Lilletrollet manus

Lilletrollet

et syngespill av Tor Åge Bringsværd
Med musikk av Øyvind Denstad

Skrevet spesielt med sikte på en
urpremiere i Hølen sen-sommeren 1999

1. Akt (gå til 2. akt)

En kort overtyre (max halvannet minutt)

Deretter:

I mørket – uten av vi ser de to som snakker, og mens musikken ligger under)

Skummel stemme over høyttaler:
Hvem er det som tramper på mi bru?

Bukken Bruse: (over en annen høyttaler)
Det er Den store bukken Bruse som skal til Gjølstad og gjøre seg fet!

Den skumle høyttalerstemmen:
Nå kommer jeg og tar deg!

Bukken Bruse:
Ja, bare kom igjen, du!

Kontentum: 1) Et smell. 2) Noen roper Au! 3) Et veldig plask.

Samtidig med plasket:

Plutselig og kraftig spot på Jernbanebrua. Der oppe står en kjempestor bukk (flat og utskåret i papp eller tre).

Bukken Bruse: (beveger seg langsomt bortover)
Bææææææ!

Lys slukkes på bukken. (Den er altså bare synlig i et kort, brekende glimt!)

Spot rettes istedet mot Lilletrollet, som står ved kanten av Kulpa og rister vannet av seg.

Lilletrollet:
Dumme geitebukker! Skjønner aldri en spøk! Tullebukker! Skal aldri spise geitost mer så lenge jeg lever!

(vrir vann ut av et lommetørkle - så det skikkelig spruter)

Forteller: (dukker opp et annet sted, vinker til ham med en t-skjorte)
Kom og få på deg noe tørt, Lilletrollet! Ellers blir du forkjølet!

Hele scenen våkner til liv:

Små og store troll danser og beveger seg – vagger omkring. Noen plukker blomster. Andre har en slags "Rusken-aksjon". Noen småtrolljenter står kanskje ute på plattingen midt i Kulpa og leker med rockering? Bruk hodet. Mange muligheter.

Viktig at hele den store scenen myldrer av små og store aktiviteter. Som utporsjoneres slik at de kan fungere som en slags "handlings-bakgrunn" videre utover.

Tilfeldige eksempler:

To trollkjerringer vasker tøy, spenner opp en klessnor som mennene deres er nødt til å stå og holde?

To troll plukker buketter og frir annenhver gang – håpløst, men stadig mer ivrig – til en dollete trolljente som sitter og speiler seg i vannet og egentlig bare tenker på seg selv?

Ting som er nødvendige for å føre handlingen videre:

Onkel Rustibust prøver fiskelykken – men uten å få annet enn to støvler. Den ene får han nå – den andre får han en god stund senere.

Og NB! Lilletrollets mamma og pappa hjelper hverandre å koke grøt. Mamma rører med stor sleiv. Pappa passer bålet.

Trollsang

Sangen følger tett på Fortellers replikk (se ovenfor)

Alle: (synger)
Vi er troll, vi er troll, vi er troll,
i fra innerst og til ytterst, i fra hale og til knoll
er vi T, er vi R, er vi O-L-L
Vi legger oss hver morgen, men vi våkner opp hver kveld
(For)
Vi er troll, vi er troll, vi er troll,
i fra innerst og til ytterst, i fra hale og til knoll
bor i berget det blå, bakom mose og stein
Når vi hyler mot månen, går det gjennom marg og bein!

(Alle setter nesen i været og uler!)

(Deretter fortsetter de å nynne)

Forteller: (til publikum – oppå nynning)
Det har alltid vært troll her nord. Lenge før menneskene kom hit, bodde det troll i skog og fjell. Mange mennesker er redde for troll. De tror troll er slemme. Men troll er som folk flest. Noen er snille og noen er slemme.
(På den andre siden av dammen reiser Nivel seg opp og brøler stygt. Han ser uhyggelig ut!)
Akkurat. Det var deg jeg tenkte på, Nivel.
(Nivel brøler en gang til)
Nivel er Det farlige og Slemme trollet.
(Nivel skal til å brøle en tredje gang, men Forteller vinker ham av)
Takk det greier seg, Nivel. Det holder foreløbig.
(Nivel setter seg ned og spiser på en skinke. Nekter å dele med seg.
Som sagt: noen er snille og noen er slemme. Noen er kloke og noen er
(smiler ertende til Lilletrollet, som nå har fått på seg tørr skjorte)
... ikke fullt så lure.
(rusker ham i håret og skyver ham fra seg. Lilletrollet løper og slutter seg til andre trollunger)

Pappa: (kommer med mer kvist til bålet, roper på lang avstand)
Er grøten snart ferdig, kjerring?

Mamma: (rører som en gal i den digre kjelen og roper tilbake til ham)
Ja, nå har'n begynt å putre litt i hvert fall!

Pappa:
Bare putrer'n? Og du glemmer vel ikke å røre?

Mamma:
Rører til krampa tar meg!

Forteller:
Men det er veldig sjeldent vi mennesker får se dem. For troll vil helst være i fred. Og de synes menneskene bråker så fært med alle maskinene sine. Men dyr og fugler er de venner med…

(NB. Pappa er kommet frem til mamma og grøtgryta. Nå holder de i sleiva begge to, og rører alt de kan.

Men det som mest fanger vår interesse nå, er at vi ser et helt lite opptog av dyrebarn komme inn på scenen: elgkalver, bjørnunger, revunger, grevling, hjort og kanskje til og med gaupe...

Trollungene flokker seg glade omkring dem.)

Morro-å-leke-om-natta-sang

Trollungene:
Fytti katta, så morro, fytti katta!
Løpe barbeint på eng og mark og myr
Vi kan danse hele lange, svarte natta
Leke sisten med alle skogens dyr
Når månen skinner,
da tyter vi frem
Men når mørket svinner,
da skynder vi oss hjem

Dyreungene:
Voff av glede, mjau av fryd,
knurr og hves og brummelyd
Hopp og sprett og lek med meg
Helt til natta går sin vei!

Lilletrollet: (avverger en situasjon hvor det ser ut som om to ulver har lyst til å spise en liten fugl, som flakser skremt med vingene)
Vi er venner og ingen er så kulten
at han spiser kameraten sin med hud og fjær,
hvis ikke han er skrekkelig sulten
... men så sulten tror jeg ingen av oss er!

(Fuglen løper sin vei)

Nivel: (reiser seg igjen, og roper)
Å, jo da!
(krafser i luften med skarpe klør før han setter seg rett ned igjen)

Alle:
Fytti katta, så morro, fytti katta!
Løpe barbeint på eng og mark og myr
Vi kan danse hele lange, svarte natta
Leke sisten med alle – troll og dyr

Trollunger og dyreunger tar hverandre i hendene og danser – i ring og i en lang buktende rekke.

De voksne trollene samler seg (til et kor) og ser på barna. Selv mamma og pappa tar sjansen på å gå fra gryta...

Trollsang 2:

De voksne trollene synger:
Kvinnestemmer: Jeg er månens mørke datter
Mannsstemmer: Jeg er nattens egen sønn
Alle: Vi er det glemte folket – hør vår sang
Vi har munnen full av latter
og i hjertets dype brønn
er det fullt av gamle eventyr: Det var en gang!
Vi ble født i regn og skodde, flasket opp på måneskinn
Vi er ett med alt som puster og er til
Vi er barn av smil og tårer, vi er barn av drøm og vind
Og vi bærer stolt vår hale som vi vil!

(For)
(de gjentar den første trollsangen:)
Vi er troll, vi er troll, vi er troll,
i fra innerst og til ytterst, i fra hale og til knoll
er vi T, er vi R, er vi O-L-L
Vi legger oss hver morgen, men vi våkner opp hver kveld

(For)
Vi er troll, vi er troll, vi er troll,
i fra innerst og til ytterst, i fra hale og til knoll
bor i berget det blå, bakom mose og stein
Når vi hyler mot månen, går det gjennom marg og bein!

(Alle setter nesa i været og uler – slik som forrige gang.

Men aller høyest "uler" mamma!)

Mamma: (styrter tilbake til gryta)
Grøten har brent seg!

Pappa: (vagger etter henne)
Veldig?

Mamma:
Og Lilletrollet må hjem med en gang!
(gir pappa sleiva, for at han skal overta røringen, setter hendene for munnen og gauler:)
Lilletrollet! Nå må du hjem! Det er lyst snart!

Lilletrollet: (roper tilbake)
Bare litt til, da, mamma! For vi har det så morro!

Mamma:
Nei. Kom med en gang! For nå er det snart morgen! Og da vet du hvordan det går!

Lilletrollet:
Jada,jada,jada.
(til publikum – litt oppgitt, geiper det nesten)
Da kommer sola og tar meg.

Forteller: (rusler mot ham)
Du er redd for solen, Lilletrollet?

Lilletrollet:
Alle troll er redde for sola, vel!

(rusler motvillig hjem.

Forteller følger rolig etter.

Også de andre trollungene bryter opp fra leken. Dyrebarna vinker farvel til dem.)

Trollungene:(synger)
Når månen skinner,
da tyter vi frem
Men når mørket svinner,
da skynder vi oss hjem

(de skilles og går hver til sitt, legger seg ned rundt omkring)

Mens Mamma og Pappa gir Lilletrollet kveldsgrøt, står Forteller et stykke borte og forklarer hvem han er...

Forteller: (til publikum)
Lilletrollet og foreldrene hans bor inne i fjellet. De har en hemmelig inngang.
(gjør mimiske bevegelser)
Og den er det jeg leter etter nå....
(huker seg ned og krabber litt)
Heisann, der fant jeg den.... Og nå...
(reiser seg opp og går nærmere de tre som spiser grøt)
... nå er jeg liksom inne i berget, jeg også.
(ny tanke, vender seg til alle kanter og gjør unnskyldende bevegelser)
Unnskyld meg, alle sammen. Men jeg har visst helt glemt å si hvem jeg er. Jeg heter (skuespilleren sier sitt virkelige navn) – og jeg er bedt om å være fortelleren i dette eventyret. Ja, for det er et eventyr. Men det har dere vel skjønt allerede? Og det handler om...
(snur seg og peker rett på Lilletrollet)
... deg!

Lilletrollet: (slipper nesten skje og grøtbolle)
Om MEG?!

Forteller: (nikker)
Mm.

Mamma: (tar fra ham skje og bolle)
Legg deg nå pent i sengen, Lilletrollet.
(får Lilletrollet til å legge seg – og brer over ham – nynner svakt – går over i sang...)

God natt til alle småtroll

Barnekoret:
Svarte natta har tatt slutt,
nå er leken over.
Hver en liten tusseprutt
ligger nå og sover
(For) Den som ikke har gjemt seg nå,
han og hun må evig stå
bli til stein med mose på!

Voksenkoret:
Dagidagen, dagidag.
Stille under fellen!
Sov til klokka er omlag
kvart på syv om kvelden!

Barnekoret og Voksenkoret sammen:
(For) Den som ikke har gjemt seg nå,
han og hun må evig stå
bli til stein med mose på!

Voksenkoret:
Så sov, du lille trollefjært,
min ruskesnusk, min tullebært,
snork i vei mens sola står
som en skremmende brann over åsen vår!

Trollmor:(solo)
For sola er farlig
men her er du trygg
natta er vakker
men dagen er stygg

Barnekoret og Voksenkoret sammen:
For sola er farlig
men her er du trygg
natta er vakker
men dagen er stygg

Lilletrollet:
Hvorfor er det slik? Hvorfor må vi gjemme oss for sola?

Mamma:
Noen sier at vi sprekker og blir til sten hvis den skinner på oss. Andre sier at vi smelter og blir til ingenting.

Lilletrollet:
Det er urettferdig!

Mamma:
Men sånn er det – og sånn har det alltid vært. Og nå må du sove.
(legger barkedynen godt rundt ham og går)

Lilletrollet: (snur seg en annen vei og roper)
Pappa? Pappa!

Pappa: (har vært opptatt med å trille bort kjelen, nå kommer han til)
Hæ? Hm?

Lilletrollet:
Hvorfor er det slik, pappa? Hvorfor kan ikke vi troll være ute i sola slik som alle andre?

Pappa: (ryster på det store rufsete hodet sitt)
Jeg vet ikke. Men sånn er det – og sånn har det alltid vært. Og hvis du ikke sover snart, så orker du ingenting til natten.
(går)

Imens har Nivel listet seg innpå noen smådyr som går og "gresser". Prøver å fange dem. Men de skvetter unna. Han jakter dem – en veldig kort stund – blant publikum. NB. Særlig er det en liten Elgkalv han gjerne vil slå kloa i.Men avbrytes av:

Oppe på jernbanebrua dukker det frem To Hornblåsere (gjerne trompet og saksofon!) og en Vekter (med stav og brennende fakkel). Alle tre har hatter med fjær og flagrende kapper.

Nivel stivner – piper av skrekk – løper bort for seg selv og kaster seg ned med hendene over hodet.

Vekter: (roper)
Natten er omme. Det er morgen. En ny dag kan begynne!

De To Hornblåserne blåser en kort fanfare.

Lilletrollet vrir seg, får ikke sove.

Forteller står og betrakter ham.

Forteller:
Men Lilletrollet får ikke sove. Han tenker på solen. Det store, farlige, varme himmellyset.

Lilletrollet: (i halvsøvne)
Fytti granskogen. Så urettferdig det er!

Forteller:
Han tenker på hvor mye tydeligere alt er om dagen. Farvene er sterkere og vakrere. Det er så pent der ute! Fot det har han sett....Joda, det hender at han lister seg bort til en liten sprekk i fjellveggen og legger øyet tett inntil. Og da ser han... at dyrene løper omkring og leker.
(de små dyreungene leker fremdeles rundt omkring, de har ikke lagt seg ned, slik trollungene har gjort)
Og Lilletrollet vil så gjerne være med han også.
(ser ned på Lilletrollet og ryster trist på hodet)
Men det kan du jo ikke.

Lilletrollet: (våkner og ser på Forteller)
Nei, for da vil jeg kanskje smelte som en snøball - eller eksplodere i tusen biter!

Forteller:
Du verden! I tusen biter?

Lilletrollet:
Og det er urettferdig!

Forteller:
Ja, det må jeg virkelig si!

Urettferdig-sangen

Lilletrollet: Kan noen si, kan noen si
hvorfor er det bare vi

Alle: Hvorfor bare oss?

Lilletrollet: som ikke tåler
solens stråler?
Hvorfor bare vi?

Alle: Hvorfor bare troll og tusser,
hvorfor bare oss?

Alle:
Det er blodig urettferdig, helt på trynet og for teit
det er dumt og kokliko og sårt og trist og gru'lig leit
at når sola skinner, straks forsvinner vi bardus i hus
inn i hvert vårt mørke hull og sitter der som skremte mus

Lilletrollet: Av alle våre venner
av alle som vi kjenner,
hvorfor bare vi?

Alle: Hvorfor bare oss?
Hvorfor bare troll og tusser,
hvorfor bare oss?

Forteller: (sangen er slutt)
Ja... hvorfor er det egentlig slik?

Lilletrollet:
Vet vel ikke jeg!

En flokk dyrebarn har samlet seg i nærheten: (roper i kor)
Lilletrollet! Kom ut og lek med oss, da, Lilletrollet!

Lilletrollet: (roper tilbake)
Kan ikke! Det er for lyst!
(snur seg på maven og vil sove)
Men Fytti granskogen så urettferdig det er!

Forteller:
Lilletrollet tenker på alle skumle eventyr han har hørt... om troll som glemte seg bort og ikke rakk hjem før det var for sent – eller ble lurt av slemme Askeladder... Han tenker på den store steinrøysa nede i lia. "Det er alt som er igjen av stamfaren vår," sier mamma hver gang de går forbi. Og så pleier hun å peke på det som skal ha vært nesen og det som kanskje har vært en hånd...
(hermer etter Lilletrollet)
"Fytti granskogen så urettferdig det er!"

Oppe på jernbanebrua dukker de to Hornblåserne og Vekteren opp igjen.

Vekter: (roper)
Dagen er omme. Det er kveld. En ny natt kan begynne!

De To Hornblåserne blåser en kort fanfare – men annerledes enn isted.

Forteller: (vi ser det han sier)
Neste kveld står Lilletrollet tidlig opp, og han er ute av døren straks solen er gått ned. Han tar seg nesten ikke tid til å knyte sløyfe på halen en gang! For nå vil han ha svar!
(roper)
Hvor skal du hen. Lilletrollet?

Lilletrollet:
Vet ikke. Men det må vel finnes noen her ute som vet noe mer?

Nivel har også kommet på bena igjen. Nå prøver han enda en gang å fange den lille elgkalven – kaster seg etter den, men den hopper lett unna og Nivel deiser brølende i bakken.

På flukt fra Nivel (som har gitt opp jakten) holder elgkalven nesten på å kollidere med Lilletrollet.

Elgkalven:
Skal vi leke sammen?

Lilletrollet:
Ha'kke tid!

Elgkalven: (dilter etter ham)
Jeg slår følge med deg likevel, jeg.

De to løper ned til et sted ved vannkanten hvor trollet Rustibust står og fisker med stang. Han har allerede hatt flere mislykkede (og ganske klønete) kast...

Forteller følger rolig etter dem.

Og bak ham igjen... kommer Nivel vaggende.

Lilletrollet:
Onkel Rustibust, onkel Rustibust!

Rustibust:
Ikke skrik så høyt! Du skremmer støvlene!

Lilletrollet:
Støvlene?

Rustibust:
Har allerede fått to stykker!
(viser dem frem)
For fisk har det jo ikke vært her på årevis.

Lilletrollet:
Passer de?

Rustibust:
Nei! Det er to venstrestøvler.

Lilletrollet:
Bare svar meg på én ting: Hvorfor kan ikke vi troll være ute om dagen, hvorfor blir vi til stein når –

Rustibust:
Men der nappa det igjen! Og nå nappa det skikkelig!
(strever med snella)

Lilletrollet: (gir seg ikke)
Vet du det, onkel Rustibust?

Rustibust: (strever)
Nei - det er - nok - bare - sånn - det er...

Lilletrollet:
Men jeg tenkte du kanskje visste det... for du er vel den eldste her omkring?

(Nivel har sittet på kanten av dammen og fulgt med. Når han ser at Rustibust kanskje har en storfangst blir han ivrig og vil hjelpe)

Rustibust: (andpusten)
Fjomsesøstrene på Gråkammen. De er da mye eldre enn meg!
(stanga hopper og bøyer seg)
Fy fillern som den støvelen spreller!

Lilletrollet: (snur seg og går)
Da spør jeg dem istedet!

(Elgkalven dilter etter)

Bak dem drar Nivel og Rustibust i land en kjempelang... gammel... kloakkledning!

Rustibust:
Men i all verden! Det er jo en gammal kloakkledning, jo!
(snur seg mot publikum)
Er det noen av dere som eier denne her?!

Forteller: (er blitt stående en liten stund for å se hvordan det går)
Skitt fiske!
(vender seg mot publikum, han også)
Men vår venn Lilletrollet – og Elgkalven – har gitt seg i vei mot Gråkammen.
(peker)
Det er der de to Fjomsesøstrene bor.
(vi ser at de to kommer sjanglende... og vi ser også det andre han sier)
Ingen av dem har øyne i hodet. Men de har ett stort et, som de kan holde i hånden – og som de er veldig redde for å miste i bakken, for da er det alltid så vanskelig å finne det igjen! Dette ene øyet har de på deling. Så de må alltid gå tett sammen og holde seg fast i halen på hverandre. Men de bytter om å gå først, så klart.

La-meg-låne-øyet-ditt-sangen

Marta: Jeg heter Marta

Inger: Jeg heter Inger

Begge: En gang hadde vi et øye på hver finger
Ja, det var tider søster: Fryd og gammen!
Nå har vi bare ett som vi har sammen!

Marta: Så gi meg, øyet, søster. Gi meg øyet!
Det er noe som jeg trenger å studere riktig nøye!

Inger: Hiv og hå – ta imot – det er i farta!
Så se opp, take it easy, søster Marta!

Alle de andre: De heter Marta

Marta: Hei!

Alle de andre: De heter Inger

Inger: D'er meg!

Alle de andre: En gang hadde de et øye på hver finger

Begge søstrene: Ja, det var tider søster: Fryd og gammen!

Begge & alle de andre: Nå har de bare ett som de har sammen!

Begge søstrene: (går ned i spagat og med viftende fingre) Oh, yeah!

Nå er Lilletrollet og Elgkalven fremme hos dem.

Lilletrollet:
Hei. Og god natt, begge to!

Inger:
Hvem er det som snakker? La meg se!
(løfter øyet i været og snurrer seg rundt)

Marta:
Nei, la meg!

Inger:
Det er Lilletrollet, jo.

Marta: (river til seg øyet)
Javisst er det Lilletrollet!
(holder øyet helt bort til ham)
Og hva vil du her oppe hos oss to gamle Fjomsesøstre, da?

Lilletrollet:
Spørre dere om noe.

Inger:
Hørte du, søster – gutten vil spørre oss om noe. Det må jeg se på!
(river øyet til seg igjen)

Marta:
Skal du se på at han spørr om noe? Hei – der mista vi, det!

(Begge kaster seg ned og leter i blinde)

Forteller: (er nå kommet frem, bøyer seg ned og løfter opp øyet)
Værsågod

(begge søstrene grafser villt og vil ha det)

Lilletrollet:
Men det jeg vil spørre om er –

Inger: (retter øyet mot ham)
Nå kommer det.

Lilletrollet:
– hvorfor kan ikke vi troll være ute om dagen?

Inger:
Du mener: Hvorfor sprekker vi når sola skinner på oss?

Lilletrollet:
Akkurat.

Marta: (napper til seg øyet og ser på ham)
Du vil vite hvorfor vi blir til stein?

Lilletrollet:
Ja! Hvorfor?

Marta:
Nei, der kan vi nok ikke hjelpe deg. For sånn har det vært fra lenge før vår tid, og vi er over tre hundre år hver –

Inger: (napper til seg øyet fra henne)
– og det blir omtrent seks hundre år til sammen!
(vil løpe sin vei, men Marta fanger henne i halen)

Lilletrollet:
Men hvem skal jeg spørre da? For det er vel ingen som er eldre enn det?

De to fjomsesøstrene fjerner seg fra ham – sjangler avsted.

Marta:
Prøv å snakke med Arnulf.

Inger:
Ja, Nuffen bor like bak neste blåne.

Inger og Marta: (i kor)
Og han er mye eldre enn oss!

Lilletrollet står og ser tafatt etter dem. Elgkalven kommer bort for å trøste ham. Og nå vil en liten bjørnunge slutte seg til dem også...

Litt lenger borte ligger Nivel på lur sammen med to stygge småtroll som han tydeligvis har fått på sin side.

Bjørnungen:
Skal vi leke sammen?

Lilletrollet:
Har ikke tid!

Bjørnungen:
Jeg slår følge med dere likevel, jeg.

De tre går sin vei – i motsatt retning av den fjomsesøstrene tok.

Nivel og de to småtrollene reiser seg.

Nivel: (vil nesten kaste opp)
Blææ-æ. Er det ikke så det rent vrenger seg i en?

De to småtrollene: (i kor)
Jo. Blææ-æ!

Nivel:
Troll skal ikke være venner med dyr.

De to småtrollene: (i kor)
Nei. Aldri!

Nivel:
Troll skal spise dyr!
(peker)
Og den lille elgkalven der skal jeg få satt tennene i – før eller siden!

De to småtrollene:
Nam! Nam!

Uvenner-sangen

Nivel og de to småtrollene: (synger)
De snakker om vennskap. De vil være snille.
Men ekte troll er stygge og ville.
Et troll er farlig for menn'sker og dyr,
så kom ikke til oss med dumme eventyr
(om)
vennskap - æsj - venner
være snille – æsj – mot alle som du kjenner
ikke prøv å lure meg til å være grei mot deg
(Nei)
vi e'kke snille
vi er både stygge og ville
for vi er tre buser
som knuser
hvert krek på vår vei!

Men når sangen er slutt, gidder de ikke å følge etter Lilletrollet lenger.

De to Fjomsesøstrene dukker opp igjen, speider.

Marta: (gir fra seg øyet frivillig)
Han derre slabbedasken Nivel er det alltid bråk med!

Inger: (ser etter Nivel)
Vært sånn bestandig. Bare dritt og lort med’n!

Marta:
Men var’e ikke deg som var litt forelska i’n en gang ‘a?

Inger:
I Nivel? Fekter du julig eller?

Marta:
Sånn for en to hundre år siden?

Inger: (sukker)
Jeg har aldri hatt flaks med mannfolk, jeg, Marta. Men er det virkelig to hundre år siden alt?

Marta:
Ja, tida flyr, søster! Tida flyr!

Inger: (hytter med neven etter Nivel)
Og en dritt var’n den gangen også!

Forteller:
I mens går de tre vennene over skog og hei.
(vi ser det han sier)
De finner Arnulf nede på en stor multemyr. Der går han omkring – krumbøyd og med den lange nesa subbende i bakken.

Lilletrollet:
God natt.

Arnulf: (uten å se opp)
God natt, god natt.

Lilletrollet:
Hva er det du leter etter?

Arnulf:
Etter hjertet mitt. Det må jo være her et sted!

Lilletrollet:
Har du mista hjertet ditt?

Arnulf:
Nei. Jo. Jeg husker bare ikke hvor jeg har gjort av det.

Lilletrollet:
Men hvorfor har du ikke hjertet ditt på deg?

Arnulf: (svarer ikke. Bare leter videre)

Forteller: (svarer for ham)
I mange familier er det tradisjon å ikke ha hjertet sitt på seg. Særlig i enkelte gamle, fiiine rise-slekter i Telemark og på Melbu. På den måten blir de nesten uovervinnelige også! Det er omtrent umulig å kverke dem. For de eier jo ikke hjerte i skrotten! "Vi setter vår ære i å gjemme det på et lurt sted," pleier slike riser å si, "et lurt sted hvor ingen tyv kan finne det!"

Lilletrollet:
Men nå kan du jo ikke finne det selv en gang?

Arnulf:
Nei, det er akkurat det... Jeg har alldeles glemt hvor jeg har gjemt det! Det er det som er hele problemet.

Forteller: (tørt - ut i luften)
Ja, det kan du trygt si!

Hvor-er-hjertet-mitt?-sangen

Arnulf:
På det sted hvor jeg som regel
har mitt hjerte kjenner jeg
en stor tomhet, for det har seg nemlig slik:
Det er hjerteløst og trist,
men jeg har glemt hvor det er gjemt
nå har jeg lett i hver en minste krok og krik

Alle: (i countryaktig bedehusstil a la tre grep på gitaren og håndklapp)
(Så) pass på ditt hjerte som en smed
Glem aldri hullet hvor du gravde hjertet ned
(For) plutselig – min venn,
har du bruk for det igjen,
(Da) er det lurt å vite klar beskjed
(Nei) pass på ditt hjerte, gjem det godt
Husk at det bare er det ene du har fått
(For) brått ditt fe, (kan) du se
hun du gjerne spreller med
(Da) er det dumt å stå der som en fjott
(Så) pass på ditt hjerte som en skatt
slik at du slipper fomle rundt i busk og kratt
Ha ditt hjerte på rett flekk
ikke løp og rot det vekk
Men ta lærdom av det du ser i natt!

Arnulf: (ny tanke – mønstrer Lilletrollet, litt mistenksom)
Men hvem er du?

Lilletrollet:
Jeg heter Lilletrollet. Jeg skal hilse fra De to fjomsesøstrene.
(bøyer seg ned)
Og nå skal jeg hjelpe deg å lete!

Arnulf:
Nei. Det skal du aldeles ikke.

Lilletrollet:
Ikke?

Arnulf:
For hvis du finner det, så kanskje du bare stikker av med det – og aldri gir det tilbake igjen. Jeg vet det nok!

Lilletrollet:
Hva i all verden skal jeg med hjertet ditt?
(slår seg på brystet)
Jeg har jo mitt eget!

Arnulf:
Ha! Det sier de alle sammen!

Lilletrollet:
Og alt jeg kom hit for, var for å spørre deg om hvorfor –

Arnulf:
Hvorfor?
(hissig)
Hvorfor? Hvorfor?

Lilletrollet:
Hvorfor det er slik at vi troll blir til stein når sola skinner på oss.

Arnulf:
Det kan da ikke jeg vite! Jeg har vel annet å tenke på! Men sånn er det og sånn har det vært. Og nå må jeg finne hjertet mitt!

Lilletrollet:
Men kanskje –

Arnulf:
Nei! Alle slike spørsmål overlater jeg til min nabo på den andre siden av Kulpa. Han er så dum at han svarer på alt mulig! Farvel!

(Lilletrollet og de to dyrevennene går – litt slukøret)

Arnulf: (roper etter dem)
Men dere må gjerne låne båten min! Og fergemannen min! Bare ring med klokka!
(bøyer seg og leter igjen)

Lilletrollet: (finner en en stor bjelle i gresset. Den ringer han med)
Men hvor er båten og fergemannen? Hysj! Jeg synes jeg hører noen?

Frem fra under Mære Bru kommer det en flatbunnet pram. Ombord står Forteller - utkledd som en italiensk gondolier. Han staker båten frem mens han nynner en parodisk utgave av "O sole Mio" – og vinker elegant med stråhatten.

Forteller: (synger)
Å, Måna Mia
i hele ti'a
do skinn så myo
i ne og nyo
Å, måna
på gamle Såna
i ne og nyo
i Hølen byo
Do lille Kulpa
som ligg her og skvulpa
så full av gakk gakk
og bedriten kloakk
i min gondola
lukta det fiola
nå komma hit
og lukta skit
(og gor)gonzola!

Forteller: (vi ser det han sier)
Våre venner går ombord – og den elegante fergemannen staker dem trygt over til den andre siden.
(synger litt til)
Å, Måna Mia
i hele ti'a
do skinn så myo
i ne og nyo
(avbryter seg selv)
Og her går de i land!

Lilletrollet:
Tror dere vi får svar noen gang?

Elgkalven:
Nei. Tror ikke det, nei.

Bjørnungen:
Kan vi ikke leke litt istedet?
(dunker til Elgkalven)
Sisten! Du har'n!
(de to løper etter hverandre)

Lilletrollet:
Dere er heldige, dere. Vet ikke hvor heldige dere er! Kan være ut både natt og dag. Trenger ikke å være redde for den dumme sola! Fytti granskogen så urettferdig det er!
(til Forteller, som står like ved siden av ham)
Tror du jeg finner noen som kan forklare det for meg?

Forteller: (rusker ham i håret)
Du må bare ikke gi opp, Lilletrollet. Ikke gi deg!

Kontentum: Toglarm! Tøff- tøff!

Forteller: (begge ser opp mot brua)
Hysj, hva er det?
(vender seg til publikum)
Plutselig hører de en merkelig lyd. Det er et tog som kommer tøffende! Rett over den gamle Hølenbrua!

Lys opp på brua. Et stort lokomotiv (f.eks. av papp og finer) trekkes over hele brua. Midtveis gjør det et kort opphold. Slipper ut en stor dampsky og tuter! Så trekkes det videre – og forsvinner.

Mens dette foregår og alle ser dit opp, skjer det to andre ting:

1) Forteller staker båten bort igjen (og skifter til sine vanlige klær)

2) Et merkelig og forvirret troll – Jens – kommer gående på stylter ned fra Store Strandgate og ut på "hovedscenen".

Jens: (før toget er helt borte)
Hvem? Hva? Hvor? Kom det noen? Gikk det noen av? Stanset det? Det var et tog! Ikke sant?

Lilletrollet:
Jeg trodde ikke det gikk noe tog her lenger?

Jens: (oppdager ham)
Å, kjære! Et øyeblikk trodde jeg nesten det var en prinsesse!

Lilletrollet:
Synes du jeg ligner på en prinsesse?!

Jens:
Nei – det vil si: Egentlig ikke. Men jeg klarer nesten ikke å tenke på noe annet enn prinsesser!
(går ned fra styltene og ruller seg i gresset)
Jeg tenker på dem HELE TIDEN!

Lilletrollet:
Men finnes det prinsesser i våre dager, da? Er ikke de utdødd for lenge siden? Det sier pappa i hvert fall...

Jens:
Prinsesser kan aldri bli utdødde! Hvem vet: Kanskje satt det en på det toget som nettopp kjørte forbi her... en prinsesse med hvit silkekjole og gullkrone på hodet. Akkurat en slik som jeg drømmer om! Akkurat en slik som jeg ligger her og venter på.

Lilletrollet:
Men skal du møte en prinsesse, må du vel dra ut i verden?

Jens:
Det trengte de ikke å gjøre i gamle dager! For i gamle dager var det nemlig mange stolte og vakre prinsesser som også drømte om oss – som gikk og lengtet etter å bli bergtatt av et ekte troll. Og hvorfor kan det ikke være slik fremdeles? Hvorfor kan hun ikke bare rett og slett gå av toget?

Prinsesse-sangen

Jens:
Min store interesse
er en deilig, smukk prinsesse
Hun har øyne blå.
D'er hva jeg håper på!
Og en kjole som er hvit
Tenk om hun kommer hit!
Tenk om hun kommer nå?
Tenk om hun daler ned fra brua her
med krone og prinsesseklær
i måneskinn
– og hun vil bare – bare – bare være min?

En mengde prinsesser (alle damene i koret!) danser frem. Jens danser sammen med dem – forelsket i alle på én gang.

Prinsessene: (synger)
(Da – blir – det:)
Sommer og trekkspill hver eneste natt
– fra tolv til fem.
Og i busk og kratt
blir det kyss og klem
helt til sola igjen dukker frem
Prinsesser er vi – alle sammen har vi hvite klær.
Men ellers tror jeg nok at du må ta oss som vi er
For vi er tykke, tynne,unge, gamle, høye, små
(Så) like det er vi nok hverken inni eller utapå
(Men–lover–deg:)
Sommer og trekkspill hver eneste natt
– fra tolv til fem.
Og i busk og kratt
blir det kyss og klem
helt til sola igjen dukker frem
Men glem for all del ikke når prinsesse du har fått,
at det er langt fra vesentlig om hennes blod er blått
Den som du bergtar skal du ære, trofast år for år
(og) får du'kke sessa du elsker, elsk den sessa som du får!
(Da–vil hun–gi–deg:)
Sommer og trekkspill hver eneste natt
– fra tolv til fem.
Og i busk og kratt
blir det kyss og klem
helt til sola igjen dukker frem
Hepp!

Lilletrollet:
Egentlig er jeg kommet for å spørre deg om –

Jens: (avbryter)
Har det noe med prinsesser å gjøre?

Lilletrollet:
Nei. Men jeg lurer på om du vet hvorfor vi troll blir til stein når sola skinner på oss?

Jens:
Sånn er det bare og sånn har det alltid vært.

Lilletrollet:
Men –

Jens:
Og nå kommer det forresten et tog den andre veien også! Kanskje det er det hun er med?

(Kontentum: Toglyd. Det samme toget som isted, kommer tilbake over brua motsatt vei)

Lilletrollet: (gir seg ikke)
For du vet ikke?

Fjomsesøstrene dukker opp igjen!

Marta: (holder øyet foran seg)
Bra jentegæern han derre Jensemann. Men ganske kjekk også!

Inger: (tar øyet)
Joa. Men han har liksom ikke noe draiv! Jeg mener: Hvis han så absolutt vil ha seg et prinsessestøkke, så må han vel for svingende ta seg en tur og røve ei da! Ikke sant? Sånn som de gjorde før i tida!

Marta: (henført)
Ja, det var gubber og beist det!

Inger og Marta:(ser trist på hverandre)
De lager ikke sånne troll nå lenger.
(sukker kjempedypt)
Neiiii.
(forsvinner)

Jens:
Du får nok heller snakke med mora mi. For det er ei kjerring som har sett og opplevd mer enn de fleste. Kan ikke hun hjelpe deg, så kan ingen! Hun kommer der borte!

(Lilletrollet og dyrevennene snur seg. En diger trollkjerring med TRE Hoder kommer vaggende. (Her tenker jeg meg at tre skuespillere gjemmer seg i den samme store kjolen!) Lilletrollet går mot henne.

Jens roper etter ham:)
Men du trenger vel ikke å gå riktig ennå? Kan vi ikke sitte litt til og snakke sammen om prinsesser?

(Lilletrollet svarer ikke. Men akkurat her hadde det vært fint om toget slapp ut damp og blåste med fløyta igjen...)

1. Hode:
God natt, god natt, gutten min.

2. Hode:
Å vi du og dyra dine her,'a?

3. Hode:
Se og pell dere vekk!

Lilletrollet:
Jeg lurer på om du vil hjelpe meg?

1. Hode:
Klart det.

2.Hode:
Kommer nå litt an på å det er, da, veit du...

3.Hode:
Nei! Det har jeg slett ikke lyst til! Ikke i det hele tatt!

1. Hode:
Joda!

3. Hode:
Hold kjeft!

1. Hode:
Kjeften på rei sjæl!

2. Hode:
Er det meg dere snakker til, eller?

Uenig-med-seg-selv-sangen

De tre kjerring-hodene synger.

1. Hode: Jeg svarer Ja.

2. Hode: Jeg sier Nei.

3. Hode: Jeg sier Tja.

1. Hode: Jeg svarer Jo.

2. Hode: Jeg sier Nei.

3. Hode: Jeg sier Tjo!

Alle tre: Jeg svarer
ja og nei og tja og tjo så mye som jeg vil
Hvis du ikke riktig skjønner hva jeg sier
kan jeg gjerne rope ja og nei og tja tre ganger til
for jeg har mot t'å si min mening der hvor andre jenter tier
Det er en måneklar rett for hvert troll å få fram
det de mener – og jeg mener det jeg mener uten skam
Men ingen trenger være enig
med seg selv, vel?
Ingen trenger være enig
med seg selv!

1. Hode: Jeg svarer Ja.

2. Hode: Jeg sier Nei.

3. Hode: Jeg sier Tja.

1. Hode: Jeg svarer Jo.

2. Hode: Jeg sier Nei.

3. Hode: Jeg sier Tjo!
Jeg svarer
ja og nei så mye som jeg bare vil for deg
Jeg er lik et tre med mange store grener
De vil alle opp i himmer'n, men tar hver sin egen vei
det er kronglete, men raker dæ'kke. Skjønner hva jeg mener?
Det er en måneklar rett for hvert troll å få fram
det de mener – og jeg mener det jeg mener uten skam
Men ingen trenger være enig
med seg selv,vel?
Ingen trenger være enig
med seg selv!

Lilletrollet:
Er dere aldri enige om noe som helst?

1.Hode:
Joda!

2. Hode:
Nei!

3.Hode:
Gidder ikke å snakke mer med dere!
( lukker både munn og øyne)

Dyrene napper i Lilletrollet.

Bjørnungen:
Her kommer du aldri til å få noe ordentlig svar!

Elgkalven:
Kom – så begynner vi heller å tenke på hjemveien. For nå lurer nok foreldrene våre på hvor det blir av oss!

Forteller:
Og så løper de hjemover, de tre vennene. Og kanskje er det overskyet, kanskje regner det litt, kanskje blåser det, kanskje er det nymåne – slik som her i Hølen.
(Med andre ord: Han adlibber litt om været!)
Og dyrene kan mange snarveier. Men de er langt hjemmefra nå. Så mens de løper, strekker vi litt på bena, vi også. For alle ordentlige teatre har en pause – noen har til og med to – her på Hølen Regnbueteater greier vi oss med én – men den kommer nå! Pausen varer i femten minutter. De som skal tisse, kan stille seg i kø der borte.
(peker mot toalettvognene)
Hvem vet om det ikke er en kopp kaffe å få kjøpt også – for dem som ønsker "påfyll"? Og de som ikke har rukket å skaffe seg programhefte, kan kanskje gjør det nå – hvis det er flere igjen. Pause!

PAUSE

2. Akt (gå til 1. akt)

Pausen er over.

Vekteren – han vi tidligere har sett opp på jernbanebrua – går omkring med vekterstav og fakkel (eller lykt), og roper publikum tilbake på plass.

Vekter:
Pausen er over. Spillet begynner om to minutter. Ta med kaffekoppen og finn tilbake til plassene. Pausen er over. Etc. Osv.

Orkesteret spiller den korte overtyren (halvannet minutt) – akkurat som ved starten av første akt.

Lilletrollet, Elgkalven og Bjørnungen sitter og hviler oppe på en stor haug.

Lilletrollet:
Kanskje jeg aldri får noe svar? Kanskje er det ingen som kan si meg hvorfor troll må passe seg for sola? Men – Fytti granskogen! – det verste jeg vet er når alle sier at noe er slik bare fordi det bare er slik!

Bjørnungen:
Jeg blir så trøtt i beina av å labbe sånn, jeg, Lilletrollet…

Elgkalven:
Og det er langt hjem…

Lilletrollet:
Jeg har ikke bedt dere om å være med!

Elgkalven:
Men vi vil jo bare være vennene dine.

Bjørnungen:
Er vi ikke vennene dine, da, Lilletrollet?

Vennskaps-sangen

De tre:( synger)
Vi er forskjellige som salt og kverna pepper
en har mule, en har kjeft og en har lepper
en har klover, en har labber, en har hender
Vi er elg og bjørn og troll, men vi er venner!
Vi er forskjellige som dag og svarte natten
sol og måne, gneldre-hund og liten puse-katt
Vi er så ulike som bare, bare, bare det går ann
som myke ost og harde stein, som ild og vann!
Vi er forskjellige som jord og høye himmel
men i hele denne verdens rare vrimmel
har vi funnet likevel at vi er venner
det er et under – men vi vet at under hender!

Lilletrollet: (gir de to andre en klem)
Men når det gjelder akkurat dette, så tror jeg ikke dere kan hjelpe meg.
Og det er det nok ingen andre som kan heller...

Plutselig høres en gammel og sprø stemme.

NB. Gammeltrollet spilles – eller rettere sagt: snakkes – av Forteller.

Gammeltrollet/Forteller:
Kanskje jeg kan hjelpe deg?

De kan ikke se hvem som snakker. Kikker rundt seg.

Lilletrollet:
Jeg gidder ikke å leke usynlighetsleken! Kom frem – hvem du nå er!

Gammeltrollet/Forteller:
Men jeg er slett ikke usynlig. Dere sitter jo midt oppe på hodet mitt, alle tre!

De hopper ned fra den store haugen. Det er den som snakker! Nå ser de liksom en diger munn – og to enorme, lysende øyne som åpner seg!

Elgkalven og Bjørnungen flytter seg på god avstand. Gresser. Plukker bær. Venter vaktsomt.

Men Lilletrollet er ikke redd.

Lilletrollet:
Hva i all verden er du for noe?

Gammeltrollet/Forteller:
Jeg er et troll, akkurat som du! Gå litt rundt meg, så ser du det kanskje bedre!

Trollet er helt overgrodd av gress og torv og mose! Det vokser til og med små busker på ham!

Lilletrollet:
Men hvorfor sitter du her?

Gammeltrollet:
Jeg sitter ikke. Jeg går! Men jeg beveger meg så langsomt at nesten ingen kan se det. For jeg har god tid. Jeg trenger ikke å skynde meg.

Lilletrollet:
Men det ser jo ikke ut som om du rører deg i det hele tatt?

Gammeltrollet:
Det kommer bare av at alt annet går så urimelig fort nå for tiden!

Elgkalven:(den og Bjørungen våger seg nærmere)
Lilletrollet! Nå er det morgen snart.

Bjørnungen:
Vi ville bare si fra.

Elgkalven:
Se – himmelen er begynt å lysne allerede.

Bjørnungen:
Du må finne ly for dagen.

Oppe på jernbanebrua dukker Vekteren og de To Hornblåserne frem.

Vekter: (roper)
Natten er omme. Det er morgen. En ny dag kan begynne!

Gammeltrollet/Forteller:
Hvis du er redd for solen, kan du godt få komme hit til meg. Kryp inn under mosen min, så kjenner du deg kanskje tryggere.

De To Hornblåserne blåser en kort fanfare.

Lilletrollet kryper tett inntil Gammeltrollet, trekker et moseteppe opp til haken.

Lilletrollet:
Du som har levd så lenge: Hvorfor må vi troll alltid gjemme oss for sola?

Gammeltrollet/Forteller:
Det må vi ikke. Det er bare noe vi tror. Se på meg!

Lilletrollet:
Ja, men du er jo helt dekket av gress og mose og busker! Så det gjelds ikke!

Gammeltrollet/Forteller:
Så lytt – og lytt nøye: Vi er Nattens barn. En gang var vi virkelig kalde – en gang var vi Rimtusser og Frostkjemper. Men det er lenge siden nå. Det var helt i begynnelsen. Før nesten alt annet. For vi er de eldste. Glem aldri det, Lilletrollet. Vi troll er De Aller Eldste i denne verden! Vi var her lenge før noen andre levende skapninger. Vi er eldre enn skogen – ja, nesten like gamle som fjellene!

Lilletrollet:
Men hvorfor tåler vi ikke dagens lys?

Gammeltrollet/Forteller:
Fordi den gang – for tusener av år siden – da rimtussene vandret her – da var også hjertene deres kalde – som store isklumper i brystet!

Lilletrollet:
Og idag?

Gammeltrollet/Forteller: (ler)
Idag tror jeg ikke det betyr noen verdens ting lenger!

Lilletrollet:
Du bare tøyser med meg! Fytti granskogen! Alle vet vel hvor farlig det er å få solskinn på seg!

Gammeltrollet/Forteller:
Men har du prøvd?

Lilletrollet:
Jeg har sett nok av rester etter dem som har prøvd! Det blir jo bare småstein igjen av dem!

Gammeltrollet/Forteller:
Det var den gang vi sloss og herjet som ville jotner. Det var den gang jentene våre red på ulver og brukte huggormer som tøyler. Den gang var mange troll så kalde og harde og slemme at det var en gru! Men den som tenker varme tanker, trenger ikke å være redd for noe.

Lilletrollet:
Sludder og tusseprat!

Gammeltrollet/Forteller:
Det eneste som er farlig der ute, er menneskene. Dem skal du passe deg for. Men solen... solen er ingenting å være redd for.

Lilletrollet:
Lett nok for deg å si. Du som nesten bare er en diger mosa-dott!

Gammeltrollet/Forteller:
Du må bare våge! Du må tørre!

Forteller klatrer ut av Gammeltrollet.

Lilletrollet trekker torv og mose godt rundt seg, snur seg bort fra ham og vil ikke svare.

Forteller: (som Forteller)
Men Lilletrollet vil ikke svare. Han bare trekker torv og mose godt rundt seg. Og slik ligger han resten av hele den lange, lyse, sommerkvelden. Like til skumringstimen.

Oppe på jernbanebrua dukker de to Hornblåserne og Vekteren opp igjen.

Vekter: (roper)
Dagen er omme. Det er kveld. En ny natt kan begynne!

De To Hornblåserne blåser en kort fanfare. (Som nevnt før har de to forskjellige fanfarer. En for dagen – en for natten)

Forteller: (vi ser det han sier)
Lilletrollet våkner ikke før bjørnen kommer og rister i ham.

Bjørnungen:
Nå må du stå opp. For ennå er det et drøyt stykke igjen før vi er hjemme.

Forteller:
De tre vennene tar farvel med Gammeltrollet og løper videre.

Lilletrollet:
Ha det.

Forteller:(vinker etter dem)
Ja – natt'a... alle tre!
(til publikum – og vi ser det han sier)
Det blir stor ståhei når Lilletrollet kommer hjem. Alle har vært ute og lett etter ham. Og mamma og pappa har nesten gitt opp håpet om noen gang å få se ungen sin igjen.

Mamma:
Lilletrollet! Ungen min!

Forteller:
Først kaster de seg over ham og klemmer og kysser ham så han nesten ikke får puste. Og så begynner de å kjefte. For maken til trollunge! sier de. Tenk å skremme oss slik, alle sammen!

Lilletrollet:
Jammen, jammen, jeg skulle jo bare –

Kjefte-sangen

Trollene:
Det spiller ingen rolle
hva du sier, Lilletrollet,
vi tror ikke på deg likevel!
Umulige umuliuss
bestandig er det noe kluss
med deg – du er visst noe for deg selv!
Din lille slubbert, din store slabedask
du driver oss fra vettet alle sammen – Poff! Pladask!
du gjør din mor og gamle far helt ding i bollen
Så åssen ska' vi banke inn i vesle, tette knollen:
Må bli slutt, gutt
Det må bli slutt!

Lilletrollet: (roper)
Jammen, så hør da!

Trollene:
Det spiller ingen rolle
hva du sier, Lilletrollet,
vi tror ikke på deg likevel!

Lilletrollet:
Men så hør på meg, da!

Trollene:
Umulige umuliuss
bestandig er det noe kluss
med deg – du er visst noe for deg selv!

Pappa:
Marsj i seng med en eneste gang!

Lilletrollet:
Men det er lenge til det blir morgen?

Mamma: (tar tak i øret hans og leier ham med seg)
I konglesengen med deg!

Pappa:
Og der skal du værsågod ligge en hel uke!

Lilletrollet:
Men jeg ville jo bare –

Mamma og Pappa: (i kor)
Ikke noe bare!

Forteller: (står og ser etter dem)
Stakkars Lilletrollet – egentlig har han jo ikke gjort noe gæernt? Men sånn er det her i verden. Misforståelser, misforståelser og atter misforståelser.

Lilletrollet:
Æsj!

Vi ser at Elgkalven og Bjørnungen vil følge etter ham, men at Nivel og de De to slemme småtrollene hans, stenger veien for dem. De andre trollene lar seg ikke merke med det. De er opptatt med hver sine ting, slik som i begynnelsen av første akt.

(vræler og løper frem. Men elgkalven og bjørnungen løper hver sin vei, og Nivel og de to hjelperne hans mislykkes)

Nivel: (roper)
Men bare vent! Jeg skal lage en felle! En skikkelig lur og forferdelig felle! For den elgkalven skal jeg ha! Jeg skal slakte den og steke den og legge den mellom to digre brødskiver – og så skal jeg spise den!
(klapper seg på maven og slikker seg om munnen)

Forteller: (til publikum)
Nei, Nivel er så visst ikke til å spøke med.
(til Nivel)
Hva slags felle skal du lage, sa du?

Nivel:
En lur og forferdelig en!
(vi ser at han bygger den sammen med de to småtrollene sine)
Og vi skal bygge den av trestokker – store trestokker som detter ned – og stenger inne – hvis en tråkker her!

Forteller:
Ja, den der ser ikke god ut!

Nivel: (ler)
Den er livsfarlig! Og kjempelur!
(legger seg ned)
Og nå er det bare å vente!

Vi ser at Elgkalven og Bjørneungen nysgjerrig nærmer seg fella.

Mamma og Pappa er gått hjem. De står og ser ned på Lilletrollet, som ligger på maven – og sover?

Kort foreldresang

Mamma:
Koseungen, ruskesnusk

Pappa:
Du gjør oss begge tullerusk

Mamma og Pappa:
Ungen vår – du lille, rare
som spør om mer enn ti vise kan svare
Koseungen, ruskesnusk
Du gjør oss begge tullerusk

Mamma stryker Lilletrollet over håret.

Oppe på jernbanebrua dukker de to Hornblåserne og Vekteren opp igjen.

Vekter: (roper)
Dagen er omme. Det er kveld. En ny natt kan begynne!

De To Hornblåserne blåser den korte "dag- fanfaren".

Alle troll legger seg ned.

Et veldig kor av snorkelyder! (NB. Dette er første gang vi bruker denne "gimmicken")

Plutselig kommer det et redselsskrik fra Elgkalven. Den er gått i fellen og kan ikke komme løs.

Nivel og de to småtrollene spretter opp.

De tre skurkene:
Yesss!

1. Småtroll:
Dumt at det er lyse dagen –

2. Småtroll:
– ellers kunne vi tatt og spist den med en gang!

1. Småtroll:
Nå må vi vente til natta!

Nivel:
Men den kan ikke komme noen vei.
(legger seg ned)
Så la oss like gjerne ligger her og nyte at den vrir seg!

De andre smådyrene kommer til. Prøver – forgjeves – å hjelpe Elgkalven.

Forteller: (rett på Nivels replikk)
Stakkars Elgkalven! Den er fanget under store grener. Bjørnungen prøver å trekke den løs. To rever– ja, selv ulvungene vil gjerne hjelpe! Men de klarer det ikke.
(Her starter truende musikk som ligger under helt frem til sangen)
Grenene er for tunge. Nå kommer det voksne dyr også. Men her nytter det hverken med revelist eller bjørnekrefter. Og Elgkalven jamrer seg sårt.

Elgkalven: (sårt skrik)

Hjelp-hjelp-sangen

Dyreungene: (synger)
Hjelp, hjelp, hva skal vi gjøre?
Hjelp, hjelp, er det ingen som kan høre?
En kalv er gått i fella, i en vond og simpel snare
overalt så lurer klør og skarpe tenner
Ingen vandrer i slik fare
som vår lille dyreskare
og nå gjelder det en av våre venner!
Vi er redd at dette kan gå ille
for han sparker alt han kan, men sitter fast
(roper:) Bom fast!
Og kjære, vakre, vene er det ikke noen snille
som kan komme hit i hui og hast
(roper:) Hui og hast!

Nivel: (brøler fra sitt sted)
Bare skrik. Det hjælper ikke!

Dyreungene: (i kor)
Lilletrollet!

Forteller: (vi ser det han sier)
Men inne i fjellet setter Lilletrollet seg opp med et rykk. Er det ikke noen som roper på ham?

Dyreungene: (roper)
Lilletrollet!

Forteller:
Mamma og Pappa sover. De hører ingenting. Der er ropene igjen!

Dyreungene: (roper)
Lilletrollet!

Forteller:
Det er dyrevennene hans!
(Lilletrollet ser og forstår)
Hadde det vært natten, kunne han ha løpt ut og forsøkt å hjelpe Elgkalven, han også. Men det kan han jo ikke nå. For nå er det Dagen. Nå er det lyst!

Lilletrollet: (roper)
Bare vent til det blir mørkt! Så skal pappa og jeg komme og hjelpe dere!

Nivel: (brøler tilbake)
Det skal dere ikke, det! For kalven er min! Det er jeg som skal spise den!

Lilletrollet:
Nei!

Nivel:
Jeg spiser hvem jeg vil for deg!

Lilletrollet:
Elgkalven er vennen min!

Nivel:
Så smaker den bare enda bedre!
(ler ondskapsfullt)
Å, som jeg gleder meg til nattmaten min!

De to slemme småtrollene:
Vi får vel smake vi også?

Nivel:
Dere skal få hvert deres saftige bakbein!

Bjørnungen er kommet bort til Lilletrollet.

Bjørnungen:
Jeg vet at du ikke kan komme ut nå som det er Dagen, Lilletrollet. Og det er sørgelig, for –

Lilletrollet:
Men straks sola går ned, da kommer jeg! Og jeg er ikke redd hverken for Nivel eller småskurkene hans.

Nivel: (hytter med neven)
Men det burde du være!

Lilletrollet: (svelger tungt)
Ikke så veldig redd i hvert fall...

Bjørnungen: (trist)
Men det blir for seint uansett, Lilletrollet. Elgkalven klarer snart ikke å puste. Og ingen kan leve særlig lenge uten pust...
(snur seg og går trist tilbake til de andre dyreungene)

Nivel:
Ha! Samme for meg åssen den kreperer! Smaker like godt for det!

Lilletrollet: (snakker direkte til Forteller)
Hva skal jeg gjøre? Vennen min trenger hjelp – og hvis jeg ikke gjør noe kommer han helt sikkert til å dø!

Forteller:
Ja, men så gjør noe da, vel?

Lilletrollet:
Hæ?

Forteller:
Du må våge!

Lilletrollet:
Våge?

Forteller:
Du må tørre!

Lilletrollet:
Det var det Gammeltrollet sa også...

Forteller: (til Lilletrollet – med Gammeltrollets stemme)
Du må våge, Lilletrollet. Du må tørre!
(til publikum – med sin vanlige stemme igjen)
Og så bestemmer Lilletrollet seg.
(vi ser det han nå sier:)
Men først går han til skapet bak døren. Det er der pappa har det digre, gamle sverdet han arvet etter bestefar – og styrkedrikken sin. Sverdet er så tungt at selv pappa må ta seg en liten slurk før han greier å svinge det. Og det gjør han bare hvis han får lyst til å kjekke seg når de har mange gjester.
(mens han snakker, beveger han seg– slik at han nå står like ved siden av Lilletrollet:)
Lilletrollet tar en stor slurk.
Nei, ennå greier han ikke å løfte sverdet ut av skapet.

Lilletrollet:
Ooooff!

Forteller: (direkte til Lilletrollet)
Ta en slurk til!
(nikker til publikum)
Han tar enda en slurk.

Lilletrollet:
Æsj! Det smaker surt!
(Men nå greier han så vidt å hekte sverdet ned fra veggen)

Forteller:
En til, Lilletrollet. En stor slurk til!

Lilletrollet drikker og skjære grimaser.

Forteller: (later som om han har smakt han også)
Fytti granskogen så ekkelt det smaker!
(vi ser det han sier:)
Men nå kjenner Lilletrollet at han er sterk nok til å svinge sverdet som om det var en liten kjepp!
Han holder sverdet i begge hendene.
(vi ser at Lilletrollet går to skritt fem og ett tilbake, to tilbake og ett skritt frem:)
Han tenker på Den Farlige Solen. Den som kan få troll til å sprekke eller smelte.
Han tenker på Gammeltrollet som sa at det ikke var så farlig likevel.
Men mest tenker han på elgkalven, som trenger hjelp.

Lilletrollet: (svelger tungt og lukker øynene)
Du må våge! Du må tørre!
(roper av alle krefter)
Nå kommer jeg!
(Og så løper han! Ut av fjellet. Ut i Dagen!)

Musikk starter og ligger under.

Forteller:
Lilletrollet løfter hånden opp foran ansiktet – som for å beskytte seg. Nå smeller det! tenker han. Nå eksploderer jeg!

Nivel og de to småskurkene ser ham, og hopper opp og ned av sinne.

1. Småtroll:
Skal vi løpe ut og stanse ham, sjef?

2. Småtroll:
Ja, skal vi løpe ut og ta rotta på'n?

Nivel:
Nei!
(holder hendene for ansiktet)
Den jobben greier sola! For han sprekker... nå sprekker han når som helst!

Forteller:
Men det skjer ingenting! Lilletrollet løper over den lille grønne sletten – solen skinner – og han er like levende som før!

1. Småtroll:
Men se på'n nå, 'a, sjef!

(Alle de tre skurkene hyler sint. Nivel tar hendene fra ansiktet, men gjemmer det fort igjen)

Under neste "replikk" våkner de andre trollene også – ett for ett – og gnir seg i øynene.

Forteller: (nå virker det nærmest som om han refererer fra et idrettsstevne! Og dyreungene heier ivrig på Lilletrollet!)
Lilletrollet bruker sverdet som en øks. Han hugger over alle grenene som holder elgkalven fanget. Og takket være pappas styrkedrikk, har han kjempekrefter!

Mamma:
Ungen min! Er du helt rusk?!

Forteller: (uten å la seg avbryte)
Han tar tak rundt trestammene med begge hender – og løfter – åååhh! – akkurat så mye at dyreungene kan trekke fri den stakkars elgkalven.

Pappa: (nå våkner endelig han også)
Hva er det som står på? Hvem er så dumme at de våger å vekke oss midt på dagen?

Dyrene: (danser omkring sammen med Lilletrollet)
Hurra! Hurra for Lilletrollet!

Nivel: (har hele tiden stått med hendene for ansiktet)
Har'n smelt? Ska'n ikke smelle og sprekke snart?

De to småskurkene: (som nå glor like forundret som de andre trollene)
Nei. Han er like hel!

Lilletrollet: (ler og vinker til mamma og pappa)
Kom ut dere også! Solen er ikke farlig i det hele tatt. Den er bare varm og deilig!

Mamma: (jamrer og strekker armene mot ham)
Lilletrollet, Lilletrollet...

Trollene måper og mumler. Mumlingen er et slags "bakgrunns-teppe" for de neste replikkene. (Og musikken er der fremdeles , naturligvis)

Forteller:
De andre trollene gaper og kan nesten ikke tro sine egne øyne. Hvorfor sprekker han ikke? Hvorfor smelter han ikke som smør i solen?

En gruppe på flere troll : (roper i kor)
Ja! – Hvorfor sprekker han ikke?

Forteller:
For sånn er det – og sånn har det alltid vært!

En annen gruppe troll – et annet sted enn den forrige: (i kor)
Ja! Sånn er det – og sånn har det alltid vært!

Imens danser Lilletrollet over scenen sammen med dyrene – slik de har gjort helt siden dyrenes hurra-rop på forrige side!

Lilletrollet:
Se på meg! Dere må våge! Dere må tørre!"

Mamma og Pappa: (jamrer)
Hva er det for slags trollunge vi har?

Onkel Rustibust:
Hutte-tu! Kanskje han ikke er et riktig troll?

Arnulf:
Det har visst alltid vært noe rart med den ungen...

Forteller: (vi ser det han sier)
Men litt etter litt blir de modigere. De tørr! Først én – så én til – og siden flere og flere. Til hele sletten er full av troll, små og store, som står og myser i solskinnet – og ler!

(Vi ser at tilogmed de to småskurkene våger seg ut – og liker det!

Men Nivel… løper omkring og uler som en ulv – mens han hele tiden prøver å holde hendene for ansiktet.)

Hurra-sangen

Troll – men også dyr: (synger)

Dette er en dag – en solskinnsdag – en dag så fin og klar
ingen troll vil glemme, dette er den første dag vi har
hvor vi ikke trenger gjemme hodet, halen, armer, bein
søke ly i dype huler, under første, beste stein
Vi er fri, ja, vi er fri
fra forbannelsen er vi
Mørketiden er forbi
Vi er fri, det er fordi
Lille troll du våget gi
av deg selv, du torde si
at av alle ting har kjærlighet og vennskap størst verdi.
Derfor vil vi rope høyt hurra og hipp, hipp, hipp for deg
Lille troll som torde våge gå en ny og ukjent vei
den som førte til et bedre liv for alle troll i nord
så strål ut din tusseglede, syng et flerstemt solskinnskor:
Vi er fri, ja, vi er fri
fra forbannelsen er vi
Mørketiden er forbi
Vi er fri, det er fordi
Lille troll du våget gi
av deg selv, du torde si
at av alle ting har kjærlighet og vennskap størst verdi.

Vi ser at alle danser og er glade. Vi ser at Elgene høytidelig gir Lilletrollet en ny rød halesløyfe i presang – fordi han reddet ungen deres.

Vi ser at Mamma og pappa er kjempestolte.

Plutselig avbrytes det hele av en fanfare, men ikke fra brua denne gang. Vekteren og De to hornblåserne står i Store Strandgate!

Vekter: (roper)
Gjør plass for trollkongen! Trollkongen kommer!

Et trollorkester kommer marsjerende fra Irene og ned Store Strandgate (altså bak publikum, som nå må snu og vri seg!).

De spiller en munter marsj fra sitt faste 17. mai-repertoar: Aller helst Congratulations! (Den gamle Cliff Richard-landeplagen).

Og like bak orkester – med hest og bjerkeløvspyntet vogn – kommer Trollkongen majestetisk kjørende! (Trollkongen er Forteller, som har rukket å skifte under sangen ovenfor!)

Dette er mer enn Nivel kan bære – nå uler han om mulig enda høyere enn før – og løper opp i Store Strandgate og forsvinner den veien som orkesteret og trollkongen kommer fra.

Trollkongen/ Forteller:
Lilletrollet! Kom hit opp til meg!

Lilletrollet løper opp til trollkongen – tvers gjennom publikumsplassene og mens troll og dyr klapper for ham.

Trollkongen/ Forteller:
I tusen år har vi troll løpt og gjemt oss hver gang solen står opp! Men takket være Lilletrollet, kan vi være ute akkurat når vi vil! For nå vet vi at det bare er de kalde og harde og slemme som sprekker. Den som tenker varme tanker, trenger ikke å være redd for solen. Og den som har gode venner og selv er en god venn trenger ikke å frykte noen verdens ting!
Fra og med idag kan vi troll vært ute både sent og tidlig.
For vi er som folk flest.
Noen er snille og noen er slemme.
Men ingen er så slem at han sprekker!
(Oppe fra torvet høres et kraftig smell! Vi forstår at det var Nivel...)
Ja, med visse – svært få – unntak, da!

Finale
– (samme som Trollsang nr 2 , og litt fra Hurra-sangen)

Kvinnestemmer: Jeg er månens mørke datter

Mannsstemmer: Jeg er nattens egen sønn

Alle: Vi er det glemte folket – hør vår sang
Vi har munnen full av latter
og i hjertets dype brønn
er det fullt av gamle eventyr: Det var en gang!
Vi ble født i regn og skodde, flasket opp på måneskinn
Vi er ett med alt som puster og er til
Vi er barn av smil og tårer, vi er barn av drøm og vind
Og vi bærer stolt vår hale som vi vil!
(For)
Vi er troll, vi er troll, vi er troll,
i fra innerst og til ytterst, i fra hale og til knoll
er vi T, er vi R, er vi O-L-L
Vi legger oss hver morgen, men vi våkner opp hver kveld
(For)
Vi er troll, vi er troll, vi er troll,
i fra innerst og til ytterst, i fra hale og til knoll
bor i berget det blå, bakom mose og stein
Når vi hyler mot månen, går det gjennom marg og bein!
(For)
Vi er troll, vi er troll, vi er troll,
i fra innerst og til ytterst, i fra hale og til knoll
men et nytt eventyr, her idag tar det til,
for nå kan sola varme oss så mye som den vil!
(For)
Vi er fri, ja, vi er fri
fra forbannelsen er vi
Mørketiden er forbi
Vi er fri, det er fordi
Lille troll du våget gi
av deg selv, du torde si
at av alle ting har kjærlighet og vennskap størst verdi.

Alle setter nesa i været og uler mot månen av alle krefter

Slutt

[LILLETROLLET]