Stella Polaris er godt for hjertet
Teater er å ligne med et veldig tre. Røttene ligger dypt i regndans og gamle fruktbarhetsritualer – i en halvglemt mytisk kalender, folkelige festdager og i middelalderens karneval. Men i vår tid er forbindelsen til disse røttene stort sett kuttet over, og treet bærer lite frukt. Skuespilleren er ingen frittgående gjøgler lenger, men en halvkommunal kulturarbeider med rett til feriepenger. Vi har fått gravalvorlige teaterskoler hvor ingen lærer å gå på stylter, holde tre baller i luften eller puste ild. I dag får de fleste mennesker sine teatrale opplevelser gjennom film og tv. De som søker "personlig kontakt" er henvist til store og altfor dyre kulturstuer, som er så digre at man må bruke kikkert for å se det som foregår på scenen – og der nede har man (når renter og avdrag er betalt) ofte ikke råd til å vise frem annet enn to mann og en koffert.
Men likevel er det håp! STELLA POLARIS er et fyrtårn, ikke bare i norsk, men i nordisk teater – og så lenge denne lykten lyser, er det fremdeles mulig å finne veien gjennom tom materialisme og intellektuell tåkeprat. For midt i en kald teknotid hører vi plutselig lyden av et trekkspill og en sang med merkelige ord – og går vi nærmere møter vi kanskje en drage, en bestefar med bar overkropp eller ryttere på magiske hester! STELLA POLARIS trekker oss inn i en mytisk og poetisk verden. Gruppen ønsker et levende og åpent samfunn, derfor formidler de like gjerne internasjonal som nasjonal kultur. Vi har dem midt i blant oss – en teatertrupp som ønsker å videreføre en tusen år gammel gjøglertradisjon, som ønsker å møte mennesker der de finnes – på gater og torg. Og la oss slå fast: Myter og eventyr kan aldri bli uaktuelle. For de handler ikke bare om den gang og den tid. De kan like gjerne fortelle om hver gang og all tid – og de hjelper oss med de store og vanskelige tingene i tilværelsen: Det at vi eldes... det at vi elsker... det at vi skal dø. Alle de spørsmål som verdens maktmennesker og deres beundrere idag skryter av at de ikke har tid til å bry seg om. Men som STELLA POLARIS drøfter med oss, gang på gang – i forestilling etter sprell levende forestilling.
Vestfold fylke (og resten av landet!) er heldig som har et slikt teatralt og poetisk pustehull – og en slik varm råk i vår pengekåte istid!
Tor Åge Bringsværd
Klikk her hvis du vil vite mer om Stella Polaris