En brøler på størrelse med Gardermobanen!

Takket være en vennlig og meget nøyaktig leser i Molde – Finn Frode Fegth – er jeg blitt klar over at siste bok i Mimeserien, beretningen om den eventyrlige apekatten HANUMAN (Gyldendal Tiden 2000) inneholder en feil på størrelse med det som antydes i overskriften, eller sagt i klartekst: det er det som boken IKKE inneholder som plager meg, og sagt enda tydeligere: En hel side av manus mangler i etterordet! Vi sier det en gang til (for sikkerhets skyld): En hel side er blitt borte!

Hvordan slikt kan skje? Aner ikke. Er jeg lei meg? Utrøstelig! Men her er i hvertfall den bortblåste siden – i tilfelle noen flere enn Finn Frode skulle ha interesse av å lese den/printe den ut/feste den med binders til side 95 (for eksempel).

Her kan du begynne å lese:

Hvordan døde Rama? Det sies at Døden selv (utkledd som en fattig vandringsmann) kom og sa fra at kongens tid på jorden var ute. Og Rama sto straks opp. Han forlot slottet og hovedstaden, og styrte skrittene sine mot Sarayu-elven. Her vasset han rolig ut og druknet – og mange, mange var de som fulgte ham.

* * *

Men hvordan gikk det med Hanuman?
Han døde ikke.
Ikke den gang – og kanskje aldri!

For det ble lovet ham at så lenge historien om Rama og Sita ble holdt levende, så lenge skulle også han selv være her – midt i blant oss.

Fra Hanumans videre liv kjenner vi derfor flere historier.

Fornøyelig er beretningen om hvordan han treffer sin mennske-halvbror Bhima (en annen av vindgudens sønner!). Bhima – som er en av heltene i det store eposet Mahabharata – tror ikke noen i hele verden er større og sterkere en han selv. Nå er han blitt bedt om å hente en vakker blomst (til en vakker dame). Den botaniske utflukten fører ham langt mot nord. Her – ved inngangen til en overdådig have – støter han på en merkelig skikkelse (med hale) , som ligger og sover midt i veien for seg. Bhima ber den andre flytte seg. Men den søvnige (som naturligivs er Hanuman i forkledning) sier at hvis Bhima vil forbi, kan han jo bare ta ham i halen og lempe ham til side. Og det er naturligvis det Bhima har hatt mest lyst til hele tiden. Men når han skal løfte halen til Hanuman, merker han at den er altfor tung! Han greier ikke å rikke på den! Det ender heldigvis med at de to blir gode venner…

En annen poetisk historie er hvordan Hanuman møter Arjuna, en annen av heltene i Mahabharata, og Krishnas samtalepartner i Bhagavadgita (kanskje den vakreste av alle indiske bøker). Arjuna besøker stedet der Rama og apefolket bygget broen over til Lanka. Han påstår at han selv kunne ha laget en like fin bro (ved å skyte piler!) og kommer i krangel med en ape (som plutselig husker at han er Hanuman!) En ung gutt forsøker å megle mellom dem. Og plutselig forstår Hanuman at gutten ikke er noen annen enn hans kjære Rama! Mens han i Arjunas øyne naturligvis er Krishna! Og begge har rett. For det er virkelig Herren Vishnu som står der – han som både er Rama og Krishna… og mange flere (se side 78) .

Det er etter denne episoden at helten Arjuna setter Hanumans bilde på banneret sitt.

[MYTOLOGISKE BIOGRAFIER]