Åpningstale for Oslo Middelalderfestival
i Bjørvika 3. september 2005
En
middelalderfestival – er ikke det veldig nostalgisk? Jo. Akkurat. Og heldigvis.
Nostalgisk. Men ikke i fremmedordbokens nedlatende betydning av
ordet, dvs som noe nærmest “syklig”. For meg betyr ordet nostalgisk
at man setter pris på fortiden, interesser seg for andre tider
enn den man selv tilfeldigvis er dumpet inn i – og at man er genuint nysgjerrig
på hvordan det må ha vært å leve en gang for lenge siden. Så nysgjerrig
at man faktisk synes det er morsomt å leke at man faktisk gjør
det – leke at man noen timer eller dager virkelig lever i en helt
annen tid, og at man er en ganske annen enn seg selv. Kanskje er det bare
nostalgikere som burde bli historikere, for at ikke alt skal drukne
i statistikk og kongerekker, men smake mer av innlevelse og lukte litt
mer av kristenmanns blod ...
Men blir ikke dette veldig romantisk? Jo. Nemlig. Veldig akkurat det også! Dette er med andre ord en festival for mennesker som synes det er helt greit å være både nostalgiske og romantiske. Og det er vel fint?
Så får vi heller tåle at enkelte også er på nippet til å kalle oss sentimentale – for å bruke enda et av den moderne verdens fyord . Men ønsker vi å slå tilbake, kan vi svare at sentimentalt – det er et ord folk bruker når de er redde for sine følelser. Og det er det vel ikke noen grunn til å være …
Jeg innrømmer altså at jeg er nostalgisk, romantisk og gjerne sentimental. Ja, jeg innrømmer til og med at jeg liker å drømme!
Man har hvisket meg i telefonen at årets middelalderfestival skal ha barna i fokus. Så istedet for å utveksle de vanlige selvfølgeligheter om middelalderen, ridderkamper og gjøglere – for vi som er her vet jo likevel at alt dette er viktig og spennende, ellers ville vi ikke vært her – men la oss i stedet ved denne åpningen snakke litt generelt om drøm – og om fantasi...
Men la oss aller først høre hva Ole Brumm har å si om saken:
“Sprett er lur,” sa Brumm tankefullt.
>“Ja, “ sa Nøff, “Sprett er lur.”
“Og han har et godt hode,” sa Brumm.
“Ja, “ sa Nøff. “Sprett har et godt hode.”
Så var det stille en lang stund.
“Det er kanskje derfor, “sa Brumm ,”at han aldri forstår noe som helst.”
Sprett er nemlig en kanin som mener at ting skal være nyttige – at de absolutt og på død og liv må kunne brukes til noe (og helst med en gang). Trenger vi egetlig en slik festival som dette? hører jeg ham mumle et sted i buskene. Han er med andre ord en veldig snusfornuftig kanin. En sånn som verden dessverre har altfor mange av. Og la meg like godt innrømme det – i denne saken stiller jeg meg hundre prosent på bjørnens og grisens side: Også jeg misliker ordet “nyttig”. I mine ører er “nyttig” et falskt ord. Det later som om det er en klok ugle, men egentlig er det en forkledd slange med kunstige vinger. “Og hva skal du med den, da?” eller “Men har du noe bruk for det, da?” eller “Er dette pensum, lærer? Trenger vi å kunne dette? Er dette noe vi kan få til eksamen?”
Slik snakker snusfornuften og en misforstått funksjonalisme. Stort lenger bort fra Askeladden er det ikke mulig å komme! Ingenting av det jeg sier her i dag vil altså forhåpentligvis være “nyttig”.
Hør: Allerede de tidligste jakt- og fangstfolk laget sine våpen og redskaper så gode, presise og effektive som mulig. Det måtte de for å overleve. Men de gikk snart et skritt videre. Det varte ikke lenge før de også ønsket å gjøre våpnene og redskapene så vakre som mulig. Unødvendig vakre?
Denne irrasjonelle trangen til skjønnhet – for skjønnhetens egen skyld – er en av bærebjelkene i den menneskelige sivilisasjon. Den er et av de ytterst få særtrekk vi kan vise til hvis vi tvinges til å gå en slags grenseoppgang mot resten av dyreriket.
Vi kan like det eller ikke like det, men: Hva skiller mennesket fra de andre dyrene? Svar: Trangen til å lage kruseduller i margen.
Og her på denne festivalen vil vi – helt sikkert – kunne finne riktig mange av dem!
Det blir av mange ansett som dumt, ja, bent frem farlig å drømme. Det kalles virkelighetsflukt, og “virkelighetsflukt” er naturligvis et negativt ladet ord. På den annen side er det vel like skummelt å la være å drømme? Er det noe krusedullene i margen kan hjelpe oss til, så er det til å forstå både vår hverdag og våre drømmer. Hvem vet om ikke et par timer på en nostalgisk og romantisk middelalderfestival bent frem kan hjelpe oss til bedre å forstå hva det er å være menneske?
Et gammelt indiansk ordspråk sier at det er to grunnleggende verdier vi bør gi videre til våre barn. Den ene er røtter, den andre er vinger>.
Middelalderfestivalen prøver å gi dem begge!