|
To
Hurtig-intervjuer med standard-spørsmål.
Hvorfor skriver Tor Åge Bringsværd? Jeg skriver fordi jeg er nysgjerrig og for å finne ut hva jeg mener om saker og ting. På sett og vis kan du si at jeg tenker med hånden. Har du tips til unge med skrivekløe? Skriv litt hver dag. Så blir du bedre kjent med deg selv. Hva er en klisje? Noe som en gang var originalt, men som er blitt gjentatt og drøvtygget så ofte at den som ikke får vond smak i munnen av det enten er journalist eller bør tenke seg godt om. Hvilket ord liker du best? Lek. Hvorfor? Fordi det også omfatter alvor. Hva er fantasi? Evnen til å mestre våre egne assosiasjoner. Har ord makt? Ingenting kan såre mer enn ord. Ingenting kan heller glede mer. Faste spørsmål som alle får. Hva sier "fri" deg? Det høres forferdelig kjedelig ut. Liker du å svette? Nei. Men jeg foretrekker lukten av svette fremfor lukten av deodoranter. Best er naturligvis hvitløk. Hva gjør du absolutt ikke en helg? Ser på familieunderholdningen fra NRK Hva brenner du for? Jeg tar lett fyr, så det varierer fra uke til uke. Egentlig burde jeg vært aske for lenge siden. Hvor setter du termometeret ditt? På bokhyllen. Hvilken farge har du? Jeg bruker regnbuefargede bukseseler (helt sant!). Og så prøver jeg å finne noe som matcher selene. Hvis spørsmålet er hvilken farge jeg liker best, så synes jeg (som det går frem av ovenstående) at det er vanskelig å bestemme seg – og det er jeg glad for. Ditt første kyss? Var en spennende og dunlett privatsak som foregikk på sydpynten av Knattholmen like utenfor Sandefjord. (Ungdomsleirene til KFUM og KFUK var fine steder for slike privatsaker den gang på femti-tallet.) Hva skal du bli når du blir stor? Snill. Hva gjør du når badebuksa bobler? Da tar jeg på meg skylden. ("Tar ansvar" heter det vel på mediaspråket) Hva gjør du med navleloen din? Har jeg navle? Hvor da? (Når man veier 100 kg blir man av og til litt stedvill og desorientert når det gjelder sin egen kropp) Hva tror du på? Nesten alt mulig. Bare det er vakkert og poetisk. På sett og vis kan du kanskje si at jeg er ganske lettlurt. Hvem ville du gitt Fredsprisen til? Minstepensjonistene. Hva sover du i? En seng, så sant det er mulig. Hva tenker du på når du hører en sirene? Jeg tenker på Odysseen av Homer – og jeg prøver å følge hans eksempel, dvs. holde meg rolig. Har mus skuldre? Mus har alt som trengs både her og der og oppe og nede. Hva skulle de ellers ha? Hva gjør to gullfisker som bor i en bolle hvis de blir uvenner? Prøver å gjøre det beste ut av det. Hva leter du etter i lommetørkleet etter man har snytt seg? Først og fremst blod, naturligvis. Men jeg er også interessert i å vite om det bare er væske eller om det i tillegg kommer en liten tørr skorpe eller to. Dessuten snakker vi om papir, håper jeg? Og ikke slike ekle tøyfiller som ble fisket frem fra lommene før i tiden – og som enkelte aldeles perverse mannlige borgere i øverste samfunnsskikt endog yndet å PYNTE sin venstre, frontale jakkelomme med! Akkurat hva og akkurat når studerte du? Jeg kom til Oslo i 1958. Begynte på Menighetsfakultetet. Var på en måte uønsket. (Selv om jeg hadde emisærbibel med glidelås og vitterlig var den første som drev med påskeandakter i fjellet. På Geilo. Den gang jeg ennå gikk på ski. Og således burde være mer enn ok nok.) Flyttet over til Teologisk fakultet. Har et slags papir på kirkehistorie. Men fant etterhvert ut at det ble for mye å svelge – både på den ene og den andre måten. Interessen for religon, myter og eventyr har likevel holdt seg hele tiden. Mine fag ble derfor (etterhvert): Religionshistorie grunnfag, Kristendomskunnskap mellomfag og Folkeminnevitenskap mellomfag. Dessuten snublet jeg en tid omkring med Norsk og med Almen Litteraturvitenskap. Fikk du noen grader? (Ble du f.eks. cand.mag?) Jeg ble f.eks. cand.mag. Sverget du til medbrakt mat, eller spiste du på en universitetskafe? På Humla, Oslo Dampkjøkken, Parkstova, Krølle og Kaffistova så lenge jeg var i sentrum. Siden ble det Fredrikke. Ikke fordi jeg likte meg der, men fordi Blindern ikke ga oss andre valg. På kveldene – fordi jeg hadde hybel like i nærheten – spiste jeg ofte karbonade med speilegg på Lompa. Og drakk melk til! (Noe som gjorde at jeg i de lokalene ble betraktet som en slags original.) La meg også tilføye at det delvis var min trang til kafeliv og ferdig mat som gjorde at jeg var nødt til å forsøke å selge det jeg skrev. Var du ofte å se på lesesalen? Så sant jeg fikk plass. Det var som regel fullt. Jobbet du jevnt og trutt, eller var det skippertak som gjaldt? Jeg hadde alltid følelsen av at jeg leste for lite. Og kanskje gjorde jeg det også, eller kanskje det er slik at studenter alltid har vond samvittighet – uansett? Ble Ruffen, Bløtkakemannen, Jørgen Moes gate nr. 13 eller noen andre kjente og kjære figurer unnfanget på Blindern? Jeg skrev mange av de første novellene mine i studietiden (flere av dem ble jo også publisert i Profil, hvor jeg en tid også satt i redaksjonen). Var du aktiv i studentmiljøet? Nei. Jeg tror det eneste jeg har bidratt med i så måte er at jeg greide å få overtalt en ikke liten flokk teologistudenter til å kle seg ut som orangutanger og gorillaer og la seg trille inn på scenen i gamle Dovrehallen i et digert gitterbur, mens jeg gikk ved siden av og sang Red Sails In The Sunset og Loveletters In The Sand sammen med to kamerater som jobbet i Televerket. Dessuten er jeg blant et fåtall som er blitt sensurert. Min utmerkede anti-nato-vise i anledning tysk flåtebesøk ble nektet fremført i Studentersamfunnet av hensyn til Norges forhold til fremmede makter. Det er ikke en gang løgn. Satt du ofte og løste verdenproblemer natten igjennom med studiekamerater og rødvin? Jeg tror ikke jeg løste så mange problemer. Ikke var det så mye rødvin heller. Men masse levende lys, utrolig mange gitarer og uendelig mye visesang. Sammen med Arne Ruste – som etter min mening er Norges beste lyriker gjennom alle tider – har jeg bommet på så mange annenstemmer at ingen vil tro det. Drev du med mye utenomaktiviteter mens du gikk på Blindern? Med min trang til ferdiglaget mat var jeg nødt til å drive både med det ene og andre. Jeg var dørselger for et dumt bokverk (en forkortet utgave av Rocambole), jeg drev med gallupp-undersøkelser osv Og jeg laget radioprogrammer av alle slag. Dessuten var jeg leder for en ungdomsklubb i Møllergata. Noe spesielt du husker fra Blindern? Hva er det første du kommer på når du hører "Blindern"? Det første jeg tenker på er at det er et stygt navn og lett kan assosieres med å bli blind/ gjøre noen blind. Ganske banalt, kanskje. Men all grunn til å tenke over. Er det noe spesielt du savner fra Blindern? Nei. |