Hølen er blitt fattigere Lørdag 26. februar ble Hølen – ja, hele Vestby – fattigere. Kommunens suverent vakreste tre – det gigantiske og mange hundre år gamle lønnetreet i Bruerbakken – ble felt. Uten at det hverken var synlig sykt eller til sjenanse – men siden vi alle har en trang til å rettferdiggjøre selv de mest tvilsomme av våre gjerninger, vil nok de ivrige motorsagerne prøve å antyde det motsatte. Men uventet var det i det minste – og ganske plutselig. Det kan vi i hvert fall være enige om? Det er ikke min hensikt å polemisere mot grunneier. Han er – slik reglene for tiden lyder – i sin fulle rett til å sage ned hva hjertet hans lyster, og vi andre kan bare holde kjeft. Spørsmålet er bare om ikke tiden snart er moden for å endre disse spillereglene. For et tre kan nemlig også være allemanns-eie. Fordi det er et helt spesielt tre, som er med på å gi omgivelsene en spesiell karakter, kan det – på en måte – tilhøre fellesskapet. Og hvis man feller det, endrer man hele kulturlandskapet. Treet i Bruerbakken var et slikt tre. Og Hølen har mistet en stor flik av sin sjel. Dette er som sagt ikke ment som en polemikk, eller et angrep på noen som helst, for enhver får gjøre som han har rett og samvittighet til. Men jeg sender spørsmålet videre til kulturkontoret i kommunen: Burde ikke også trær fredes – på samme måte som gamle hus? Burde man ikke snarest mulig gå en runde i Son, Hvitsten og Hølen og sørge for at en slik hendelse som den vi hadde sist lørdag ikke gjentar seg? Det har bestandig undret meg at ikke alle er glade i trær. Her i Hølen har vi de siste årene mistet så mange slike "alderstegn" at vi snart står i fare for å minne om et nytt boligfelt. Før i tiden var blåveis og paradishopping de første antydninger av vår, men det er lenge siden. I dag er det sikreste vårtegnet lyden av motorsag. – Tor Åge Bringsværd |