Det er et stort prosjekt, og det er vanskelig å holde det hemmelig. Men vi har strenge taushetsløfter, og nye deltakere må anbefales av minst to av de eldre.Hva er det vi håper? Vi tror at alt vil gå lettere, raskere og mer fornuftig for seg den dagen vårt arbeid endelig er fullført. Det er derfor vi hilser hverandre slik vi gjør, griper hverandre om tommelen etter tur.Og når en ordensbror eller ordenssøster møter et menneske han/hun tror kanskje er en annen bror/søster (men sikker er man jo aldri),sier en bare (liksom tilfeldig): "Er den ikke løs snart?"Og hvis den andre da tegner en O med pekefinger og tommel på venstre hånd og raskt og diskre plasserer høyre hånds pekefinger i O-en, samtidig som han/hun hvisker: "Jo, nå er den straks ute" - da vet man hvor man har hverandre. Det finnes dem som arbeider på prosjektet som heltidsansatte, men de fleste av brødrene og søstrene har annet virke ved siden av og må således gi av sin fritid. I praksis betyr dette at man deltar i innsamlingen av midler til driften, gjennom kronerulling, kakelotterier, bingoaftener osv. For de færreste bor naturligvis i nærheten av selve utgravningsområdet. Men det er enhver bror og søsters drøm å kunne valfarte dit, slik at man i det minste en eneste dag av sitt liv fikk lov til å benytte de tradisjonsrike spader og hakker.(Vi unngår moderne hjelpemidler som gravemaskiner og bulldozere. Vi tror det er Vår Frues mening at det hele skal utføres med håndkraft. Dette kan synes som en selvmotsigelse, men er egentlig fullstendig logisk og har for oss dessuten en dyp symbolsk mening. Amen.) Vi snakker ofte om fremtiden. Vi sier: "For våre barn vil alt gå mye fortere. For da vil den være ute. Og man trenger ikke å vente på noen ting lenger!" Dette synger vi om også. Vi synger om Den himmelske finger. Den som sitter fast i skaperverket. Den vi -

(- mer rakk han ikke å si, skriver Herr Babaluba i dagboken. Mer rakk ikke den ulykkelige, fillete og støvete, utmagrede vandringsmannen å fortelle meg før han døde i armene mine. På den store sandsletten.To kilometer utenfor byen Y. Siden prøvde jeg forgjeves å finne ut hvem han var og hvor han hørte hjemme. Men ingen kan - eller vil - hjelpe meg.)

Neste

Tilbake til hovedsiden for "IOGFORSEG"