Det våres for Hitler

Bidrag til Cinematekets sommerserie 2000

Kjært barn har mange navn, men brysom unge kan ha enda flere. THE PRODUCERS står det – beskjedent og stillferdig – på min egen videokasett (kjøpt på en av mange pilgrimsreiser til Virgin i Oxford Street), men de fleste kjenner den nok bedre under den langt mer provoserende tittelen SPRINGTIME FOR HITLER. Filmen er skrevet og regissert av MEL BROOKS. Etter min mening er dette hans beste – delvis fordi han valgte å la være å opptre i den selv, og – i et sjeldent anfall av selvdisiplin – istedet overlot glansrollen (en rolle Brooks må ha siklet bekker etter) til ZERO MOSTEL. Sistnevnte er for tiden i himmelen, og det passer egentlig godt, for den gang han var i blant oss her nede, var han uten tvil en komiker av Guds nåde – en slags åndelig fetter i tradisjonen fra Helan og Halvan og Brødrene Marx. Heller ikke GENE WILDER er noen hvem som helst i dette faget. Riktignok har det ofte hendt (synes jeg nok) at han har bommet både på blinken og låveveggen, men når han har truffet – da er det ikke mange som stiller i samme klasse. (Digresjon: Wilder har dessuten klovnens evne til poesi, til å kunne røre oss til tårer. Bare tenk på hans nær sagt geniale tolkning av Reven i "Den lille prinsen" – en film som kanskje ikke er all verden, men her snakker vi om Gene Wilder, og hans Rev er verdt kinobilleten både to og tre ganger!) Hva handler SPRINGTIME FOR HITLER om? Det sier jeg ikke. Det ville være som å fortelle poenget først og vitsen etterpå. Men la oss hviske litt likevel : Villere og galere teaterprodusent enn Max Bialystock (Zero Mostel) har Broadway aldri sett, og sammen med sin nevrotiske regnskapsvenn Leo Bloom (Gene Wilder), går han nye og uprøvde veier i et energisk forsøk på å stable på beina den aller verste og tåpeligste musical som noen gang er blitt laget. Hvorfor? Fordi de har oppdaget at det merkelig nok kan være penger i det!

Tor Åge Bringsværd

[RUSK&RASK] [HOVEDSIDEN]