ER KAMELONER ÅLREITE DYR?
Jeg bor på et lite sted. Hølen i Vestby kommune. Vi er så
få som bor her - og det er så sjelden vi sier noe - at inne
i sentret for kommunen, regner de nesten ikke med oss og det eneste vi
får fra dem er svart vann i springen og selvangivelsesblanketter.
Fylkesadministrasjonen har aldri hørt om oss. (Hølen, hvor
er det? sier de - etter først å ha forvekslet oss et par
ganger med Høland og Aurskog) Og på Stortinget er vi bare
blitt nevnt to ganger de siste tyve årene. Første gang var
iforfjor da man vedtok å legge ned stoppestedet på jernbanen
(for på den måten å komme enda raskere til Gøteborg),
og andre gangen var ifjor, da man vedtok å gi postkontoret vårt
redusert åpningstid - antagelig ut fra den vurdering at folk som
bor bare førti minutter fra Oslo neppe kan ha bruk for egne serviceinstitusjoner,
men utmerket godt kan ta med seg brevene sine når de drar på
jobben, for de fleste som bor på slike små steder er vel pendlere
likevel, ikke sant? (De som altså ikke er bønder eller ligger
samfunnet til byrde på andre måter). Så i og for seg
vet vi som bor her i Hølen allerede mer enn nok om hvordan det
er å leve under fremmed fjernstyre, så for oss tror jeg en
eventuell innmeldelse i EU vil bli mindre følbar enn for mange
andre. Jeg mener: den kloakken vi så lenge har ventet på,
for eksempel, og som kommunen lover oss hver julaften, den blir nok like
forsinket innenfor EU som utenfor. Og hverken stoppestedet på jernbanen
eller et heldags postkontor vil komme tilbake noen gang, EU eller ikke
EU... Akk,ja - kan man kanskje si. Og det gjør vi. Skjønt
vi tror ikke det hjelper noe. Men skade gjør det jo heller ikke.
Derfor er vi litt mer balanserte her i Hølen enn de fleste andre
steder. Vi lar oss ikke så lett rive med av all slags propaganda
og overdrivelser. Når man for eksempel vil ha oss til å tro
at Jacques Delors har uttalt at Stortinget vil miste all makt, og at alle
avgjørelser heretter vil bli tatt i Brussel, så vet vi at
dette naturligvis er tøv og nesten ikke noe annet. Delors har for
det første aldri uttalt seg spesielt om Det Norske Storting. I
den uttalelsen det muligens siktes til, er det "de nasjonale parlamentene"
som omtales. Altså parlamentene rent generelt og slett ikke bare
Stortinget helt og alldeles spesielt. Men den slags unøyaktighet
er typisk for EU-debatten. Delors har aldri - jeg gjentar: aldri - sagt
at de nasjonale parlamentene vil miste all makt. Det han har sagt er at
80 % av de avgjørelser som idag tas av de nasjonale parlamentene
vil - om en ti års tid - bli tatt i Brussel. Og det er jo fanden
til forskjell! Tyve prosent er ingenting å kimse av! Hadde vi i
Hølen hatt tyve prosent selvråderett i Vestby kommune og
Akershus fylke, så skulle sannelig mye snart vært annerledes
( kanskje vi tilogmed ville fått de fartsdumpene vi så lenge
har bedt om). La oss derfor - enten vi er jafolk eller neifolk - være
enige om at det er uredelig å bille noen inn at vi ved en inntreden
i EU øyeblikkelig vil miste "sjølråderetten", mens
det altså i virkeligheten bare er snakk om å gi fra seg skarve
80 %. Og selv ikke denne smule overføring av styringsansvar skjer
umiddelbart, men gradvis - og kanskje ikke før i løpet
av en ti års tid. Ja, kanskje vil det gå enda lenger tid.
For EU er som kjent først og fremst en prosess. En slags
kunstig kamelon i stadig forandring. Og kameloner er ålreite dyr
(mener antagelig Birkeland og Lønning). Og dessuten - i rettferdighetens
navn: ikke alle avgjørelser er vel like vesentlige? Mesteparten
av disse 80 % vil høyst sannsynligvis dreie seg om relativt uskyldige
ting, slikt som størrelsen på brevsprekker og krumningen
på en agurk, med andre ord alle disse tingene som noen finner det
så morsomt å drive gjøn med... Det har vi statsministerens
eget ord for. Og hvis vi ikke en gang kan stole på en statsminister,
hvem skal vi vel stole på i denne verden? Når hun sier at
vi ikke har gitt bort en eneste fisk eller en eneste gulrot, så
har vi ikke det - uansett hva fiskere og bønder sier. Og når
hun sier at EUs oljedirektiv ikke er det minste problematisk, så
er det nok ikke det - ikke for henne i hvert fall. Og når hun sier
at norsk atompolitikk ikke vil endre seg det minste, så vil den
sikkert ikke det - uansett hva britiske og franske generaler og bombetilhengere
tror og skumler. Og når hun sier at EUs økonomiske politikk
er til beste for alle, så er den sikkert det - uansett hva norske
nobelprisvinnere i økonomi måtte si og mene, for hva vet
vel slike skrivebordstullinger om det virkelige,praktiske, politiske liv.
(Trygve Haavelmo: "Legen Gro foreskriver feil medisin, en som forsterker
sykdommen". Ragnar Frisch: "Nedrivning av nasjonsgrenser skaper nettopp
det kaos storkapitalen trenger for motstandsfritt å kunne fremme
sine interesser.") Her dreier det seg kort sagt om tillit. Her dreier
det seg om å stole på. "Jeg tror på Gro!" sier
mange. Og det må de få lov til. I dette landet har vi full
trosfrihet. Men likevel... selv om vi i Hølen for lengst har vennet
oss til at andre prøver å bestemme og ta avgjørelser
over hodene på oss, så er det tross alt noe med avstanden
som bekymrer oss. Jeg mener: én ting er å danse etter pipa
til småpampene i Vestby og Akershus og for såvidt hele skramleorkesteret
på Stortinget, men det er langt til Brussel - DET ER LANGT TIL
BRUSSEL- særlig nå som vi snart ikke har noe stoppested
på jernbanen en gang...
Tor Åge Bringsværd
Tor Åge Bringsværd
Postboks 24
1550 Hølen
2.august 94
Kjære deg/dere/alle sammen
Her er i all beskjedenhet og full fart mitt skarve bidrag til avisen. Håper det er OK.
Jeg sitter fremdeles på hytta en (forhåpentligvis lang) stund fremover, for å se om det kan være mulig å få ferdig denne forbaskede romanen.
Vennligst ring meg (tlf 33 18 87 41) så snart som overhodet mulig og si (med vennlig og forståelsesfull stemme) at alt er grønt og at ingenting er vondt - slik at jeg igjen får skrivefred i hode og hjerte etter denne raske avstikker på ville EU-veier.
Vennlig som vanlig
PS
Jeg sender - omtenksom som jeg er og med en sann avsky for unødvendige
trykkfeil og slurvete avskrivere - jeg sa: jeg sender vedlagt en liten
diskett med artikkelen. Og for ordens skyld: Jeg bruker Mac.