrende) Kjære speil i vannet! Kunne du ikke gi meg et annet speilbilde. For én gangs skyld! Vær så snill. Bare for en eneste gangs skyld! (Fra dammen kommer sildrende, eventyrlig musikk. Klirring i speil. Dammen glitrer og spraker) SPEILTROLLET: (fra dypet, vi ser ham ikke foreløpig) Hallo! Hallo, lille spurv! KALLE: Ha ... hallo ... hvem er du? SPEILTROLLET: Jeg er Speiltrollet. KALLE: Speiltrollet? SPEILTROLLET: (resiterer/synger) Ja, Speiltrollet troll over troll speil over speil jeg er deg hvis du vil du kan få hvis du vil alt du ønsker å nå! Og enda mer til! Jeg er Speiltrollet! Troll over troll speil over speil bare rop hvis du vil bare kall hvis du vil og jeg skal hvis du vil gi deg alt du vil ha og enda mer til! Jeg er Speiltrollet! Troll over troll speil over speil Jeg er Speiltrollet! KALLE: Men hvor er du? Jeg kan ikke se deg! SPEILTROLLET: Len deg litt lenger ut, lille fugl. Så vil du se. (Kalle lener seg ut) SPEILTROLLET: Litt til. KALLE: Men da faller jeg uti! SPEILTROLLET: Du må ikke være redd. Det er ikke farlig. (Kalle lener seg enda lenger ut) TRILLE: Kalle, hva er det du gjør! Pass deg! (Et sterkt lys i strålende farger sprer seg lik en fontene opp av dammen og blir borte) KALLE: Åh! Nå ser jeg deg. Så vakker du er! SPEILTROLLET: Jeg kan gi deg alt du ønsker og begjærer. KALLE: Alt jeg ønsker og begjærer? SPEILTROLLET: Absolutt alt. KALLE: Kan du gjøre meg stor og sterk? SPEILTROLLET: Det er den minste kunst. KALLE: Kan du gjøre meg vakker? SPEILTROLLET: Selvfølgelig. KALLE: Kan du gi meg en pen sangstemme også? SPEILTROLLET: Alt du ber om kan jeg gi deg! KALLE: (jubler) Åh, så glad jeg er for at jeg traff deg! (Lyset i dammen forsvinner gradvis. Samtidig blir det natt i parken) KALLE: Men hvor skal du, Speiltrollet? Jeg kan nesten ikke se deg lenger? SPEILTROLLET: (lokkende, med en stemme som fjerner seg) Kom hit, lille fugl ned til meg, lille fugl i mitt skjul, lille fugl Kom hit, lille fugl kom hit ... (Kalle lener seg enda lenger ut og faller ned i dammen) TRILLE: (skriker) Kalle! Kom tilbake! Kalle! (Dammen reiser seg og blir en speilportal. Kalle går gjennom portalen og blir "båret" eller ledsaget innover av noen av Speiltrollets mange hender) TRILLE (roper fortvilet): Kalle! Kalle! (Speiltrollet åpenbarer seg for Kalle. Speiltrollet er et fyrverkeri av farger og lys. Det skinner og glitrer fra mange speil og prismer som henger på armer, ben og kropp. Det er stort, en kjempe i forhold til Kalle. Speiltrollet bor i en "speilsal". Trollet går nesten i ett med rommet. Det glitrer og skinner overalt. I rommet er det tre tomme rammer eller nisjer) SPEILTROLLET: God dag, lille fugl – KALLE: God dag. SPEILTROLLET: – og velkommen hit til meg og mitt rike. KALLE (går rundt og kikker, stryker vingene mot noen av speilene, overveldet): Så flott du har det! SPEILTROLLET: Ja, dette er speilsalen, selve hjertet i slottet her. Lat som om du er hjemme! (Kalle begynner å gråte) SPEILTROLLET: Hva er det med deg, da? KALLE: Det er det at ... når jeg ser all denne herligheten ... så føler jeg meg ekstra liten, grå og ubetydelig ... SPEILTROLLET: Åh, ikke verre. Kom du ikke hit for å bli forandret, da? KALLE: Jo. SPEILTROLLET: Og var det ikke så at jeg lovet deg at du skulle få alt det du ønsker og begjærer? KALLE: Jo. SPEILTROLLET: Da er det kanskje best at vi begynner med en gang? KALLE: Ja. (En av Speiltrollets mange armer rekker ut etter et stort speil) SPEILTROLLET: Sett deg foran dette speilet. (Speilet plasseres foran Kalle slik at det skjuler ham for publikum) SPEILTROLLET: Var det ikke så at du ville bli stor og sterk? KALLE: Åja! (En Speiltrollarm griper etter en diger pumpe) SPEILTROLLET: Da må du høre godt etter og gjøre som jeg sier. Når jeg blåser i pumpen, trekker du pusten, men uten å slippe luften ut igjen. Luften svelger du så den blir igjen nede i magen din. Var det klart? KALLE: Ja. SPEILTROLLET: Da begynner vi. (pumper) Trekk pusten! Sånn ja! Svelg luften! Bra! Det var En gang. Så tar vi det på nytt. (pumper) Trekk pusten! Svelg luften! Flott! Så var det tredje og siste gang. (pumper) Du er flink! Sånn ja! Nå er navnet ditt STORE FUGL! KALLE: Har jeg virkelig vokst? SPEILTROLLET: Ta en titt i speilet! KALLE: (jubler) Hurra! Det er sant! Jeg er blitt stor! Tusen takk, Speiltrollet! Tusen takk! SPEILTROLLET: Ville du ikke bli pen og vakker? KALLE: Jo! (Flere Speiltrollarmer ruller frem et stativ med forskjellig fjærdrakter og hodepynt) SPEILTROLLET: (roter i stativet, trekker frem en drakt) Mm – nei! (henger den tilbake på plass, tar frem en ny) Mm– absolutt ikke! (henger den tilbake på plass, finner en tredje) Mm – ja! Hva synes du om denne, Kalle! Er ikke den fin! Purpur og gull! Det er kongens farger det, Kalle! Den vil kle deg godt! KALLE: Den var fin! (Tar på seg drakten bak speilet) SPEILTROLLET: Det var det jeg visste! Den er som skapt for deg! Ta en titt i speilet! KALLE: Næh ... er det virkelig meg? SPEILTROLLET: Det er deg! (Kalle jubler og ler) Og så ville du ha en vakker sangstemme, ikke sant? KALLE: Åjo ... kjære Speiltrollet! Det vil jeg ha! (Speiltrollet henter frem forskjellige instrumenter. Begynner med en blokkfløyte) SPEILTROLLET: (blåser i fløyten) Den er for spinkel. (finner frem en trompet, blåser) Den er for hard. (henter frem en fagott, blåser) KALLE: Det der begynner å smake av fugl! SPEILTROLLET: (enda ikke fornøyd) Mnja. (finner en tuba, blåser i den) Denne passer for deg! KALLE: (henrykt) Den var fin altså! Den tar jeg! SPEILTROLLET: Da gaper du opp! Sånn ja! (Speiltrollet holder tubaen over speilet og dytter det ned i et stort nebb som stikker opp over speilet) SPEILTROLLET: Nå kan du synge og blåse! KALLE: (blåser. Fornøyd) Jeg kommer aldri til å være flau for å synge mer. Aldri! SPEILTROLLET: Nei, ikke sant? Og nå ... (Speiltrollet løfter speilet til side, og Kalle åpenbarer seg som STORE FUGL) ... kan du ta en ordentlig titt på deg selv. Hva synes du? KALLE: (svinger seg foran speilet) Er det virkelig meg? SPEILTROLLET: Det har skjedd en forvandling, ikke sant? KALLE: Jo! SPEILTROLLET: Du er ikke til å kjenne igjen! KALLE: Men det er meg! Det er meg! (Kalle spankulerer omkring, vifter med fjærene sine, blåser i tubaen) Du er en mester, Speiltrollet! Aldri hadde jeg trodd at jeg kunne bli så stor og sterk, så nydelig og ha en slik sangstemme! Tusen takk, kjære Speiltrollet! Du er det søteste, snilleste, deiligste trollet i hele verden! (I det samme kommer Påfugl, Kongeørn og Nattergal inn på scenen. De får øye på Kalle) PÅFUGL: For en vakker fugl! KONGEØRN: Så stor og sterk han er! NATTERGAL: Og så vakkert som han synger! KALLE: (smigret) Synes dere det? PÅFUGL: Ja – KONGEØRN: – det NATTERGAL: – gjør vi! KALLE: Men ... hva gjør dere her hos Speiltrollet? SPEILTROLLET: Påfugl, Kongeørn og Nattergal er vennene mine! Og nå er det leggetid! PÅFUGL: Oj! Er klokken – KONGEØRN: – så mange – NATTERGAL: – allerede! (De tre fuglene går inn i hver sin ramme) PÅFUGL: God natt! KONGEØRN: God natt! NATTERGAL: God natt! SPEILTROLLET: God natt, kjære venner! KALLE: Bor de her? SPEILTROLLET: Ja! KALLE: I selveste speilsalen? SPEILTROLLET: Jeg har god plass som du ser. (får liksom en innskytelse) Du kan bo her, du også, om du vil! Jeg har mange rammer. Denne (tar frem en til) kan bli din. Og denne kan Trille få. KALLE: Trille ... en gråspurv ... Men passer hun her, da? SPEILTROLLET: Jeg kan omskape henne også. Store fugl trenger jo en make å være stolt av – ikke sant? KALLE: Ja ... jo ... han gjør jo det! (salig) Jeg kan nesten ikke fatte det! At alt dette skulle hende meg, en ganske alminnelig grå spurv! SPEILTROLLET: Da er det bare én ting jeg ønsker av deg til gjengjeld. KALLE: Hva er det, snille Speiltrollet? SPEILTROLLET: En liten ... bitteliten ... bagatell. KALLE: Jeg gjør hva som helst for deg, Speiltrollet. Hva som helst! SPEILTROLLET: Jeg ... vil ha sjelen din! KALLE: Sjelen min? Hva skal du med den? SPEILTROLLET: Det får være min hemmelighet. KALLE: Men ... jeg vil beholde sjelen min selv. SPEILTROLLET: Tenk deg om, Store Fugl. Hva bruker du sjelen til? Hva skal du egentlig med den? KALLE: Jeg bruker den til ... til ... til ... (ler usikkert) Nei ... sannelig om jeg vet. Jeg har visst ikke bruk for den til noen ting. Det hadde jo vært noe helt annet om du hadde spurt etter hjertet mitt eller vingene mine, for eksempel. SPEILTROLLET: Ja, ikke sant! (Lyset dempes. Det blir halvmørkt. Skummel musikk. Kalle rekker frem sjelen sin – i form av et lys eller en flamme – men den må være lik de tre lysene i åpningsscenen. Kalle blir stående å se på sjelen sin) SPEILTROLLET: (utålmodig) Hva nøler du etter! KALLE: Jeg visste ikke at sjelen min var så vakker! SPEILTROLLET: Om jeg ikke får sjelen din, må jeg dessverre gjøre deg til en liten gråspurv igjen. (To Speiltrollarmer nærmer seg Kalle og skal til å gripe ham) KALLE: Du skal få den! Værsågod! SPEILTROLLET: Og så Store fugl er det vel på tide at også du går til ro for natten? KALLE/STORE FUGL: (går bort til rammen sin) Jeg er skikkelig trøtt. Det har vært litt av en dag! Natt da! (Kalle/Store Fugl sovner med en gang) SPEILTROLLET: Natt da! Lille spirrevipp! Og sov søtt! (til den lysende sjelen) Og så, lille sjel, var det oss to! Jeg gjemmer deg på et trygt sted ... til jeg får jeg bruk for deg igjen. På neste fullmånenatt! (ler en uhyggelig, buldrende og grusom latter, roper opp mot himmelen) O fullmånenatt! Jeg lengter etter deg!
(Det er natt i parken. Månen står i ny og beveger seg sakte over himmelen – som i første akt. Nattugle sitter på grenen sin. De tre statuettene står som skarpe silhuetter mot nattehimmelen. Det flimrer og spraker i dammen. Det klirrer i speil. Opp stiger den digre hånden med en ny statue som den setter fra seg ved siden av de tre andre) NATTUGLE: (jamrende) Ouj, ouj! Enda en! Ouff og ouff! (Flykter tilbake til hulen sin. Derfra kikker hun på det som nå skjer) (Speiltrollhånden kommer opp på ny. Denne gangen bærer den med seg sjelen til Kalle og setter den inne i statuen. Sjelen lyser nøyaktig lik de andre tre i begynnelsen av første akt) SPEILTROLLET: (off, fra dypet et sted) God kveld igjen, Måne, og takk for sist! (ondt) Det var et skikkelig Speiltroll-måltid! Lenge siden jeg har kjent meg så ung og full av krefter! Pass godt på denne sjelen her! Den er nemlig en riktig, liten lekkerbisken! Og fort deg å bli full igjen! NATTUGLE: Ouj, ouj! Nå holder jeg ikke ut lenger! (Ruller ned gardinet. Månen forsvinner. Sjeleflammen slukner) Det blir dag i parken. Trille står og kikker ned i dammen) TRILLE: (roper ned i dammen) Kalle! Kalle! Hvor er du? Har du forsvunnet for bestandig? Kalle! (sukker, oppdager den fjerde statuen, teller alle fire) Neimen! En, to, tre, fire ... Fire statuer? Var det ikke bare tre her før, da? (teller igjen) En, to, – (Blir avbrutt av et voldsomt lurveleven og søker tilflukt i redet sitt. Utenfor scenen: Nattergal og Store Fugl synger og skråler av full hals – Store Fugl blåser høylytt i tubaen sin) PÅFUGL: (roper off) Nå er du en av oss, Store Fugl! KONGEØRN: Nå er du kameraten vår! NATTERGAL: Du er bare helt skjønn, altså! STORE FUGL: (henrykt) Ja, ikke sant? (Alle fire tar en "sprade"-runde på scenen og riktig viser seg frem. Store Fugl dulter Kongeørn karslig i brystet) STORE FUGL: Dø! Se her! (tar en tykk gren, brøler) Soja! Tojota! (knekker grenen i to)
(Påfugl og Nattergal roper bravo, kjenner på musklene hans) STORE FUGL: (dulter Kongeørn kameratslig i brystet på nytt) Greier`u dette, eller! (Store fugl tar en enda tykkere gren og presser den opp over hodet lik en vektløfter) PÅFUGL, NATTERGAL: Åh! (Kongeørn tar den samme grenen. Men skjønner veldig fort at det greier han ikke) KONGEØRN: (for å avlede oppmerksomheten) Dere ... vi glemmer jo det viktigste! PÅFUGL: (forferdet) Hvordan kunne vi! – NATTERGAL: (på samme måte, trekker med seg Store Fugl) – glemme å speile oss! (Alle løper ned til dammen, hvor de snur og vender seg, mens de synger) STORE FUGL: Vi er sterke! KONGEØRN: Vi er store! BEGGE: Vi kan klare fanden spare det vi vil! STORE FUGL: Vi er pene! PÅFUGL: Kjære vene! BEGGE: Vi kan dåre så vi få`re som vi vil! STORE FUGL: Vi kan synge! NATTERGAL: Vi kan blåse! BEGGE: Vi kan trikse Vi kan mikse ALLE FIRE: (sier i kor) – alt! – Og enda mere til! (Trille rører urolig på seg) STORE FUGL: (nedlatende) Nei se, en gråspurv! PÅFUGL: En pjuskete – NATTERGAL: – uanseelig – KONGEØRN: – liten gråspurv! (Store Fugl vifter med fjærene, dunker karslig til stammen som han nettopp har løftet, blåser i tubaen) STORE FUGL: (sikker på å vekke beundring hos Trille) Hei, Trille! TRILLE: Hvordan vet du hva jeg heter? STORE FUGL: Åh ... jeg er ganske klok – KONGEØRN: (viser frem musklene til Store Fugl) – og sterk – PÅFUGL: (viser frem drakten hans) – og pen – NATTERGAL: (klapper tubaen) – og så er han veldig flink til å synge! STORE FUGL: Du kan bli like pen og stor, du også ... og få en like vakker sangstemme ... om du vil ... PÅFUGL: Vi vet om en som kan hjelpe deg! KONGEØRN: En som kan forandre deg! NATTERGAL: Som kan gi deg alt du ønsker og begjærer i livet. STORE FUGL: Du kunne for eksempel ... bli min make! TRILLE: Jeg har allerede en mann, jeg. En fin og flott gråspurvmann! STORE FUGL: Hørte dere det! Hun er gift med en gråspurv! (De andre tre ler) TRILLE: Og jeg vil ikke bytte ham bort! Ikke for alt i verden! STORE FUGL: Ikke med meg en gang? TRILLE: (full av forakt) I hvert fall ikke med deg! STORE FUGL: Men hvor er denne strålende mannen din, da? PÅFUGL: Og hvorfor passer han ikke på den trofaste konen sin? TRILLE: Han er blitt borte for meg! (Alle ler megetsigende) TRILLE: Han datt uti dammen der! STORE FUGL: Jaså, sier du det? Jeg skal si deg en ting, jeg, lille Trille: (sprader ut) Kalle får du aldri tilbake! PÅFUGL, KONGEØRN, NATTERGAL: ( i kor og på vei ut, følger etter Store Fugl) Nei, Kalle får du aldri tilbake! TRILLE: (ned til dammen, roper ned i den, gråter) Kalle! Kalle! (stanser brått å gråte) Men hvordan vet dere ... Hei, stans! Hvordan vet dere at Kalle heter Kalle! Stans! Kom tilbake! (løper etter dem, men stanser) De forsvant.... (Imens har rullegardinet gått opp med et smell, og Nattugle har sjanglet ut på grenen sin i halvsøvne) NATTUGLE: (forvirret) Hvor er jeg? Hvem er jeg? Hva skjer? (får øye på Trille ) Du ... her ... igjen?
TRILLE: Vi har bygget rede her. Mannen min og jeg. Men nå er Kalle forsvunnet ned i dammen der. Og han kommer aldri tilbake. Det sa de fire fuglene. NATTUGLE: Hvilke fugler? TRILLE: De var her nettopp. De visste at Kalle heter Kalle. Er ikke det mystisk? NATTUGLE: (flykter tilbake til hulen sin) Ouj, ouj! Dette er et farlig sted for gråspurver, Trille. Fly din vei! Redd deg selv, før det er for sent! (drar ned rullegardinet) TRILLE: (prøver å få opp rullegardinet igjen) Du vet hva som er skjedd med Kalle, ikke sant? Svar, Nattugle! Jeg gir meg ikke før du forteller meg det! NATTUGLE: (innefra) Kalle kommer aldri tilbake! TRILLE: Aldri? NATTUGLE: Kalle er – TRILLE: Er han død? NATTUGLE: Nei. Kalle er – TRILLE: Har han druknet? NATTUGLE: Nei, Kalle er blitt Store Fugl! TRILLE: Hva! NATTUGLE: (kikker frem bak rullegardinet) Det bor et speiltroll i dammen, Trille. Kalle har gitt sjelen sin til Speiltrollet mot at trollet forvandlet ham til Store Fugl. (Månen, som er i ne, kommer opp på himmelen. Det lyser i sjelen til Kalle) NATTUGLE: Ser du lyset i statuen, Trille? TRILLE: Ja. NATTUGLE: Det er sjelen til Kalle som lyser slik. TRILLE: (bort til den lysende sjelen) Kalle, Kalle, hva har du gjort! (klapper og klapper statuen, holder rundt den , etter en stund) Nattugle, hva er egentlig sjel? NATTUGLE: Sjel ... det er det som er rent og vakkert i deg. Det er det som gjør at du er deg. Og jeg er meg. TRILLE: Men alle er vel seg? NATTUGLE: Uten sjel er vi ingenting lenger. Uten sjel blir vi ... TRILLE: – som Store Fugl? NATTUGLE: Akkurat. (Månen går sin gang over himmelen. Trille legger seg ved siden av statuen med den lysende sjelen. Men plutselig reiser hun seg og legger først ett og så to egg til) NATTUGLE: ("teller " eggene etter hvert som de ruller bortover scenen) Ett gråspurvegg! Og ett til! Og enda ett! Hvordan skal dette gå? (Nattugle vagger tilbake til hulen sin og trekker rullegardinet ned. Månen blir borte, og sjelen slukner i statuen. Trille redder eggene opp i redet og legger seg til å ruge. Store Fugl, Påfugl, Nattergal og Kongeørn kommer togende inn. Nattergal blåser en fanfare. Store Fugl gjentar den på tubaen. Kongeørn og Påfugl klapper i vingene) KONGEØRN: Bravo! Så festlig! PÅFUGL: Så feiende, flott! STORE FUGL: (får øye på Trille) Neimen, se ... der er jo Trille. (spottende) Kom hit – og syng en gråspurvsang for oss da vel! (Alle fire ler. Trille blir liggende) STORE FUGL: Kom hit, sa jeg! TRILLE: Nei! STORE FUGL: (løfter henne ut av redet) Vil du ikke, så skal du! (får øye på eggene) Nei, men se: tre gråspurvegg! TRILLE: Ikke rør dem! (Store Fugl tar opp ett av dem og triller det bortover bakken) TRILLE: (prøver å stanse ham, men greier det ikke) Det er dine egg også! STORE FUGL: Mine egg? Ha, ha! Hørte dere det? Mine egg! Den var god! (Kongeørn, Påfugl og Nattergal ler med ham) TRILLE: Jeg vet hvem du er. Du er Kalle! Du er pappaen til eggene! STORE FUGL: Hva! Jeg? Pappa til slike små, flekkete kuler? (ut med nebbet i sky) Ikke tale om! KONGEØRN, PÅFUGL og NATTERGAL: (mens Store Fugl toger ut og de følger hakk i hæl) Ikke tale om! Hørt slik! For noe sludder! (Trille legger egget tilbake i redet, banker på hos Nattugle) NATTUGLE: Hva er det nå, da? TRILLE: Det er umulig! Det kan ikke være sant! NATTUGLE: Hva da? TRILLE: At Store Fugl er Kalle! Store Fugl er farlig, han er et uhyre, han er ... ond! NATTUGLE: Store Fugl er i Speiltrollets makt. TRILLE: Nattugle, vi må redde Kalle. Store Fugl og Speiltrollet må bytte en gang til ... så Kalle får sjelen sin tilbake og blir Kalle gråspurv igjen! NATTUGLE: (sukker) Men hvordan skal det gå til da, Trille! (Månen kommer frem igjen. Sjelen lyser på nytt) TRILLE: Nattugle, hjelp meg å flytte redet og eggene ned til sjelen til Kalle. NATTUGLE: Er du på styr, jente? TRILLE: Jeg må passe på sjelen hans! NATTUGLE: Men du er tryggere her oppe. Og ungene dine ... tenk på ungene dine! TRILLE: Det beste for ungene mine er at de er så nær sjelen til pappaen sin som mulig! Om du ikke hjelper meg, gjør jeg det selv! NATTUGLE: Ja-ja-jada, så skal jeg hjelpe deg, da. (De flytter redet og eggene bort til statuen) TRILLE: (til den lysende sjelen) Vi ligger her, alle sammen, ungene dine og jeg, og passer på deg! (Månen forsvinner. Lyset slukner. Nattugle labber tilbake til hulen ) NATTUGLE: Trøste og bære! Trøste og bære meg! (Store Fugl, Nattergal, Kongeørn og Påfugl vender tilbake) STORE FUGL: (off) Jeg skjønner ikke – KONGEØRN: Jeg fatter ikke – NATTERGAL: Jeg forstår ikke – PÅFUGL: Jeg begriper ikke – (alle inne på scenen) – at ikke Trille ser hvor grå og nitriste sånne gråspurver er! KONGEØRN: At ikke Trille heller vil bli en av oss! STORE FUGL: (oppdager at redet er borte) Men hvor er hun da? TRILLE: (kamplysten) Jeg er her! Og jeg vil heller være gråspurv med sjel! Dere har gitt bort sjelen deres til Speiltrollet, alle sammen! STORE FUGL: (forbløffet) Hvordan vet du det? TRILLE: Jeg vet en annen ting også, jeg! Hver fullmånenatt spiser trollet en ny sjel! I natt er det din tur, Kalle! I natt skal Speiltrollet ete sjelen din! NATTERGAL: Det er det frekkeste! KONGEØRN: Det er det dummeste! PÅFUGL: Det er det latterligste vi har hørt på lenge! (Påfugl nærmer seg Trille. De to begynner å slåss. Nattugle blir vekket av bråket og kommer ut på grenen. Under slåsskampen river Trille av en fjær på Påfugl, slik at nøkkelen i ryggen bli tydelig) TRILLE: Se Kalle! Påfugl er ikke noen ordentlig fugl. Hun har en nøkkel i ryggen. Hun er et trekkoppdyr! PÅFUGL: Pø! Nøkkelen ... er bare til pynt! (Det klirrer i glass. Det lyser og spraker i dammen) SPEILTROLLET: (off) Det går mot leggetid! PÅFUGL: (tonløst, lik en robot) Det går mot leggetid! KONGEØRN: (på samme måte) Vi må dra! (Påfugl, Kongeørn, Nattergal begynner å gå mot dammen, Store Fugl blir stående og nøle) NATTERGAL: (griper tak i Store Fugl) Store Fugl, vi må av sted! TRILLE: (holder ham igjen) Ikke gå! Bli her! Bli hos sjelen din! STORE FUGL: Hos sjelen min? TRILLE: Den ligger inne i statuen der! NATTERGAL: Ikke hør på henne! Den dumme gråspurven lyver! STORE FUGL: Sjelen min ... inne i statuen? Hah! Du lurer ikke meg! TRILLE: Bare vent til månen dukker opp. Da begynner den å lyse! Da ser du den! STORE FUGL: Tror du jeg går på slike narrestreker? TRILLE: Speiltrollet skal spise sjelen din nå i natt! Kalle, hør på meg: du vil bli som Kongeørn, Påfugl og Nattergal: et trekkoppdyr! SPEILTROLLET: (off) Store Fugl, nå må du komme! TRILLE: Bli her, Kalle! Uten sjel er du ingenting! STORE FUGL: Jeg er alt jeg ønsker å være! TRILLE: Du har gitt trollet alt det som var pent og vakkert i deg! STORE FUGL: Det er omvendt, Trille. Det er Speiltrollet som har gjort meg vakker. SPEILTROLLET: (utålmodig) Store fugl! STORE FUGL: Ja, nå kommer jeg! (forsvinner ned i dammen) TRILLE: (skriker) Kalle! (Nede hos Speiltrollet igjen. Kongeørn, Påfugl, Nattergal står allerede inne i rammene sine) SPEILTROLLET: Natt da, Store Fugl. STORE FUGL: Du spiser ikke sjeler, gjør du vel? SPEILTROLLET: Selvsagt gjør jeg ikke det. Hvem har innbilt deg det? STORE FUGL: (hever skuldrene som svar, går inn i rammen sin) Natt, da, Speiltrollet. SPEILTROLLET: Natt da, Store Fugl. (undersøker og forsikrer seg om at Store fugl har sovnet) Og sov søtt! (Speiltrollet gjør seg klar til fullmånenatten. Med det samme trollet begynner, ser vi at Store Fugl er våken) SPEILTROLLET: (mumler besvergende) Speil over speil Troll over troll Jeg er Speiltrollet Troll over troll speil over speil Nå kommer jeg Fullmånenatt! (Speiltrollet stiger opp i dammen) TRILLE: (off, svakt) Kalle! Kalle! (Store Fugl lister seg ut av rammen. Går bort til Kongeørn, ser at han også har en nøkkel i ryggen, drar den ut) STORE FUGL: Kongeørn, han har nøkkel, han også! (prøver å vekke Kongeørn) Kongeørn! Våkn opp! Kongeørn! (bort til Nattergal) Hun har også nøkkel! Nattergal! Påfugl, Kongeørn! Dere må våkne! (men ingen av fuglene rører på seg) TRILLE: (off, svakt) Kalle! Kalle! (Tilbake ved dammen. Fullmånen dukker opp. Sjelen til Kalle begynner å lyse. Nattugle flakser fortvilet med vingene.) NATTUGLE: Trille, fly din vei! Ta med deg ungene og redd deg selv, mens du ennå kan! TRILLE: Jeg kan ikke, Nattugle! Jeg bare kan ikke! (Speiltrollet blir så vidt synlig, strekker en lang hånd ut etter den lysende sjelen) NATTUGLE: (prøver å skremme Speiltrollet på god avstand. Speiltrollet blir stadig mer synlig) Ha deg vekk, Speiltrollet! Bort med seg! TRILLE: (stiller seg foran statuen, skriker) Du rører ikke sjelen til Kalle! Hører du? SPEILTROLLET: (som nå er helt oppe av dammen) Og hvem skulle hindre meg i det? (Speiltrollet griper rundt Trille og slenger henne vekk) NATTUGLE: Ånei, ånei! (legger vingene for øynene TRILLE: (hyler) Kalle! Nå spiser Speiltrollet sjelen din! Kalle! Fort deg, før det er for sent! Kalle! STORE FUGL: (off) Trille! Hjelp meg, Trille! (Trille farer rett i synet på Speiltrollet. Holder ham igjen, så godt hun kan. Dammen reiser seg, slik den gjorde i første akt. Ut av Speilportalen kommer Store Fugl. Speiltrollet prøver å hindre ham. Men Store Fugl glir unna. Det tar til å lyne og tordne lik et ragnarokk. Lyset slås av og på, slik at det som skjer virker som en mengde stillbilder satt etter hverandre. Speiltrollet brøler av sinne og går i oppløsning. Det høres en lys som når glass går i tusen knas. I kaoset løper Trille bort til statuen og løfter ut den lysende sjelen. Gir den til Store Fugl. Det blir stille. Scenen blir igjen slik den var i begynnelsen av første akt. Trille ligger på eggene. Det høres kakking. Trille skvetter ut av redet. Nå klekkes alle tre eggene ,og tre gråspurvunger krabber ut av redet. Kalle kommer til. Sammen står Kalle og Trille, med armene rundt hverandre, og ser på det som skjer) 1. GRÅSPURVUNGE: Endelig! 2. GRÅSPURVUNGE: Langt om lenge – 3. GRÅSPURVUNGE: – greide vi det! ALLE TRE : (i munnen på hverandre, mens de vinker til publikum) Hallo! Hallo, alle sammen! NATTUGLE: Neimen! Helledussen! Så nydelige! (Trille og Kalle går bort til ungene sine, omfavner dem en etter en)
SPURVUNGENE: (begynner å hyle i munnen på hverandre) Jeg er sulten! Jeg er tørst! Jeg vil ha mat! Mamma! Pappa! TRILLE: Ja, da, ungene mine! Nå skal dere få mat – KALLE: – og drikke! NATTUGLE: (legger vingene mot ørene, lykkelig) Aldri fred å få! Jeg tror jeg går og legger meg! Hurra! Hurra! Og helledussen! God dag, alle sammen! (inn i hulen sin, trekker ned rullegardinet)
|