Øynene følger henne. Ut av restauranten, bortover fortauet, inn på bussen. Prøver å klistre seg til kåpen hennes. Hun børster dem bort. De spretter som klinkekuler rundt bena hennes. Vil trampe på dem. Men her skal hun av. Løper i nysnø. Øynene ruller etter henne, vokser til to digre snøballer. Løper midt i gaten. Biler tuter. Syklister faller om kull. Snøballene er digre som telefonkiosker. Endelig hjemme.Mørkt i porten. Men våger ikke å tenne lyset.Her sover øynene fra igår og alle andre dager. Helt siden folkeskolen. Vil ikke vekke dem.Lister seg forbi. Det knaser under støvlettene. Løper opp trappen. Smekker døren. Kler seg naken.Vasker håret om og om igjen. For å slippe å se. Slippe å høre. Alle de blinde, unge mennene som går og slår pikken mot husveggen etter at det er blitt mørkt. |