Kartozoologi n. Studiet av dyr hvis omriss fremtrer paradigmatisk i gatebildet i bykart, særlig med hensyn til fysiske tegn på dyrenes tilstedeværelse i det korresponderende terreng.

Men hvor er elefanten?

Det begynte en dag i mars måned 1974, sånn ca. 7000 fot over Nordsjøen. Jeg var på vei til Island i en Boeing 727-maskin fra Icelandaír Flugfelag, stirret sløvt ned i en turistbrosjyre for Reykjavik og lette på kartet etter hotellet jeg skulle bo på - og så plutselig spratt det en diger fisk rett i fjeset på meg! Sagt på en litt mer forståelig måte: Gatemønstret tegnet en fisk - med et stort, klart øye. Jeg sjekket straks flere andre kart - på noen var fisken synlig og i fin form, på andre var den nærmest blind! Samme ettermiddag besøkte jeg den. Gikk rundt den. Fotograferte den fra alle vinkler. Snakket med folk som bodde på den. Og skrev noen dager senere dokumentar-novellen "Den store fisken i Reykjavik". Da jeg publiserte den i Gateavisa (som på 70-tallet var et naturlig sted å trykke slike ting), oppfordret jeg samtidig leserne til å lete på sine egne kart (gjerne over hjemstedet) etter andre dyr, fugler og fisker. Og bare snaue 28 år senere - i det glade 2003 - var vi blitt såpass mange entusiaster (dvs. tre) at vi med frimodighet kunne stifte Norsk Kartozoologisk Forening. Foreningens oppgave er å kartlegge vårt skjulte dyreliv, løfte det frem og gjøre det synlig for almenheten. Vår drøm er at gatene som tegner enkelte, utvalgte dyr en gang i fremtiden kan bli markert med forskjellige farger, slik at man for eksempel ved å følge en gul strek i fortauskanten kan vandre rundt en terrier på Oslos vestkant - eller følge en grønn strek i asfalten rundt den vakre Grenlandshjorten i Skien, f.eks. som en familieutflukt medbringende picnickurv og lettbrus. Det er vår overbevisning at mennesker som gir seg hen til kartozoologi vil oppleve sine omgivelser med nye og forfjamsete øyne. Selv et hjemsted du trodde du kjente ut og inn vil kunne erfares på en helt ny måte. Og for alle som vil dra på storbyferie med barn og barnslige voksne, er kartozoologien en innlysende inngang til spennende og helt uventede opplevelser. Det hele begynner faktisk allerede før selve reisen, med hele familien rundt utbrettet kart og hvor man hjelper hverandre med å finne et passende dyr, hjelper hverandre med å se hvordan gatene plutselig kan bli til labber og horn - og når man så endelig reiser, og kommer frem til bestemmelsesstedet, begir man seg på kartozoologisk ekspedisjon, vandrer rundt dyret sitt - tar bilder av det, gjør små skisser, drikker kanskje kaffe på maven av dyret, kjøper muligens en lokal avis under haken. I det hele tatt.

Og hva har så disse relativt luftige betraktninger å gjøre på baksiden av et ellers nøkternt og vitenskapelig magasin?
     Jeg tror lek er viktig.
     Jeg tror fantasi er alle gode egenskapers mor.
     Jeg tror evnen og lysten til å se nye sammenhenger er nødvendig for alt nybrottsarbeid innen ethvert forskningsfelt.
     Jeg tror: Uten fantasi - ingen tanke.
     Kanskje Norge ville vært tjent med å innføre kartozoologi som valgfag i den videregående skolen?
     Og den som vil vite mer kan besøke vår hjemmeside. www.kartozoologi.no.

Tor Åge Bringsværd
Generalsekretær

Tilbake til 2005