Det hele begynte
en dag i mars måned 1974, sånn ca. 7000 fot over Nordsjøen. Jeg var på vei til Island for å lage et radioprogram om spiritisme, spøkelseshus og oppblomstring av gammel åsatro. Det var gjerne den slags jeg drev med den gang. (I hvert fall en gang i måneden.) Sammen med Ingrid Sahlin-Sveberg virret jeg på NRK’s regning omkring i Norden på jakt etter uforklarlige fenomener. Nok om det. Der satt jeg altså i en Boeing 727-maskin fra Icelandaír Flugfelag, stirret sløvt ned i en turistbrosjyre for Reykjavik og lette på kartet etter hotellet vi skulle bo på – og så plutselig spratt det (billedlig talt, naturligvis) en diger fisk rett i fjeset på meg! Sagt på en litt mer forståelig måte: Gatemønstret tegnet en fisk – med et stort, klart øye. Jeg sjekket straks flere andre kart – på noen var fisken synlig og i fin form, på andre var den nærmest blind! Samme ettermiddag besøkte jeg den. Gikk rundt den. Fotograferte den fra alle vinkler. Snakket med folk som bodde på den. Og skrev noen dager senere dokumentar-novellen "Den store fisken i Reykjavik". Den er i årenes løp blitt trykt mange steder, og hver gang har jeg forsøkt å friste mine medmennesker til å bli med på denne leken (som jeg altså i all stillhet og helt uforpliktende har lekt alene i diverse byer siden den gang) – en lek som på mange måter kan minne om grekernes (og andre av oldtidens folks) astrologiske lek med stjernehimmelen, hvor man streket opp diverse dyr og figurer. Bare med den forskjell at fortidens mennesker ikke kunne "besøke" dyrene annet enn i fantasien, mens vi som finner dyr på kartet derimot kan gå både omkring og tvers igjennom dyrene våre! Men ingen dyrevenner meldte seg. Ikke før nå – i det glade Herrens år 2003. Et år som i kartozoologisk sammenheng uten tvil vil bli stående som året med stor Å. For selv om unnfangelsen skjedde i 1974, så er det ikke før i 2003 at kartozoologien har sin virkelige fødsel. To åndelige fettere meldte seg – og fordi tilfeldighetene er våre venner, meldte de seg så og si samtidig.Og hvilke fantastiske fettere var det vel ikke jeg hadde der ute i det store ukjente? Eilert Sundt-Ohlsen, med sin usedvanlige sans for presisjon og nøyaktighet, som straks ga bevegelsen dens korrekte navn (selv hadde jeg lenge operert med karta, men Eilert rettet det øyeblikkelig til karto). Han er uten tvil kartozoologiens første virkelige filosof (endog med engelsk doktorgrad). Og selv om han i skrivende øyeblikk er utvandret til Stamsund og således har fjernet seg fra det som for tiden er bevegelsens primære søksområde, redigerer han vår hjemmeside (www.kartozoologi.no) med fast hånd og klar tanke. Den andre av mine "fettere", Roger Pihl (som inntil ganske nylig het noe helt annet), er vår bevegelses selvskrevne diplomat og forhandlingsleder – allerede under vår første felles ekspedisjon måtte han lose oss ut av en oppsiktsvekkende tvist med politiet på Majorstua og en unevnelig beboer på Frogner. Men Roger (kjent fra sine mange halsbrekkende eventyr i danske fjell) kan kunsten å gi begge sider av bordet følelsen av å spist eplekake med krem. Sammen utgjør vi nå (Eilert, Roger og undertegnede) et trehodet og likeverdig sekretariat. Men når sekretariatet først måtte ha en postadresse, var valget av Duggveien 7 (dvs. c/o Roger) helt naturlig.

Norsk Kartozoologisk Forenings første større oppgave er å kartlegge Oslos skjulte dyreliv, løfte det frem og gjøre det synlig for almenheten. Vår drøm er at gatene som tegner enkelte, utvalgte dyr en gang i fremtiden kan bli markert med forskjellige farger, slik at man for eksempel ved å følge en blå strek i fortauskanten kan vandre rundt en elefant (forutsatt at et slikt dyr virkelig finnes i hovedstaden vår).

Tor Åge Bringsværd
Generalsekretær

PS
Vi ønsker nye kartozoologer velkomne. Opptaksvilkårene står å lese på vår hjemmeside – og burde ikke være til å misforstå (selv om mange merkelig nok gjør det).

@

Fra et intervju med en avis i Skottland (som i parentes bemerket er en av foreningens prioriterte misjonsmarker):

Hva tror du grunnen er til at kartozoologi appellerer til folk?

Vi er som trær, vi er fulle av årringer: Inne i hos finnes fremdeles alle dem vi har vært: Femåringen, tiåringen, tyveåringen, førtiåringen osv De finnes der inne alle sammen, godt skjult bak skjegg og beskyttende fettlag. Særlig viktig er det å holde kontakten med den minste i oss, det barnet vi en gang var. (For uten røtter, dør treet…)

Barn og lek hører sammen. Alle husker vel hvordan de kunne ligge om kvelden og finne figurer i tapetet, eller i kvistmerkene i et planketak? Eller hvordan man kunne tygge ut dyrelignede skikkelser når man spiste flatbrød og knekkebrød? Kartozoologi er noe av det samme. Det er en lek med former. Og som kartozoologiens "oppfinner" må jeg tilstå at lik alle virkelige gode ideer, så kom også denne alldeles tilfeldig. (Tilfeldighetene er våre venner) For meg er det en dobbelt hyggelig lek, siden jeg også er utrolig glad i dyr… At denne leken også skulle appelere til andre voksne barn, var jeg aldri i tvil om – for heldigvis finnes de… Men det tok faktisk tredve år før jeg fikk virkelige lekekamerater. Og nå virker det som om det endelig er gått hull på byllen, eller rettere sagt at tiden endelig er moden! Kanskje det kommer av at dagens ungdom (og en del eldre) ikke lenger har det så travelt med å være voksne på den dumme, gammeldagse måten, men at vi endelig forstår at det å leke ikke bare er noe om hører barndommen til, men er en viktig del av det å være et levende menneske? Jo, det er nok det det kommer av…

Hva tenker du om kartozoologiens utvikling de siste 12 måneder?

Jeg er glad for at denne leken endelig ble tatt på alvor (for all lek er alvorlig). Og jeg er glad fordi jeg har funnet to så utmerkede lekekamerater. Vi har en flat organisasjon, så vi er tre likeverdige generalsekretærer. Og alle medlemmer blir automatisk styremedlemmer. Med andre ord: en sunn, anarkistisk modell.

Hva er planene for kartozoologiens fremtid – har kartozoologi et internasjonalt potensiale?

Jeg ser frem til den første internasjonale kongress i 2014 – for eksempel i Edinburgh. Og håper at skotske kartozoologer kan ta et initiativ i den anledning. Bl.a. haster det med å danne en arrangementskomité…