Jeg ser på billedboken som en av de mest spennende kunst- og litteraturformer i vår tid og håper den før eller siden vil få den samme seriøse oppmerksomhet som tegneserien heldigvis har fått de siste tiårene..Som oversetter har det derfor falt meg naturlig å konsentrere meg nettopp om billedbøker, og her er det uten tvil arbeidet med to svenske bokserier som har gitt meg den største oversettergleden: Bøkene om Ludde og bøkene om Albert Åberg. To figurer jeg er utrolig stolt over å være en slags norsk onkel for! Når det gjelder Albert, må jeg også ta på meg ansvaret for navnet hans. På svensk heter han ikke Albert Åberg, men Alfons Åberg. Mulig at dette går greit i Sverige – særlig hvis gutten har en fransk innvandrer som far, men det har han jo ikke. Alle vi som har vokst opp med Detektivmagasinet og Knut Gribb, vet at "alfons" rett og slett er et synonym for "hallik". Og noe slikt ville jeg ikke at han skulle ha hengende ved seg. Så da Cappelen ba meg oversette bøkene, satte jeg som betingelse at jeg fikk forandre navnet hans. En oversetterpraksis jeg ellers ikke er glad i – for å si det mildt. Men her i Norge heter han nå Albert, og det tror jeg han er godt fornøyd med. Så når barne-tv sender tegnefilmene om ham, er det altså min skyld at Sveriges Radio har måttet lage en egen animert intro for norske seere – og det er jeg faktisk litt stolt av |