Forbønn på blå resept
UNDER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON var det mange mennesker som søkte tilflukt i gammel overtro og magi. Den nye tiden ble for voldsom å ta inn over seg. Avstanden mellom hva vitenskapen forsto og det "vanlige folk" trodde vokste til et gap. Et sluk som for eksempel litteraturen forsøkte å fylle igjen med en oppblomstring av "gotiske" fortellinger om spøkelser og uhyrer. Besvergelser og svart magi gikk i folks fantasi i ett med boblende reagensrør og elektriske eksperimenter. Dr. Frankenstein overtok den rollen Faust tidligere hadde hatt. Myten om den gale vitenskapsmann begynte langsomt å ta form.
DEN ANDRE HALVDEL AV FORRIGE ÅRHUNDRE har mye til felles med tiden rundt den industrielle revolusjon. Utviklingen innen de fleste vitenskaper gjorde et kraftig rykk. Igjen fikk vi gap mellom forskningens verden og "vanlige" menneskers dagligliv, og enda en gang ble dette gapet forsøkt fylt med all slags overtro. Nå har vi bak oss flere tiår med askekok, varme hender og dinglende krystaller - og verre og verre ser det ut til å bli. Hollywood sørget for at forestillingen om "den gale vitenskapsmann" ble allemannseie - og ukebladene har tatt seg av repetisjonen og etterarbeidet. Men fryktet er han ikke lenger. Han er mer en livsfjern tulling - en som foreslår "skrivebordsløsninger".
VERST ER DET NATURLIGVIS GÅTT UT OVER LEGENE. Nedvurderingen av akademiske utdannelse har samlet seg i dette ene ordet: Skolemedisin. Gradvis har vi vært vitne til hvordan et helt folk har begynt å rakke ned på leger, som ikke har tid til å snakke med noen og ikke skjønner at eksotiske urter fra Kina og varme hender er langt å foretrekke fremfor apotekpiller med helt sikkert skadelige bivirkninger. Langt inn på Stortinget sitter det mennesker som med stjerner i øynene forteller om sine vidunderlige opplevelser med såkalt "alternativ medisin". For kvakksalverloven er død og begravet, og det er fritt fram. I fjor fikk det hele til og med et slags universitetsstempel, og alle som har et halleluja å rope, er blitt bedt om å rope det så høyt at man hører det i Tromsø, for der har de fått øremerkede midler.
TOLERANSE KAN OGSÅ VÆRE ET ANNET ORD FOR FEIGHET. For vi
har latt det skje. Vi har latt ugresset få vokse fritt og uten å
bry oss. De få som har prøvd å luke, er raskt blitt
karakterisert som gammeldagse og autoritære, uvillige til å
tenke nytt og uten evne til å "åpne seg" (for slik
heter det på dagens nyreligiøse språk). I år
etter år har ukebladene solgt sine solskinnsløgner. Hver
jævla uke har vi lest om vindunderkurer. Og det er antagelig for
sent å snakke fornuft. Men fronten har flyttet seg - og nå
bør vi være litt mer våkne. Hva snakker jeg om? Jeg
snakker for eksempel om Dagbladet. Som hver eneste dag har en hel
side med annonser om synske mennesker og spådamer! I tv-programmer
slipper også slike til - helt uten motforestillinger. Ingen spør
dem når de sist vant i tipping. Samarbeider ikke også politiet
med enkelte av dem? Men la oss ikke fekte vilt omkring oss, la oss nøye
oss med å spørre Dagbladet om hva de mener om saken.
Hvilken unnskyldning har de der i huset? Tror de på slikt? Men kanskje
de bare ser på det som en morsom lek. Omtrent som astrologi. I dag
er det som kjent nesten ingen som vet noe om astronomi, men alle vet hvilket
stjernetegn de er født under. Også her har vi vært
altfor tolerante - eller altfor feige.
Hva blir det neste? Kanskje de gamle forsøkene
på å lage gull snart tar seg opp igjen, med alkymi-stipend
og i nært samarbeid med Norges Bank? Eller hvorfor skulle man ikke
kunne få forbønn på blå resept og fast helbredelsespredikant?