"People often ask me why I write about dogs. Because I think they’re minor angels. They give us full love, full forgiveness, and they’re funny. What better definition of an angel is there?"
– Jonathan Carroll

Hundens språk

Jeg kjenner ingen skapning – mennesket medregnet – som har et så forunderlig og meningsladet språk som hunden. Hvem andre kan bare med et blikk eller et rompevrikk gi et så presist uttrykk for kompliserte følelser som toleranse, respekt, kjærlighet, trofasthet – for ikke å snakke om en fullstendig sprellende livsglede? Mens vi mennesker er avhengige av adverber og adjektiver, som alle er til å misforstå – særlig i møte med folk fra andre land og kulturer – griper den firbente til sitt suverene "esperanto" av nøyaktige, nyanserte og ordløse signaler, som umiddelbart forstås av andre hunder hvor som helst på hele kloden. Og hunder bruker ikke disse signalene bare i samtale med egne artsfrender, de bruker dem like gjerne overfor oss mennesker – og det virker som om de tar det som en selvfølge at vi skal forstå hva de mener. Men så enkelt er det ikke. For selv om det er smigrende at noen tror så godt om oss, så må alle språk naturligvis læres. Derfor gis det hvert år ut flere nyttige bøker om emnet, vi kan gå på diverse kurs – men det mest hyggelige er selvfølgelig å skaffe seg sin egen firbente privatlærer. Min heter Sheba og er en flatcoated retriever.

Hunder snakker både med lyder og kroppsspråk. Det er vanlig å dele signalene deres inn i to hovedgrupper: dominante og dempende. De førstnevnte (stirre, flekke tenner, heve halen, rette ørene fremover osv.) brukes for å hevde rettigheter og markere seg. De siste (slikke seg rundt munnen, vike med blikket, gjespe, klø seg osv.) har til hensikt å unngå eller forebygge konflikter. Et dominant signal besvares ofte med et dempende signal, mens et dempende signal gjerne besvares med et annet dempende signal. For i motsetning til oss mennesker, virker det faktisk som om hunder stort sett er fredselskende skapninger.
     "Men fredselskende og fredselskende," sier Sheba under skrivebordet. "Hvis du ser en hund som logrer, trenger det jo slett ikke å bety at den vil klappes!"
     "Neivel?"
     "Logring betyr bare at vi er oppmerksomme på et eller annet," sier Sheba. "Vi blir ivrige, ikke sant. For det blir vi jo ofte. Men vil du vite hvordan vi egentlig har det, må du se på hele hunden! Hvis den for eksempel logrer sakte, og ørene står rett fremover, er den ennå ikke sikker på om det er venn eller fiende som kommer. En hund kan nemlig føle seg truet av signaler dere mennesker ikke tenker over."
     "Som for eksempel?"
      "Tja … hvis du smiler – dvs. viser tenner, eller stirrer den rett inn i øynene … eller går raskt rett mot den. Eller hvis du bøyer deg over den og legger hånden på hodet og nakken dens … " Jeg ser at Sheba grøsser ved tanken på å få en fremmed hånd over hodet på den måten. "En hund skal helst klappes i munnviken eller på brystet," mumler dyret.
     "Men hvordan skal vi vise at vi vil være venner?" sier jeg.
      "Hunder går aldri rett mot hverandre –  de går i en bue," svarer Sheba. "Det burde dere også gjøre!  Og hvis dere virkelig vil snakke hundespråk med oss, kan dere passe på å gå sakte, flytte blikket vekk fra hundens øyne, kanskje gjespe, strekke dere, vende hodet til siden – og hvorfor ikke myse litt?"
     "Hjelper det?"
     "Alt blir straks utrolig mye hyggeligere," sier Sheba alvorlig, og velter papirkurven min for å se om den skulle inneholde noe interessant, for eksempel en epleskrott..

Mange tror at bjeffende hund betyr sinna bikkje. Men Sheba har lært meg at når en hund bjeffer så er det som regel bare for å si fra til de andre medlemmene av flokken at noe er på ferde. Den varsler at noen nærmer seg, eller melder at et flokkmedlem kommer tilbake (for eksempel fra kontoret).
     "Noen hunder bjeffer også for å få oppmerksomhet hvis de føler seg oversett," sier Sheba og legger hodet på låret mitt. For i dag er ikke papirkurven noe morsom i det hele tatt og lovet jeg ikke at vi skulle gå en tur etter lunsj?

Knurring er et klart signal om at hunden føler seg truet. Men noen hunder lager også en brummende koselyd som minner om knurring. Shebas koselyd er mer som en snorking, og da er det lett å se på henne at hun er helt avslappet og nesten salig.

Langt vanskeligere er det å tolke uling. Når resten av flokken drar av gårde uten at den får være med, er det en del hunder som føler seg veldig ensomme. Men uling kan også bety minst 240 andre ting. Sheba for eksempel … hun uler når jeg spiller piano. Ikke så mye nå lenger. Men da hun var liten, brukte hun å legge seg like i nærheten og ule i vei hver gang jeg spilte mine enkle glansnumre i F-dur (som er den eneste dur jeg kan). For eksempel pleide Love Me Tender alltid å fremkalle de merkeligste lyder.
      Først trodde jeg det var en ren demonstrasjon.
      Men der tok jeg feil.
      "Dummen," sa hun – en gang det virket som om jeg begynte å ta meg virkelig nær av det. "Det er jo bare for moro skyld! Jeg synger med fordi jeg liker det! Spill mer!"
      Og så spilte og ulte vi Love Me Tender et par ganger til.

Tor Åge Bringsværd

Hvis du vil lese mer om Sheba (som dessverre døde fra oss 24. august 05)

Tilbake til 2005