I forbindelse med skuespillet
Nesegrevet,
hvor jeg bl.a. prøvde å komme med et forsvar for stygge jenter med lange neser... gjorde jeg også noen andre nese-notater:

Å være nesevis
I gammelnorsk heter luktesans nasavit, og allerede i middelalderen kunne tyskere si om en hund at den var naseweis, dvs at den kunne spore opp viltet ved hjelp av luktesansen.

Å få en nesestyver
Egentlig noe som farer inn på nesen. Avledet av det tyske stieben, som betyr å fare eller å fyke.

Å ta ved nesen
er et uttrykk som finnes både i gammelgresk og i latin. Det har sin bakgrunn i den ring man satte i nesen på alle oksekalver, slik at de også som voksne skulle være lettere å lede dit man ville.

Med nesa i en klut
betyr egentlig at man skammer seg slik at man skjuler ansiktet.

Ha bein i nesa
En kraftig nese ble i gamle dager ansett som et tegn på karakterstyrke.

Rynke på nesen
Som naturlig fremkalt av vond lukt er neserynking blitt et internasjonalt symbol på vemmelse, forakt og misnøye.

Nesefisken er aldri god!
Sies ofte til den som vinner det første partiet i kortspill. I dialekt betyr nasefiskje "fiske som begynner heldig, men hvor fiskelykken snart tar slutt" dvs. et fiske som så og si bare gir en lukten av fisk.

Andre uttrykk
Lang nese
Peke nese
Sette nesen i været
Like for nesen
Gå etter nesen
Ikke se lenger enn nesen rekker
Nesegrus

*

Djevler avbildes som regel med misdannete neser.

I folketroen mente man at det var en opplagt sammenheng mellom en manns nese og hans penis. De to lignet hverandre, trodde man. Derfor var det slett ikke så dumt om en mann hadde et digert snyteskaft...

*

PINOCCHIO - er mest kjent på grunn av Walt Disneys tegnefilm, men opprinnelig er han hovedpersonen i en barnebok av den italienske forfatteren Carlo Collodi. Pinocchio er en levende marionette, skåret ut av tre. En fe gjør det slik at nesen til Pinocchio vokser hver gang han lyver eller gjør noe galt.

CYRANO DE BERGERAC - er en historisk person. I virkeligheten het han Savinien Cyrano, det andre navnet tok han som forfatter. Han levde fra 1619 til 1655 og ble en slags barokkens Jules Verne. Hans science fiction-roman Reisen til månen leses den dag idag. Mest kjent er han imidlertid som hovedperson i et romantisk skuespill av Edmond Rostand, der han skildres som en tragisk helt - tapper, uforferdet, men med en vanvittig lang nese... (Du husker ham sikkert i Gerard Depardieus skikkelse i Rappenaus filmatisering fra noen få år siden.)

HEKSER OG TROLLKJERRINGER - tenkte man seg ofte ganske langnesete. Men ikke alle trengte å være like slemme. Bare tenk på henne som Askeladden hjelper løs fra trestubben i eventyret "Gjete kongens harer".

("Stå ikke der og glis," sa kjerringa, "men kom og hjelp en gammel krok; jeg skulle knerte sund litt ved, så fikk jeg nesa mi nedi her, og så har jeg stått og rykt og slitt og ikke smakt matsmulen på hundre år," sa hun.)

[TOR ÅGE BRINGSVÆRD] [RUSK & RASK]