PETER Ved Peter Haars bortgang har Norge mistet en betydelig intellektuell kraft og en av sine mest spennende billedkunstnere. Jeg tror ingen nålevende grafisk designer har betydd mer for forståelsen av hva som er en god illustrasjon, et godt bokomslag, enn Peter Haars. Og knapt noen har betydd mer for utviklingen til så mange norske illustratører. Gjennom sitt virke som art director – først på Pax og siden på Gyldendal, og sine mange år som professor for Grafisk Design, både i Oslo og i Bergen – har en hel eller halvannen generasjon vært preget av ham – og har vært nødt til å ta stilling til det han sa og sto for. Jeg er preget av ham, jeg også. Det er nesten ingen annen jeg har lånt så mange gode ideer, tanker og meninger fra som fra Peter. I snart førti år har vi spist lunsj sammen hver eneste tirsdag (så sant vi var friske og i landet) – og samtalt om bilder, om bøker, om Brecht, men mest om film og den politiske venstresidens triste historie og sørgelige utvikling. En tirsdagslunsj med Peter kunne ofte være som et springbrett og en trampoline – og helt uten sikkerhetsnett. Peter så nemlig enhver samtale som en unik mulighet til utveksling av viktig informasjon og en gylden anledning til å få føre seg selv, sin samtalepartner og helst også verden for øvrig et lite skritt fremover. Peter likte ikke å prate. Han likte å snakke om noe. Men det han søkte var ikke enetalen, men en fruktbar og uventet dialog. Jeg tror ikke jeg vet om noen som til de grader kunne bli så henrykt over å få lov til å komme på andre tanker, dvs. bli tilført en ny synsvinkel på et eller annet – og som samtidig var så ufattelig trofast mot sine gjennomtenkte meninger. For meg var han en stor og uerstattelig inspirator. Og et av de menneskene jeg har vært aller mest glad i. Tirsdagene blir aldri de samme heretter. Tor Åge Bringsværd |