Hva var det du falt for ved boligen før du flyttet inn og hvor lenge er det siden?
Det er et umulig spørsmål. Hvorfor blir man forelsket? Vi bare ble det. Både Else og jeg. Det er vel en 13-14 år siden nå. Vi hadde lenge tenkt på å flytte ut av Oslo-sentrum. Særlig fordi vi hadde en liten datter som snart skulle begynne på skolen og fortjente en skolevei med litt færre biler og litt mindre eksos. Vi ville flytte på landet. Men ikke for mye landet heller! Vi lette etter noe så unorsk som en landsby. Og fant Hølen!

Hva var avgjørende for boligvalget?
Stort, gammel hus med liten skriverstue og fire mål frodig have – og til under halvparten av den pris vi ville måtte betale i Oslo. Dessuten: Fem minutter å gå til skolen, tre minutter til et lite postkontor, og fem minutter til holdeplass for toget. Nærmat på skrå over gaten. Og ellers: skog, liten elv og åpent åkerlandskap utenfor de fleste vinduer.

Hva setter du særlig pris på i dag?
Miljøet. Menneskene som bor her. Landsbyen vår er rett og slett et trygt og hyggelig sted – og et eldorado for barn. Og når barn har det bra, pleier foreldre å ha det bra, de også. Ikke sant?

Hvor oppholder du deg mest?
I hovedhuset sitter jeg nok mest på kjøkkenet. Ikke bare fordi jeg er glad i mat, men vi har et langbord som virker samlende – i hvert fall på meg. Ellers bor jeg nok mest i "det lille huset" – for jeg er så priviligert at jeg har en egen tre roms skrivestue, som er et rent kaos av bøker og trivelig tull og tøys, og alt slikt som jeg ikke har hjerte til å kaste...

Hva legger du mest vekt på når du innreder?
I hovedhuset er vi jo flere som skal ha minst tre ord med i laget, så der håper jeg man oppfatter meg som et kompromissets mann. Men i skrivestuen gjør jeg som jeg vil... Og her har jeg bare to grunnregler: 1) Er det mulig? 2) Vil jeg på denne måten få mer plass til bøker og papirer?

Ommøblerer du ofte?
Nei. Men der har nok min kone det mer travelt enn jeg. Else har alltid tusen drømmer og prosjekter. Og jeg kan aldri være helt sikker på hvor sofaen og stolene står. Hun har dessuten god smak, så bare jeg får vent meg til tanken, så må jeg innrømme at hun som regel har rett. I skrivestuen går det mer rolig for seg. Bortsett fra at jeg har en hund som tømmer papirkurven så ofte den har anledning, og slik sørger for at gulvene alltid ser litt "nye" og annerledes ut.

Hva var det siste du anskaffet til boligen?
Bredbånd og en ny ostehøvel.

Hva kommer aldri innenfor dørstokken hos deg?
En elefant. Og det er egentlig litt trist. For elefanter er ålreite dyr.

Har du en boligdrøm som du ikke har fått oppfylt med det stedet du bor i dag?
Nei. Og det er jeg både glad og takknemlig for. Men det er klart … et lite tårn med vridd spir, og med luftig frokostplass, ville jeg jo ikke ha sagt direkte nei til. Så fremt jeg slapp å flytte. For det måtte stått akkurat her. På Sandengen. I Hølen.

Tilbake til 2005 | Tilbake til Rusk