Bursdagsbarnet

et spill (mest) for dukker
i anledning tusenårsskiftet

[med utgangspunkt i Matt 25: 35 - 40]

av Tor Åge Bringsværd

Forslag til rolleliste for seks dukkespillere:

Esel …
Hund …
Cirkusdirektøren/ Ugle …
Klovn/ Gris/1. Kattunge / Sauer/ Bjørn/ Kamel …
Ulv/ 2. Kattunge / Bjellesau/ 2. Jeger/ Stjernen …
Rev/ 3. Kattunge /Kokken/ 1. Jeger/ Skikkelsen …

1. Akt

Et usynlig orkester (på bånd naturligvis) spiller en feiende cirkuspolka. Rundt hele scenen tennes kulørte lykter. Et usynlig publikum ler og klapper.

CIRKUSDIREKTØREN off
Og dermed jai takka alle for i fin kveld og velkommen hjem igjen! Cirkos Bernardo har en lika fabelaktig kollosal forestilling i morra kveld. Velkommen alle sammen. Og god tur til overalt dere bor.

Touch fra orkesteret. Direktøren (som ikke er en dukke, men en skuespiller) kommer baklengs ut på scenen. Bukker med ryggen til salen. Det usynlige publikum og det usynlige orkesteret feides ned. Direktøren snur seg langsomt mot salen og tørker svetten av pannen med stort lommetørkle. Han har tykk mave og store knebelsbarter.

CIRKUSDIREKTØREN
Enda en forestilling rett i kassa! Ja, den som jobbe cirkus, han må jammen henge i hyssingen. Litt av et slit! (Vrir lommetørklet så vannspruten står) Se så svett jeg er!

KLOVN (også han en skuespiller) kommer labbende inn.

KLOVN
Å, vi står nå på litt vi andre også!

CIRKUSDIREKTØREN
Men ikke nok!

KLOVN
Ikke nok, du lissom!

CIRKUSDIREKTØREN
Det er jo to tusen! Så vi har lova heidundre fest hele tida, og det er ikke tøys. For tusenårskiftet, vet du, det er store grepa greier, ikke sant? Skal være tåa i taket hver dag og alle vil gjerne slå ut frakken. Bare brus og raketter og fyttirakkern så dyrt alt er blitt i detta landet!

ESEL (hunnkjønn) og HUND (hannkjønn) inn fra hver sin side av scenen.

Og dere var riktig flinke, begge to. Både Esel og Hond.(klapper de to dukkedyrene) Flinke, flinke cirkosdyr! (ESEL svarer med å "skryte". Hund bjeffer glad) Bare synd vi må gi dere sparken!

KLOVN rykker til
Sparken?

CIRKUSDIREKTØREN
Synes du vi heller skulle spise dem? (napper Esel i øret) Tror kanskje han der er litt seig…

KLOVN
Publikum er jo elleville – og vi har teltet fullt hver eneste kveld!

CIRKUSDIREKTØREN
Men altfor dyr forestilling. Bærer seg ikke. Cirkos To tusen. Kjempefin ide, vet du. Tusenårsskiftet! Men nå er vi snart blakke. Festen er slutt. Cirkoset er slutt snart det også. To tusen år. Jommen sa jeg margarin.

KLOVN
Men de er vennene mine!

CIRKUSDIREKTØREN:
Som vi ikke trenger lenger! Har ikke råd! Altfor gamle også. Og hvis du sier mer nå, så tror jeg snart vi ikke trenger deg heller! (griper langsomt en bløtkake fra et bord og kaster den i fjeset på Klovn) Gratulerer med dagen. (går ut)

ESEL og HUND hjelper straks til med å slikke kremen fra ansiktet til KLOVN

ESEL
Stakkars klovn!

KLOVN
Ja! Stakkars meg! (famler omkring seg – ser ingenting) Og stakkars DERE!

HUND
Ja, stakkars oss. (vender snuten mot himmelen og uler) Stakkars alle sammen!

ESEL
Men jeg vet godt at jeg er gammel. Orker ikke så mye som før.

HUND
Og da må vi bort. Det er takka en har igjen!

KLOVN
Og jeg tror det er best dere drar nå ikveld.

HUND
Ikke før vi har fått kveldsmaten vår, vel?

KLOVN klapper ham
Jeg er redd for det, Hund. Han sa at dere skulle bort. Og da mener han det.

HUND
Men han sa så mye rart. Han snakka om to tusen også. Hva er to tusen for noe, egentlig?

ESEL
Det er noe menneskene har funnet på, Hund. En veldig lang og stor fest – på en måte... Men ikke for oss, naturligvis.

HUND
Voff - voffer ikke det?

KLOVN
To tusen. Det betyr at det er gått to tusen ÅR.

HUND
Gått? Hvorhen da? Fra når – for eksempel?

KLOVN
Det betyr at i år er det gått to tusen år siden – (vender seg til publikum) – siden hva da? Er det noen her som vet hvorfor vi maser så fært med dette året – og hvorfor det heter år 2000? (får svar) Akkurat. Fordi det er 2000 år siden Jesus ble født.

HUND
Det er en slags bursdag altså?

KLOVN
På en måte. Og det må vi feire, ikke sant? For det er et rundt tall og begynnelsen på et nytt årtusen.

ESEL
Så menneskene feirer og feirer –

HUND overtar replikken
– men jeg hører nesten aldri noen snakke om han derre Jesus eller hva det var du kalte ham?

ESEL
Enda det er han som har bursdag, stakkar...

KLOVN
Nei – dere kan vel ha litt rett i det.

CIRKUSDIREKTØREN stormer inn, smeller med en løvetemmerpisk.

CIRKUSDIREKTØREN
Hva er det øya mine ser? Dere er her ennå? Har jeg ikke bedt dere om å pella dere vekk noe ganske inn i granskauen? Og do – din domme klovn – do kan komme med meg! (tar tak i det ene øret til Klovn og drar ham med seg ut av scenen)

HUND ser på Esel
Å gjør vi nå a?

ESEL
Vi kan i hvertfall ikke være HER lenger.

KLOVN vender plutselig og ganske overraskende tilbake til dem, skynder seg å stappe en pose med mat oppi saltasken til ESEL.

KLOVN
Fant litt mat til dere. Så trenger dere ikke sulte FØRSTE kvelden i hvertfall!

CIRKUSDIREKTØREN dukker opp like plutselig – forfølger KLOVN (som kaster slengkyss til de to dyrene) og jager ham ut av scenen med sinte brøl.

HUND
Menneskene er rare.

ESEL
Rare? Det er bare forbokstaven! (begynner å gå) Men kom nå, Hund. Så går vi.

HUND
Ja, hvis vi skal langt inn i granskauen – var det ikke det han sa, da? – så er det kanskje best å løfte på rompa!

De to dyrene gir seg på vandring. Scenen forandrer seg omkring dem. Det vokser opp skog og fjell.

Men, Esel… hva gjør vi nå – egentlig?

ESEL
Jeg vet ikke.

HUND
For vi har jo alltid vært der hvor vi har vært – jeg mener: vi er født og oppvokst på det cirkuset, begge to. Det var der vi lærte å gjøre kunster. Og det var der vi bodde og hadde alt mulig – og hva har vi nå?

ESEL
Vi har HVERANDRE.

En stor fullmåne stiger opp over åsen. Og de to dyrene synger en liten sang:

ESEL OG HUND i kor
Livet er et slit (voff) Livet er en kamp
det vet hver bikkje, hvert esel og hver gamp
(For)
Ingen av oss firbente glemmer
det er de som går på to ben som bestemmer
Spark og slag og hugg (voff) er den lønn vi får
hver dag vi lever, i alle våre år
(Så)
Ingen av oss firbente glemmer
det er de som går på to ben som bestemmer

ESEL
Det er bare sånn det er det.

HUND sukker
Men selv om de er aldri så dumme… så kan en lissom ikke la være å bry seg om dem likevel. Det er det som er så rart. For en hund er trofast, ikke sant. Det er kanskje derfor. Vi er veldig trofaste. (legger labben stolt på hjertet)

UGLE stikker hodet ut av hullet i et stort tre.

UGLE tuter
Ho-ho! Og Veldig Bråkete! Ja, det gjelder dere begge to, naturligvis. Jeg hørte den dumme sangen på lang vei. Og det gjorde nok resten av skogen også.

HUND
Var den dum? (hissig) Fytti katta! Bare pass deg, du – din... din... din –

UGLE hjelpsomt
Ugle.

HUND
- din Kjempe-UGLE!

UGLE
Og nå som vi er blitt kjent med hverandre, kan dere kanskje røpe hvor dere har tenkt dere denne deilige natten?

ESEL
Det vet vi ikke.

UGLE
Det ante meg.

ESEL litt sjenert?
På en måte så leter vi etter en som kan forklare oss litt av hvert...

UGLE
Da er dere kommet til det riktige treet. Jeg er Ugle – ikke sant? Et øyeblikk – jeg skal bare – (setter på seg digre briller) – sette på meg disse brillene først! Nå? Hva kan jeg hjelpe med? Værsågod!

ESEL
Vi vil gjerne prøve å forstå verden.

UGLE
Alt sammen!? Jeg mener: Det blir ikke lett. Vi rekker det ikke nå i natt hvertfall!

ESEL
Nei, vi var redd for det.

HUND
Ta for eksempel alt dette med to tusen og år og Jesus og tusenårskifte og alt sånn... alt det som menneskene driver med –

UGLE
Som dere ikke skjønner?

HUND
Skjønner og skjønner... vi skjønner jo at de snakker om hvor fort tida går – og at det altså er to tusen år siden han derre Jesus ble født – og at det menneskene maser og styrer med egentlig er en slags voldsom bursdagsfest, ikke sant?

UGLE
To tusen år? Da er det et veldig gammelt bursdagsbarn!

ESEL
Ja, ikke sant. Går det virkelig an å bli så gammel, Ugle? Lever han fremdeles?

UGLE
Dette var mer vrient enn jeg trodde. Men en hører jo så mye... og jeg HAR HØRT mennesker som sier til hverandre at Jesus lever. JESUS LEVER, sier de. Men jeg vet ikke hvor!

HUND
Men han er vel invitert i sin egen bursdag?!

UGLE
Tror ikke det. (ryster på hodet) Ingen har sagt noe om det i hvert fall.

ESEL
Kanskje han ikke får presanger en gang...

UGLE
Dette høres ut som noe skrekkelig leit! Jeg tror det er best vi undersøker nærmere.
Jeg blir med dere. (flakser med vingene) Kom, så drar vi med en gang!

HUND dytter til Esel
Men skal vi ikke spise snart, da? Det er langt over vanlig foringstid. Og jeg er sulten som en –

En ULV bykser frem – stor og farlig

ULV
Som en ulv – kanskje? (tett opp i fjeset på HUND) Pøh! Du vet ikke hva du snakker om, bikkje! Du tror du er sulten? Ha! (snur seg til Esel og Ugle) Og Ha til dere andre også! HA!

(synger)
Jeg er sulten som en sulten ulv i gamle eventyr
Og alle som har hørt et sånt vet godt hva det betyr
Det betyr: jeg er så sulten – det går gjennom marg og bein
Jeg er simpelthen så sulten at jeg snart kan spise stein
(sier)
Og det er det søren meg ikke mye næring i!

HUND stiller seg modig foran Esel og Ugle
Men du må ikke tro at du bare kan komme her og – (svelger tungt) – spise meg og vennene mine for det!

ULV
Å, nei? (morsker seg veldig) Jasså? (faller sammen) Nei, vel – jeg var redd for det. Men jeg er bare så veldig, veldig (sukker) – det er ingen av dere som har litt mat å unnvære vel? Bare en bitteliten hvasomhelst?

(synger)
For min hunger gnager nesten hull i stakkars mavesekk
Så er det rart jeg lengter bort, for helst vil jeg langt vekk
Til et sted hvor det er mat nok – for en stakkars sulten skrubb
som er simpelthen så sulten at han spiser rubb og stubb
(sier)
Og da mener jeg av Hva Som Helst!

ESEL nøler
Tja... vi skulle jo akkurat til å spise litt selv også, men –

HUND
For vi har heller ikke spist i hele dag – NEMLIG!

ULV
Hele dag? Hva med meg, da – som ikke har spist på en hel MÅNED?

UGLE
Da hadde du vært død.

ULV fort
Så sier vi en uke, da – men dere tar poenget, ikke sant?

HUND fremdeles i beredskap
Vi tar ingenting. Og det gjør ikke du heller!

ESEL
Jeg trodde ulver var mye farligere enn det jeg tror DU er?

ULV
Dere skal ikke tro på alt dere hører. Vi ulver er så baktalt at det er en skam! Egentlig er vi jo ikke noe annet enn ville hunder. (innsmigrende) Ikke sant, kjære fetter?

HUND
Voff.

ESEL
Men jeg vet godt hvor vondt det er å være sulten.( roter i saltasken) Og det skulle være brød nok i denne saltasken til oss alle sammen...

ULV ivrig
Brød? Hvordan smaker det?

UGLE
Takk. Ikke til meg. Jeg flyr heller av sted og skaffer meg en liten, fet mus – eller to. (flakser av sted)

ULV har allerede forsynt seg
Det smaker nam! (med mat i munnen) Hva gjør dere her i skogen egentlig? Har ikke sett dere her før?

ESEL
Vi leter etter et bursdagsbarn.

ULV
Har jeg aldri hørt om. Hvordan smaker det? (forsyner seg en gang til)

HUND
Et bursdagsbarn er ikke noe du spiser!

ULV
Hva er vitsen med det DA? (raper høyt)

ESEL
Vil du ha mer?

ULV
ER det mer da? (kikker i saltasken)

HUND river ham bort
Fytti katta! Nå er det nok! Skal ha litt vi andre også!

ULV skvetter unna
Ikke vær så hissig da, fetter! Men takk skal dere ha. (slikker seg om munnen med diger tunge) Det var godt det som var!

ESEL
Du har ikke lyst til å bli med og lete, du også, da?

ULV
Etter noe om det ikke går an å spise? Ellers takk. (fjerner seg fra dem) Dessuten er jeg en Ensom Ulv. Jeg går helst mine egne veier. Men takk for at dere spurte. Og trenger dere hjelp noen gang, så får dere bare rope! (forsvinner i skogen)

HUND knurrer etter ham
Teit type! (stikker labben i saltasken) Og han spiste opp nesten alt sammen for oss! Dumsnille, det er det vi er!

ESEL stille
Det har aldri vært dumt å være snill, Hund. Men nå lurer jeg veldig på hvilken vei vi skal gå...?

Et gult og rosa fantom raser plutselig over scenen – kommer fra den kanten hvor ULV gikk og forsvinner ut på motsatt side. Vesenet utstøter høye, skingrende hyl. (Egentlig er det GRIS, men han løper så fort at ingen kan se hvem det er!)

HUND gjemmer hodet i labbene
Voff!

ESEL
Hva i all verden var det der for noe? Og sånn som det hylte!

HUND
Lignet nesten på en gul lastebil! Selv om jeg vet godt at det ikke finnes sånne her langt inne i skogen.

ESEL like rolig og sindig som alltid
Men hvis vi går samme veien, vi også – så finner vi kanskje ut av det...

De begynner å gå. Skogen forandrer seg litt omkring dem.

ESEL stanser
Hysj! Er det ikke noen som gråter?

HUND surt
Jeg hører bare maven min. Som roper på mat.

I det samme kommer UGLE flaksende ned til dem.

UGLE
Hvordan går det med dere, venner? Gode og mette?

HUND
Mette? Ha-ha. Hør på spøkefuglen vår!

ESEL
Jo, det er noen som gråter. Kan dere ikke høre det?

Nå hører vi det alle sammen. Det er helt tydelig noen som snufser og gråter! ESEL vil få publikum til å si hvor gråten kommer fra. Men selv om noen mener at den kommer fra "det store treet", så later han som om han ikke hører det – og leter andre steder først.

ESEL fortsatt
(til salen) Dere hører det, dere også – ikke sant? Men hvor kommer det fra? Fra bak den steinen der? Nei. Fra de buskene der borte? Nei. Ingen der heller. Hva er det du sier? Der borte? Der er det ingenting. Fra det store treet der borte? Nei, vel. Der er det vel ikke noen vits i å se etter. Ja, ja. Så får vi se etter da. Men det er et høyt tre. (til Ugle:) Jeg tror du må hjelpe oss litt, jeg, Ugle?

UGLE
Et øyeblikk, så skal jeg fly opp og se etter.

UGLE flakser opp i et tre – bretter kvistene til side. Bak løvverket sitter det tre små kattunger!

UGLE fortsatt
Neimen – heledussen – er det ikke – (roper ned til de andre) Det er kattunger. Tre stykker!

KATTUNGENE
Mjaauuuu.

HUND
Fytti katta!

ESEL og HUND kommer borttil treet, de også. KATTUNGENE kan om nødvendig spilles som en gruppe av bare én dukkespiller

ESEL
Hva gjør dere der oppe? Er det noen dere gjemmer dere for?

KATTUNGENE hyler
Ja. For han gæerningen DER! Gjem dere, dere også!

Det gule og rosa fantomet raser i vill fart tvers over scenen igjen. Fort inn og fort ut!

HUND
Hva er det for en villmann?

1. KATTUNGE
Vi vet ikke. Men han har holdt på sånn helt siden igår!

2. KATTUNGE følger rett på
Åsså er vi liksom litt alene og sånn....

ESEL
Stakkars små tasser. Har dere ikke noen som passer på dere?

3. KATTUNGE
Nei – ikke nå lenger.

1. KATTUNGE følger rett på
Men det vil vi helst ikke snakke om.

2. KATTUNGE følger rett på
Vi vil heller snakke om at vi er tørste.

KATTUNGENE i kor
For det er vi! Mjaaauuu!

(synger)
Vi er kattunger en - to - tre
vi er tørste som bare, bare det
for vi har ikke smakt melk på mange netter – mange dager.
Og derfor når vi riktig kjenner etter - våre mager
har fått knip, et veldig knipetak, et knip så stort som så
For det får man visst når man er veldig sånn som vi er nå
Derfor håper vi og tror at - ja, vi håper veldig AT
vi snart vil få besøk av en snill og diger mammakatt

1. KATTUNGE synge-roper
Eller noen andre som har melk for eksempel en ku!

KATTUNGENE Flerstemt og Nesten Sakral avslutningsakkord
For eksempel en ku!

HUND
Dumme kattunger! Vi er vel ikke kuer, vel!

ESEL
Nei – men det kan vel tenkes at en av oss har melk for det! (roper) Bare kom ned og drikk dere, småtasser.

KATTUNGENE skynder seg ned fra treet og drikker melk av ESEL

HUND knurrer
Nå var dere jammen heldige! (snur seg bort)

1. KATTUNGE har drukket nok, vil leke med halen til HUND

1. KATTUNGE
Er du en katt, du også?

HUND
Heldigvis ikke! Og dra deg voff!

1. KATTUNGE
Du har i hvert fall en morsom hale å leke med!

HUND overlegen
Jeg er en hund!

1. KATTUNGE gir seg ikke
Gjø'kke no – vi kan godt leke sammen likevel!

HUND prøver forgjeves å komme unna
Nei! Ligg unna halen min! Voff!

1. KATTUNGE til de andre ungene
Kom dere også – han er så morsom å leke med. Særlig når han sier (snur seg mot HUND) Si det en gang til!

HUND fortvilet
Voff! Voff-voff!

1. KATTUNGE lykkelig
Der sa han det igjen!

De to andre Kattungene kommer også stormende. Alle tre klatrer omkring på HUND, som bare gir opp og lar seg klatre på.

HUND
Dere er sikre på at dere ikke heller vil ha mer melk?

2. KATTUNGE
Nei, takk. Nå er vi ikke tørste lenger.

3.KATTUNGE
Vi vil heller leke med DEG.

1. KATTUNGE slikker Hund i fjeset
For du er så snill!

2. KATTUNGE
Voff litt mer for oss da! For det er så morsomt!

ESEL og UGLE står og morer seg over alt sammen. Og HUND uler fortvilet mot Månen.

UGLE griper endelig inn
Men nå er det nok, barn! Nå må dere la onkel Hund få hvile litt! (skyver dem unna)

Men kattungene spretter tilbake som strikkballer. Bare at denne gangen legger de seg tett inntil HUND og maler så høyt at det kan høres over hele salen!

ESEL ler
Jeg tror de liker deg, Hund. Du kunne nok bli en flink pappa!

HUND litt stolt også
Stakkars små. De vet jo ikke bedre – så det nytter nok ikke å være sint på dem heller...

UGLE
Barn – Unger – Det vil si: Kattunger! Følg nøye med nå. For nå vil jeg spørre dere om noe. Vi tre: Esel, Hund og jeg selv – leter etter noe. Og det vi leter etter er et Bursdagsbarn. Har dere hørt om et sånt? Vet dere om det finnes et Bursdagsbarn her i skogen?

1. KATTUNGE:
Er det en sånn som han der gule og rosa gærningen som farer omkring?

UGLE:
Nei – det er ikke en sånn. Vi tenker på et bursdagsbarn som heter Jesus.

HUND:
Og han er veldig gammel.

2. KATTUNGE:
Like gammel som Esel?

ESEL:
Mye eldre. I år fyller han 2000 år.

3. KATTUNGE
Oi! Det er sikkert veldig gammelt... Men hva skal dere med HAN, da?

HUND
Gratulere ham, vel! Det er jo det en gjør med bursdagsbarn! Og det tror vi nesten alle andre har glemt.

ESEL
Menneskene tenker bare på seg selv. De tenker ikke på et stakkars gammelt bursdagsbarn!

2. KATTUNGE
Oi!

HUND
Det er kanskje ikke noen som har sunget bursdagssangen for ham en gang!

1. KATTUNGE
Oi! (trekker pusten) Du – onkel Hund?

HUND
Ja?

1. KATTUNGE hodet på skakke
Det høres Veldig Sørgelig ut.

ESEL
Det er det vi synes, vi også. Det er derfor vi så gjerne vil finne ham (begynner å bevege seg)

HUND
Så derfor går vi. (rister seg – begynner å bevege seg, han også)

1. KATTUNGE
Når dere har funnet ham, så kan dere komme tilbake til oss og si hvor han er. Så kan vi gratulere ham og synge for ham, vi også!

Solen står opp. UGLE kaster et blikk på den glødende solskiven – og faller øyeblikkelig i snorkende søvn.

HUND
Kom da, Ugle!

UGLE
Snork, snork!

ESEL ler
Nytter ikke å vekke ham. Hjelp meg heller å få ham opp i saltasken her – for han har jo sagt at han gjerne vil være med!

ESEL og HUND lemper den sovende UGLE opp i saltasken. KATTUNGENE hjelper til, de også – men flyr kanskje mest i veien.

HUND
Ha det, kattunger!

KATTUNGENE vinker farvel
Men kom snart tilbake, da, onkel Hund!

ESEL og HUND trasker avsted. Landskapet forandrer seg igjen. En frodig slette med høyt gress vokser opp omkring dem. Og solen stiger høyt på himmelen.

Bjelleklang... og brekende sauer – en hel liten flokk dukker bedagelig frem. Gresser på sletten.

BJELLESAUEN
Bæææææ.

HUND
Og Bæ – jeg mener Voff – til deg også.

ESEL
Ja, ja – det ble ikke mye søvn på oss i natt.

HUND
Ikke mye mat heller. Vi ga jo bort nesten alt vi hadde. Og gjett om jeg er sulten!

ESEL
Kan du ikke bare spise litt gress da? (bøyer seg og gumler i seg)

HUND
Gress? (vrenger seg nesten) Uæææ!

ESEL
Det er godt. Sunt er det også!

HUND prøver å spise gress
Jeg føler meg så dum.

ESEL fornøyd
Men når vi ikke har noe annet…

HUND sukker
Ja, det er akkurat DET...

Det gule og rosa fantomet raser inn på scenen igjen. Og KOLLIDERER med stakkars HUND. Begge hyler opp og auer seg. Vi ser nå – endelig – at den travle skapningen er en GRIS – stor og lyserød.

HUND
Men så se deg for da, din – gris!

GRIS
Er vel ikke så lett å se seg for når en løper så veldig fort vel!

HUND
Så kan du søren meg løpe litt langsommere!

GRIS
Det kan jeg søren meg ikke heller! For da fryser jeg! Du tror vel ikke jeg løper for morro skyld? Nøff!

ESEL
Men hvorfor løper du sånn da, Gris?

GRIS
For å holde varmen, selvfølgelig! Det er jo grisekaldt! Og nå må jeg løpe igjen. Ha det! (farer videre)

UGLE søvndrukken og forvirret
Hva er det som står på? Er det natta alt? Så kort dag dette var da – har jo bare så vidt sovnet?

ESEL dytter ham ned igjen
Legg deg til å sove igjen, Ugle. Vi skal vekke deg når solen går ned.

UGLE lar seg ikke be to ganger,synker snorkende ned i saltasken igjen.

BJELLESAUEN
Bæææ. Dere er egentlig et merkelig følge: Et esel – en hund – og en ugle. Bor dere her omkring, dere også?

ESEL
Nei, men vi er gode venner. Som er ute på en spennende reise. Vi leter etter en som heter Jesus. Har du hørt om ham?

BJELLESAUEN:
Jeg vet ikke riktig. Men jeg tror det... Det var visst en som var veldig glad i sauer. Hadde en stor flokk som han var gjeter for. Og mista aldri et eneste lam. Men lever han ennå, han da?

HUND
Javisst lever han! Han har tilogmed stor bursdag i år! To tusen år!

BJELLESAUEN
Bæææ - To tusen år? Det va'kke verst. Men hvor bor han hen, da? Ikke her omkring, tror jeg?

ESEL
Det er akkurat det som er problemet, Bjellesau. Vi finner ingen som kan vise oss veien hjem til ham. Enda vi spør alle vi møter.

Grisen kommer farende tilbake i full fart. Denne gang hopper HUND til side – men nå er det ESEL som blir truffet. UGLE flakser skremt opp i luften.

UGLE
Ho - ho! Ho - ho!

GRIS surt
Tenk om dere kunne passe dere litt! Dette er andre gangen jeg kolliderer med en av dere!

ESEL hjelper Ugle ned i saltasken
Bare sov videre, Ugle.

UGLE
Er det ikke natta, nå heller?

HUND biter seg fast i halen på GRIS så han ikke kan stikke av
Nei, det er bare denne dumme grisen her!

ESEL
Du må slutte å løpe sånn, Gris. Du skremmer jo hele skogen!

HUND knurrer
Men han skremmer ikke MEG!

GRIS
Slutte å løpe? Det er ikke noe jeg heller vil. Er jo snart ikke noe fett på meg i det hele tatt! Men straks jeg setter meg ned, så begynner jeg å fryse! Hør som jeg hakker tenner! (det kan virkelig høres!)

(synger)
Når det blåser i fra nord og det blåser i fra sør
blir det guffent over alt, da blir det kaldere enn før
og i sånt et ruskevær
trengs det tykke, varme klær
da er det ikke lett å være naken gris
på noe vis

SAUENE faller inn med et slags mellomvers
Bæ – bæ –bæbæbedi
bæ - bæ
bæbedibædibæ

GRIS fortsetter sangen
For da fryser jeg litt her og på lårene i sær
alle bustehåra står som kalde pigger på hvert lår
så jeg blir helt gul og blå
ikke sånn som jeg er nå
i munnen er min tunge blitt en tapp av is
naturligvis

SAUENE
Bæ – bæ –bæbæbedi
bæ - bæ
bæbedibædibæ

GRIS (slutt på sangen)
Og nøff-nøff!

HUND forundret
Men syn's du det er så veldig kaldt nå, da? Sola skinner og –

GRIS
Lett nok for den som har pels og ull og –

UGLE flakser opp av saltasken

– eller masse fjær. Men for sånne som meg, så har det vært en Svinekald Natt – og den sitter i ennå!

UGLE
Nei, her nytter det ikke å sove! I dette lurvelevenet er det like greit å være våken. Selv om det er midt på lyse dagen! (fomler omkring seg) Hvor har jeg brillene mine? Nå – der er de. Gris, jeg har hørt på problemet ditt. Og jeg innser... at du har et problem.

GRIS
Takk. Endelig en som forstår meg.

UGLE med de store brillene på nebbet
Men da er spørsmålet: Hva gjør du her ute i skogen? Hvorfor drar du ikke bare rett hjem igjen til grisebingen din, hvor det sikkert er både godt og varmt?

HUND
Ja, hvorfor gjør du ikke det?

GRIS dramatisk
Fordi jeg ville prøve det ville og frie liv, jeg også. Være villsvin! Men... først og fremst (synker sammen)... var det jo fordi... jeg ikke hadde lyst til å bli koteletter og hamburgerrygg.

ESEL
Skulle de slakte deg? Er det det du sier?

GRIS
Det var akkurat det de skulle. Kokken sto og slipte kjøttøksa da jeg fant at tiden – absolutt – var inne til å dra til skogs. (gråter nøffende) Men jeg kunne jo ikke drømme om at det var så kaldt her!

SAUENE flokker seg trøstende rundt ham
Stakkars gris. Så - så - ikke gråte. Bææææ!

UGLE
Jeg tror jeg vet hva vi kan gjøre. Du – Gris – har ingenting å ha på deg. Mens dere sauer har nesten altfor mye! Så hvis dere kunne tenke dere –

BJELLESAU stikker hodet frem
Klart vi gjerne deler ullen vår med ham.

De setter i gang – under ledelse av UGLE – med å rive løs ull.

UGLE
For hvis jeg bruker klørne – forsiktig naturligvis. Og hvis Hund hjelper meg med å bite løs litt han også – enda mer forsiktig! Så skulle Gris snart ha en hel liten haug å varme seg i!

ESEL speider rett ut i salen og peker med forbenet
Og ikke et sekund for tidlig heller!

HUND ser ut i salen, han også
Oi – her kommer trøbbel!

Det høres plutselig larm fra bakerst i teatersalen! Det er KOKKEN (ikke en dukke, men et menneske)! Han har høy kokkelue, er bevæpnet med en stekepanne og har alle slags kjøkkenredskaper dinglende på kroppen. GRIS stuper ned i haugen med ull, prøver å gjemme seg.

KOKKEN
Giss, giss, giss! Komme-da-grisen! Komme til snille kokkegutten! (snakker til publikum) Er det noen av dere som har sett en gris på disse kanter?(peker på en publikumer) Omtrent så stor som deg. Kanskje litt større. (lokker) Giss, giss, giss!

KOKKEN prøver å etterape en gris, snøfter og grynter mens han stadig kommer nærmere scenen... hvor GRIS nå nesten er skjult under en haug av ull – og hvor HUND og UGLE jobber på spreng for å dekke ham helt!

GRIS klynker redd
Å, hjelp – å, hjelp – å, stakkars tykke meg!

ESEL
Nå gjelder det at du ligger helt stille!

HUND
Du skjelver jo så hele haugen rister!

GRIS
Jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg er så redd!

HUND
Hysj! Ikke et grynt mer fra Deg! For dette kan bli tøft!

KOKKEN roper
Hei! Er det folk her? Jeg har mistet middagen min! Den rett og slett LØP SIN VEI! Og det finner jeg meg ikke i. Gjester skulle jeg også ha. Stort selskap. (brøler sint) Men middagen stakk av fra oss! (er nå oppe på scenen)

HUND til Esel og Ugle
Jeg må få ham til å tenke på noe annet.

HUND bjeffer sint og løper mot KOKKEN for å skremme ham.

KOKKEN rygger
Fillebikkje! Vil du se å ha deg vekk! Ellers skal du få smake stekepanna mi!

KOKKEN veiver rundt seg med stekepannen, men HUND hopper unna, snerrer og later som om han vil angripe igjen.

Ha deg vekk, sier jeg! Alle hunder skal være i bånd. Vet du ikke det?

ESEL nærmer seg rolig
Hva vil du her ute i skogen, du mann med stekepanne?

KOKKEN oppdager ham først nå
Huff! Der kommer det et farlig esel også. (vifter med stekepannen) Ja, du kan bare prøve å sparke meg!

ESEL
Jeg sa: Hva vil du her ute i skogen?

KOKKEN snakker direkte til publikum – mens han hele tiden "slåss" med HUND

KOKKEN rett på Esels replikk
Hør på de rare og skumle lydene det eselet kommer med!

ESEL
Hvorfor kommer du hit og skremmer oss?

KOKKEN
Akkurat som om det prøver å si noe! Men et esel kan jo ikke snakke. Så det blir bare rare lyder.

HUND
Rare lyder du liksom! Grrr!

KOKKEN
Og denne dumme og sinna bikkja her – den "snakker" den også. Tror den selv, da! Det er jo bare knurr og bjeff!

Nettopp som KOKKEN holder på å treffe HUND med stekepannen, flakser UGLE ned og hakker ham i hodet.

UGLE
Ho- ho! Ligg unna vennene mine!

KOKKEN
Fært å mange sinte dyr det var her i dag, da! Jeg skulle jo bare ut og lete etter svinesteika mi! Men kanskje han ikke gikk denne veien? Kanskje jeg ikke finner ham her?

BJELLESAUEN dulter bort i ham
Nei, tenk for du gjør kanskje ikke det! Bææ!

KOKKEN direkte til publikum
Ikke sant at det er akkkurat som om de prøver å si noe, alle sammen? Men dyr kan jo ikke snakke. Det er bare mennesker som kan snakke! Det er derfor det er vi som bestemmer! Men nå setter jeg meg og hviler litt på denne haugen med ull (peker på haugen som GRIS ligger under) – før jeg blir helt tommelomsk! Eller burde jeg kanskje sette meg på stenen der borte?

KOKKEN later som om han er i tvil om hvor han skal sette seg. Går noen skritt mot haugen. Ombestemmer seg. Går mot stenen. I tvil igjen. Snakker med publikum – ad lib – får dem til å "bestemme" for seg. Hver gang han vil sette seg på haugen, begynner den å skjelve og dirre noe aldeles voldsomt, men det ser ikke KOKKEN, for han står som regel med ryggen til. Og når han snur seg ligger haugen stille. Osv.

ESEL til Hund og UGLE
Kom – så prøver vi alle tre på en gang! Da må vi vel klare å jage ham bort!

Og det klarer de! De tre vennene jager KOKKEN ut av scenen. Og GRIS kan endelig reise seg med et lettelsens nøff.

GRIS
Takk, skal dere ha – alle sammen. Både for den varme ullen – og for at dere reddet meg fra stekepannen! Er det noe jeg kan gjøre til gjengjeld?

HUND
Ja, det er det faktisk...

ESEL forundret
Er det?

HUND til Gris
Ja – for det er ikke bare du som fryser og er kald her i verden. Like bak de store trærne der (snur seg og peker med labben) bor det tre små kattunger, som også gjerne vil ha seg en varm ulldyne å krype under. Du kan jo dele litt med DEM!

UGLE erter
Heia, onkel Hund!

SAUENE i munnen på hverandre
– Tre små kattunger, sa du?
– Kattunger er så søte!
– Var det tre, du sa?
– Som fryser!
– Stakkars små!

BJELLESAU
Kom, så går vi og finner dem.

GRIS og BJELLESAU går i spissen, og de andre SAUENE følger etter.

GRIS snur seg like før de forsvinner ut av scenen
Og enda en gang takk for hjelpen!

ESEL, HUND og UGLE vinker farvel. Snur seg og fortsetter i motsatt retning. Landskapet forandrer seg rundt dem igjen.

UGLE
Menneskene har vondt for å forstå hva vi dyr og fugler prøver å si til dem. Det er dumt. Men sånn er det.

HUND
Han derre mannen der – han skjønte jo ingen VERDENS ting!

ESEL
Det er bare det at... det er ikke alle mennesker det går an å snakke med.

HUND
Nesten ingen tror jeg!

ESEL
Jo, klovner, så.

HUND etter en liten pause
Savner du ham?

ESEL
Litt. Gjør ikke du?

Solen går ned og det mørkner. De stanser. Legger seg ned.

HUND
Tror du vi finner Jesus noen gang?

ESEL
Vet ikke

Mens de snakker sammen, kommer Månen frem – og stjernene tennes.

HUND rett på Esels replikk
Han er nok ikke lett å finne, kanskje?

ESEL
Vet vi hvordan han ser ut?

HUND
Nei

ESEL søvnig
Ikke det en gang...

UGLE bryter inn, med brillene på snei
Men vi vet at han er snill. For det sier alle.

HUND gjesper
Like snill som Klovn?

UGLE
Snillere. Helt sikkert.

HUND
Oi! Da må han være kjempesnill. (gjesper en gang til) God natt, da, Ugle.

UGLE
God natt, god natt.

HUND
God natt,da, Esel.

Men ESEL svarer ikke.

UGLE
Jeg tror han sover alt. Og nå må du sove, du også. Jeg skal våke og passe på dere, begge to.

HUND søvnig
Ugle?

UGLE
Ja?

HUND
Jeg synes det er fint at vi er blitt venner. For det er vi, ikke sant?

UGLE
Det er vi alle tre.

HUND
For en trenger ikke å ha kjent hverandre bestandig. En kan bli gode venner, veldig fort også. Ikke sant?

UGLE
Nå må du sove, Hund. For imorgen skal vi lete videre.

HUND
Tror du vi finner han derre stakkars Jesus noen gang?

UGLE mykt og vennlig
Kanskje vi finner ham imorgen. Men sov nå, Hund. Du trenger å hvile litt.

Lyset slukkes på scenen. Tennes i salen.

INSPISIENT klapper i hendene
Og mens dyrene sover, så tar vi en liten pause her på teatret også. Så nå er det altså femten minutters brus- og tisse-pause! Men når vi ringer med klokken, må dere komme inn igjen. For da fortsetter vi!

PAUSE

2. Akt

Teppet er for. Vi ser ikke scenen.

INSPISIENT
Hysj – nå må vi sitte ned og være stille. For nå skal vi tilbake til skogen igjen. Der Esel og Hund ligger og sover – og der Ugle holder vakt og passer på dem.

Svak og drømmeaktig musikk. Teppet går til side. Istedet for vanlig norsk skog, ser vi palmer og sand. I forgrunnen står ESEL – i hvitt drømmelys – og virrer forundret på hodet. I bakgrunnen går en kamel langsomt forbi...

(overrasket) Men i all verden! Hvor er vi havnet nå? Og hvorfor ser vi bare Esel og ikke de to andre vennene? (ny tanke) Kanskje det er en drøm? (roper til Esel) Det er sikkert bare noe du drømmer, Esel!

Inspisient trekker seg stille ut av bildet

ESEL
Er det bare noe jeg drømmer? Ja, det er det jo helt NØDT til å være. Men for en merkelig drøm! Hvor er jeg hen i verden, tro?

KAMELEN I BAKGRUNNEN
I Palestina, vel. Like utenfor den byen som heter Jerusalem.

Vi hører larm og bråk og sinte rop.

ESEL
Hva er det for bråk vi hører?

KAMEL kommer bort til henne
Det er bare noe menneskene har funnet på. Det er påske, ikke sant? Og hver påske har de funnet på at de skal slippe løs en forbryter.

ESEL
En farlig forbryter?

KAMEL
Ja, istedet for å drepe ham da, skjønner du vel. Er du helt ny her – eller har du bare tungt for det? De har mange forbrytere, ikke sant – i fengsel og sånn. Alle slags skurker. I dag skal de for eksempel drepe tre av dem. Men så blir det en slags loddtrekning samtidig: to velges ut til å dø – de har ikke nubbesjans – men hvem skal bli nr 3? Og da viser de fram to fanger, ikke sant – og ber folk VELGE hvem som skal dø og hvem som skal få leve. Skjønner?

ESEL
Skjønner bare at menneskene er like rare her som alle andre steder.

KAMEL
Men det som gjør dem ekstra skrullete og ding i bollen er at denne gangen så hadde de valget mellom en skikkelig bølle og en som Aldri har gjort noe galt i det hele tatt! En som bare har vært snill og egentlig ikke burde vært satt inn!

ESEL
Og så valgt de feil mann?

KAMEL ler
Selvfølgelig! Du vet jo hvor dumme menneskene er! Og i dag skal han korsfestes…(snur seg og går) Er det ikke til å le seg fillete av?

ESEL
Nei, jeg synes ikke det. (roper etter KAMEL) Hvorfor tror du de gjør sånne ting?

KAMEL stanser, snur seg – alvorlig
Menneskene LIKER IKKE at noen er snille, tror jeg. (ryster på hodet) Ikke Altfor snille i hvert fall. Det er akkurat som om de blir misunnelige, fordi de selv ikke klarer å være sånn. Og så blir de ekstra slemme – mot den som er snill. (snur seg og fortsetter mot utgang) Sånn er menneskene. Ikke rart at vi dyr aldri greier å forstå dem...

ESEL roper etter ham enda en gang
Har han noe navn... han derre snille?

KAMEL uten å snu seg
Han heter visst Joshua – eller Josefsen – eller Jesus – eller noe sånt. (ut av scenen)

Lyset blafrer. Musikken – som hele tiden har ligget under – forandres. Palmer og sand dras bort/heises opp/klappes sammen (hva vet vel jeg. Bare det går raskt!)

Vi er igjen tilbake i skogen. Det er like før soloppgang. ESEL står forvirret og ser seg rundt. Ved siden av ham ligger HUND og sover. Og siden det er tidlig morgen, så har UGLE nettopp sovnet også. Sovelyder.

ESEL
For en merkelig drøm! Ja, for det var jo en drøm. Men sånn har jeg aldri drømt før!

Det begynne å snø. Først lett og fint. Men snart laver det ned.

ESEL ser opp mot himmelen
Ja, nå ser jeg jo at jeg er hjemme i Norge igjen. (rusker i Hund) Hei, Hund – våkn opp så skal du få høre en rar drøm jeg har hatt!

HUND våkner
Voff! Det snør, jo!

ESEL
Nå skal du høre at –

HUND avbryter
Nei, jeg vil først: for jeg hadde en så rar drøm jeg også! Jeg drømte at vi var i en stall. Du og jeg og Ugle.... og mange andre dyr også. En varm og god stall. Og det var nok å spise der og nok å drikke. Men vet du hva som var det merkeligste?

ESEL
Nei...

HUND
Det var lyset! For egentlig var det svarte natta, men det var lyst der likevel – enda det ikke fantes en eneste lampe der! Et mykt og fint lys.

ESEL
Da må det jo ha vært en lampe der likevel?

HUND
Nei, for det er det som er det rareste. Lyset kom fra en sånn stor kasse som hester pleier å spise fra – ja, og dere esler også. Hva heter en sånn kasse?

ESEL
Den heter krybbe.

HUND
Ja, akkurat. Og det var fra en sånn krybbe at alt det myke lyset kom. Og da jeg gikk nærmere – og kikket forsiktig over kanten... så lå det en liten unge oppi krybba. En menneskeunge! Han lå der – helt stille – og sov! Og det var fra den ungen at alt lyset kom, Esel. Hver gang han pustet ut så ble lyset litt sterkere. Og hver gang han trakk pusten inn så ble lyset litt svakere. Jeg lente meg frem for å slikke ham på øret. For det var det jeg hadde aller mest lyst til. Men da våknet jeg. Var ikke det en pen drøm?

UGLE
Veldig pen.

ESEL og HUND
Er det ikke din tur til å sove nå?

UGLE
Jeg har sovet LITT. Og jeg har hatt en drøm jeg også. Jeg drømte at jeg var en engel! Jeg var en liten ugle-engel. Og jeg drømte at vi sang – vi sang så PENT. (prøver – litt mislykket – å demonstrere hvor pent det var, på melodien "Glade Jul") Ho - ho - ho - ho. Og ho-ho-ho-ho. Nok om det. Vakkert var det. Og mens vi sang slik, dalte vi ned fra himmelen (flakser med vingene) som et veldig, syngende snøvær. Og så våknet jeg – og merket at det snødde HER også!

ESEL
Handlet sangen om noe?

UGLE
Bare noe som jeg ikke skjønte noe særlig av. Noe om en konge som ikke var en sånn konge som menneskene hadde regnet med. Og at –

HUND
Hysj! Er det ikke noen som synger der borte, også? Jeg mener: Helt på ordentlig?

UGLE snurt
Det der vil jeg ikke kalle sang akkurat...

Ut av skogen kommer det labbende en bjørn. Han svinger et spann i den ene labben – og den andre labben holder han av og til opp foran seg og blåser på.

BJØRN synger
Min stakkars labb, min stakkars pote
Au - au - AU – og brumm brumm brumm
alltid må jeg grave og rote
tenk at jeg er så innmari dum
tenk at jeg aldri – brumm brumm brumm
aldri kan la vær?
Kommer nok av brumm brumm brumm
at det jeg har mest kjær
er nam nam nam og brumm brumm brumm:
Deilige Røtter og Bær!

(sier)
Men det er jo like dumt for det! (rister labben og blåser på den) Og sånn som det svir!
(oppdager ESEL, HUND og UGLE)
Nå – er det fremmede dyr i skogen idag? Langveisfra kanskje? (blåser på labben igjen) AU!

ESEL
Vi har gått en bra bit, ja. Men hva er det som feiler labben din, bamsefar?

BJØRN holder den skremt bak på ryggen
Ikke noe! AU!

HUND
Og pleier ikke du å sove på denne tiden av året?

UGLE for seg selv og himmelen
Sove? Ikke snakk om å sove!

BJØRN
Jo, men så lå jeg og tenkte at Kanskje var det noen få bær igjen likevel – som jeg ikke hadde plukket – og da klarte jeg ikke å ligge stille lenger, så jeg tok det lille spannet mitt – og så labbet jeg ut av hiet (glemmer seg og har begge labbene fremme) – og så – AU! (blåser på den vonde labben og gjemmer den fort på ryggen igjen)

UGLE
Har du gjort deg noe?

BJØRN ryster på hodet
Nei!

UGLE flakser bort til ham
Få se!

BJØRN tar labben forsiktig frem
Jeg har fått en (sår stemme:) flis i poten min.

UGLE
Er DET noe å bære seg slik for, da?

BJØRN slår etter Ugle
Jo, for tenk at det Er Det, tenk!

ESEL
Men kan du ikke bare ta den ut igjen? Flisa, mener jeg.

BJØRN
Nei, for det vil gjøre enda vondtere. (setter seg rett ned) Det bare vet jeg.

HUND
La doktor Hund få se på labben din!

BJØRN strekker frem labben, men snur hodet vekk, vil ikke se på
Jeg er ikke redd for noen ting. Ikke for elger og ulver og gauper – ikke for tordenvær en gang.

HUND
Der er den.

BJØRN
Ja, det er vel klart den er!

HUND
Sitt helt stille nå – så skal jeg ta tak i den med tennene og nappe den ut.

BJØRN sitter på rompa og skjelver og dirrer, spreller med bena. Men – Der – greier HUND å trekke flisa ut!

Værsågod, her har du den!

BJØRN
Hjertelig takk skal du ha. (studerer flisa) Var den ikke større? (trekker pusten) Men det er de minste som gjør mest vondt, ikke sant?

HUND
Helt sikkert.

ESEL
Og nå kan du bare gå hjem og sove igjen.

UGLE gjesper
Heldiggrisen!

BJØRN ser på Ugle
Dere kan godt få bli med og sove – hvis dere er trøtte, dere også. Jeg har et stort hi. Det er plass nok til oss alle sammen!

ESEL
Takk skal du ha, bamsefar. Men vi må nok videre.

UGLE
Dessverre.

HUND
Vi leter nemlig etter et bursdagsbarn.

BJØRN
Ja, meg er det ikke – for det er veldig lenge siden JEG fylte 50 år og hadde fødselsdag i lia...

ESEL
Han vi tenkte på er to tusen år.

BJØRN begynner å gå
Ja, da er det Helt Sikkert ikke meg! (ut. Off:) Ha det!

De tre vennene vil gå litt videre. Men igjen er det en lyd som stanser dem... Mellom store stener ligger det nemlig en rev og nynner på en trist melodi. Den sitter fast og kommer ikke løs.

HUND
Det er en rødrev! Voff!

ESEL
Han har satt fast halen og det ene bakbenet!

REV sier
Og nå kommer han ikke løs. Riktig gjettet. Fem poeng!

(synger)
Å sitte dønn fast og ikke komme fri
er det jeg har vært reddest for i all min reveti'
Og nå er jeg i en klemme
hils til alle de der hjemme
og si at jeg synes det er surt!
Det er surt. Det er surt.
Men hvis ingen finner på no' veldig lurt
Må jeg sitte her jeg sitter
til jeg faller om og dør
Dersom ingen jeger skyter meg litt før!

UGLE
I dag rekker vi visst ikke noe annet enn å hjelpe – uææææ!

For plutselig setter UGLE i et hyl – og heises etter det ene benet høyt opp i luften!

REV
Woops! Glemte visst å fortelle at det var flere feller her.

UGLE
Jeg vil ned igjen!

HUND
Lettere sagt enn gjort, Ugle.

UGLE
Gudskjelov at jeg ikke mistet brillene også!

REV
Dette er med andre ord et høyst utrygt område. Og vi vet aldri når jegeren kommer for å sjekke fellene sin heller...

ESEL ser opp på UGLE og deretter på HUND
Jeg tror det er på tide at vi to gamle cirkusdyr viser noen kunster. (peker) Tauet som Ugle henger i er festet til grenen der.

HUND
Og dit opp er det høyt!

ESEL
Ja. Men du husker vel Batman-nummeret vårt?

HUND
Kjære vene – det er lenge siden! Og jeg er ute av trening!

ESEL
Det får våge seg! (begynner å løpe i en liten sirkel) Bare si fra når du er klar.

HUND
Ja. Da står jeg altså her – eller kanskje enda bedre: Her. Og jeg har på meg en Batman-drakt – med maske og kappe. Og jeg vinker til publikum.

(Rev og Ugle vinker tilbake)
Jeg skal nå – med fare for mitt eget liv og under skumle trommehvirvler –

(svake trommehvirvler!)
hoppe opp på ryggen av dette stolte dyret (peker på Esel) – og derfra gjøre et Dødssprang høyt – høyt opp i luften.

ESEL mens hun løper
Bare at nå skal du ikke lande på noen myk madrass, men på den grenen der oppe – sånn at du kan bite over tauet som Ugla henger i.

UGLE tørt
Sånn at jeg – Ugla – går på hodet i bakken og brekker nebbet mot en hard stein!

ESEL
Er du klar Hund?

HUND
Maestro! Mer trommehvirvler! (trommehvirvlene blir sterkere!) Nå kommer jeg!

HUND løper, hopper opp på ryggen av ESEL og spretter videre. Men han når ikke helt opp på grenen. Han treffer UGLE istedet. Klamrer seg fast til ham. Og nå henger de og svaier begge to.

HUND
Voff!

UGLE
Det kunne antagelig gått verre. Ikke stort verre. Men verre. Helt sikkert.

HUND
Utakknemlige fjærkre.

REV
Dere er egentlig en ganske kul gruppe med dyr: Esel, Hund,Ugle. Hvordan traff dere hverandre?

ESEL vinker ham av, er mer opptatt av de to andre
Nå må du klatre, Hund. Forsøk å komme deg opp til grenen.

HUND klatrer – sitter på enden til UGLE – glir ned igjen – strever.

UGLE ironisk sportsreporter
Og Batman klatrer! Han tråkker på rompa til den stakkars uglen. HARDT, tråkker han. Og nå setter han seg på ham så fjærene fyker. Vifter ham over nebbet med den dumme halen sin. Og Batman gir seg ikke. For ennå har han ikke rukket å sparke uglen i ansiktet – ho! – nå prøver han en gang til!

Men nå er Hund oppe på grenen!

REV
Bravo, fetter Hund – det der var søren ikke dårlig gjort!

ESEL
Nå må du bite over tauet!

UGLE lukker øynene og hvisker for seg selv
Ikke la det gjøre vondt. Ikke la det gjøre vondt. Ikke la det gjøre vondt. Ikke la det gjøre – HO!

HUND biter og UGLE deiser i bakken. Ugle børster fornøyd av seg. For det gikk helt fint. HUND hopper ned til ham – via ryggen til ESEL. Setter snuten stolt til værs.

REV
Bravo! (klapper i labbene. Avbryter seg selv, litt trist:) Men selv sitter jeg akkurat like fast som før... Kanskje jeg skal synge sangen min for dere en gang til?

UGLE
Nei, takk!

REV
Nei, hvorfor skulle dere være interessert i meg og mitt? Alle er vel bare opptatt av seg og sitt. Og nå har dere jo fått løs vennen deres også...

HUND
Bare ikke mas sånn!

REV
Må vel være lov å mase når jegeren kan være her når som helst!

ESEL
Vi skal prøve å trekke deg løs. Ta tak, alle sammen.

ESEL tar tak i REV, HUND tar tak i ESEL og UGLE tar tak i HUND. De trekker av alle krefter (– En, to, TRE! – Hal i og DRA! osv osv) Men ingenting hjelper!

HUND
Gåååår ikke!

ESEL tørker svetten med forbenet
Gjør visst ikke det.

HUND
Hva gjør vi nå?

De hører lyden av et jakthorn i det fjerne – langt bak scenen (antagelig ute i foajeen...)

REV rykker til
Nå er jeger'n her snart.

De hører enda et jakthorn – denne gang fra langt bak i salen!

UGLE
Høres ut som om det er flere en EN!

ESEL
Og det er lett å følge dyrespor i denne nysnøen!

(NB ingen har vel glemt at det nettopp er kommet snø?)

REV svelger tungt
Best dere kommer dere unna. (møter blikket til HUND) Jo, denne gangen mener jeg det.

HUND
Vi er ikke sånne som stikker av fra vennene våre. (knurrer mot de stedene hornsignalene kom fra) Grrrr!

UGLE
Hadde vi bare vært flere! For det var jo ikke så mye om å gjøre at vi fikk deg løs… (klatrer opp på REV og inspiserer ham grundig)

ESEL
Men det ER vi jo!

HUND
Hva da?

ESEL fått god idé
Flere, vel! (tar sats) Ugle – fly tilbake og få tak i så mange sauer du kan – og Gris – og ja, kattungene også, hvis du finner dem. Men så skynd deg, da!

UGLE
Er på vingene alt! Ho - ho! (flakser av sted)

Jakthornsignalene lyder igjen. Nærmere denne gangen...

HUND ser engstelig omkring seg
Bare vi rekker det!

REV
Dere er sprut gærne alle sammen. Men på en veldig hyggelig måte!

Det høres et skudd (ikke altfor høyt, da vi har et meget ungt publikum – men nok til at alle forstår alvoret!) Og nesten samtidig med skuddet høres UGLE som hyler et skrekkslagent HO-HO-HO-HO!

(engstelig) Det var vel ikke Ugle de skjøt på?

ESEL
Løp og se etter, Hund! Men vær forsiktig!

HUND løper ut av scenen, men kolliderer nesten med UGLE, som er på vei inn. Han flyr ikke. Han halter – og den ene vingen hans er vridd og rar.

UGLE
Sorry. Ble truffet i høyre vinge. Fikk motorstopp!

HUND medfølende
Gjør det ikke veldig vondt?

UGLE prøver å tøffe seg
Bare når jeg prøver å vinke til noen. (vinker til ESEL) Au! Ho-ho!

HUND tar med seg Ugle ut på siden av scenen
La meg få se på vingen din. Jeg skal i hvert fall slikke såret rent for deg. (er en ivrig og omsorgsfull sykepleier)

ESEL
Ja, da har vi bare en eneste mulighet igjen – for han lovet jo å hjelpe oss. (roper) Ulv! ULV! (til de andre) Rop dere også! Husker dere ikke han sa vi skulle rope på ham? (Roper enda høyere) ULV! KOM OG HJELP OSS!

ESEL, HUND,UGLE og REV roper
Ulv! Ulv! Ulv! osv

REV går et øyeblikk ut av koret
Det føles litt merkelig å sitte her og rope på Ulv! Vi pleier jo ikke å være de beste venner akkurat!

ESEL
Ikke tenk på det. Bare rop, du også! (vender seg til salen) Og dere – alle barn – hjelp oss å rope på Ulv. For han lovet jo å komme hvis vi trengte ham. Og nå trenger vi all den hjelp vi kan få. Rop dere også! (barna roper) Høyere! (barna roper) Enda høyere! For kanskje han er Veldig langt borte! ULV!!!

Barna roper på ulv av alle krefter. Og snart – og veldig plutselig – hopper den store, farlige ULV inn på scenen – aldeles andpusten! Synker først litt sammen, klarer nesten ikke å snakke – og tunga henger omtrent ned på første benkerad

ULV
Kjære venner... jeg håper ikke dere bare (pust, pes) ropte på meg for morro skyld! For (pes, pes) gjett om jeg har løpt for å komme hit!

ESEL
Vi trenger at du hjelper oss.

ULV
Ja, den ene tjenesten er den andre verdt. Dere ga meg mat da jeg nesten ikke kunne stå på labbene av bare sult – og jeg hjelper dere med – hva er det dere vil meg egentlig?

HUND peker
Vi må få trukket fram han der. Rev sitter helt fast. Og jegerne kan være her når som helst!

ULV
Jeg vet det. Jeg løp forbi en hel flokk av dem nede i lia her. Så ikke la oss kaste bort tida med mer prat!

Alle tar tak i hverandre igjen – en lang rekke – og nå som ULV er med har de godt håp om å klare det.

ESEL
En - to - TRE!

REV er fortsatt i klemme.

HUND håpefullt
Men han sitter ikke så fast som han gjorde?

ESEL
En gang til. NÅ!

ULV mens de trekker og drar
Forresten – har dere funnet han derre bursdagsbarnet?

ESEL anstrengt
Neiii – ikke ennå.

HUND
Fillern – vi fikk ham ikke løs nå heller.

For REV sitter fortsatt fast

ULV
Men dere leter fremdeles?

ESEL sliten
Joa – men vi treffer aldri noen som vet noe.

ULV tar tak igjen
Kom – så prøver vi igjen. Jeg sier Å, Hiv! Og alle trekker på Å, Hoi! (trekker pusten) Å, Hiv!

ESEL,HUND og ULV
Å, Hoi!

REV mens de andre trekker og drar i ham
Bursdagsbarn? AU! Hørte jeg bursdagsbarn?

HUND anstrengt, drar av alle krefter
Vi leter etter en som heter Jesus. Vet du hvor han bor?

REV
Auauau! (for de drar veldig hardt i ham!) Nei – for jeg har aldri vært der. Men – jeg har hørt at det bare er å følge etter en stjerne. Au! Er dere helt gærne! (roper,for så vondt gjør det) Bare Følge Etter EN DIGER STJERNE!

Plopp! En lyd som om noen spretter en champagneflaske! Dyrene faller bakover og aller øverst kommer REV – fri!

REV vil takke dem hver og en
Takk, takk – dette skal jeg aldri glemme dere for. Ja, ikke deg heller, Ulv.

ULV ser seg rundt, snuser til alle kanter
Vi har ikke tid til tomprat. Her gjelder det bare å komme seg unna. For nå er de tobeinte like ved oss. Hver og en må tenke på seg selv! Ha det! (bykser bort) Og nå er vi skuls, Esel. Husk på det. Nå er vi skuls.

REV piler av sted han også. ESEL og HUND ser på hverandre – og på UGLE, som sitter helt rolig og ser tilbake på dem.

UGLE
Dere får løpe dere som kan.

HUND
Er vi ikke vennene dine?

ESEL
Og venner løper ikke fra hverandre, Ugle. Men jeg er redd dette kommer til å gjøre litt vondt. Bit nebbet sammen! For nå må vi se og få deg opp i saltasken igjen!

De hjelper UGLE – som ynker og jamrer seg – løfter og dytter ham opp i saltasken.

HUND
Opp i soveposen sin med seg!

ESEL
Og så må vi få fart på oss, vi også. (løper ut, fulgt av HUND)

Straks dyrene er ute, vrimler det først én jeger – og så en til – inn på scenen. Begge har skinnluer, gevær over skulderen og tygger skrå. Tvi!

1.JEGER
Jammen trur jeg ikke de kom seg unna.

2. JEGER
Men det er plenti med spor her. Og det har vært en rev i fella di, Torvald.

1. JEGER
Ser det gitt. Skjønner bare ikke åssen den har greid å komme seg løs igjen!

2. JEGER
Nei, det er mye en ikke skjønner her ute i naturen. (spytter skrå) Tvi!

1. JEGER
Enda så flinke vi mennesker er blitt. For vi har kommet utrolig langt, ikke sant? Tenk på alt det vi har finni opp, 'a: Biler, fly, tv, data…

2. JEGER
Ja, og nå som vi har år 2000 – nå skal vi riktig feire oss sjæl litt, Torvald. Og være litt stolte av alt det vi mennesker har gjort og utretta. Det er lov det. Nå som det er tusenårsfest og all ting.

1. JEGER
Ja, err'u gæern.

2. JEGER
For av og til må det være lov å stoppe opp litt og slå seg på brøstet, og si: Se hva vi mennesker har fått til her i verden!

1. JEGER
Klart det.

2. JEGER
Og det er jo det sånne merkedager og Merkeår skal brukes til, ikke sant? Det er jo det som er vitsen med hele tusenårsfeiringa. At vi riktig skal få lov å kjenne etter hvor ENORMT flinke vi mennesker er blitt. Derfor må det være lov å ta hverandre i handa og si GRATULERER til hverandre. Gratulerer med år 2000! Og hurra for vårs! (De tar hverandre alvorlig i hånden)

1. JEGER
Men du... hvordan tror du den reven klarte å komme seg løs, da? (begynner å snuse omkring igjen)

2. JEGER
Nei, du vet... akkurat som jeg sa... her ute i naturen... her er det fremdeles mange uløste gåter for oss. (ut)

De to jegerne forlater scenen – følger ivrig et spor, men i motsatt retning av der våre venner forsvant.

Scenen skifter – vi er i et nytt landskap – solen går ned. ESEL og HUND kommer langsomt inn.

ESEL
Tror du vi finner ham noen gang?

HUND trist
Kanskje det ikke er noe bursdagsbarn...Kanskje det bare er noe vi håper og ønsker, for at det liksom ikke bare skal være dumt og leit alt sammen...

UGLE stikker hodet opp av saltasken, lys våken
Veldig så godt humør vi var i nå i natt, da!

HUND
Jammen, tenk om da, Ugle... tenk om det bare er noe vi innbiller oss?

Det mørkner rundt dem. Et stort lys stiger opp på himmelen. Men denne gangen er det ikke Månen – DET ER EN STOR OG SKINNENDE STJERNE! Våre venner merker det ikke. Ennå en stund fortaper de seg i triste tanker.

ESEL
Men jeg angrer ikke likevel. For i disse to siste dagene og nettene har jeg sett og opplevd så mye... som jeg synes det er fint å tenke på.

UGLE
Og jeg for eksempel... jeg har truffet dere to gærninger...(kremter brydd)... og fått så gode venner som jeg aldri har hatt før.

HUND begynner plutselig å le!
Og her går vi – tre tullinger – i svarte skogen, midt på natta!

De to andre ler også. Men plutselig stanser latteren – for de ser... de ser den store glitrende stjernen.

HUND
Næmmen – der er den jo! Stjerna som Rev fortalte om. Jeg trodde han bare tøysa med oss jeg.

UGLE svelger
Ja, for det går ikke an å følge en stjerne. Det er vitenskapelig bevist.

Stjernen daler langsomt ned og kommer mot dem. Drømmemusikk.

UGLE fortsetter, litt skremt
På den annen side så kan ikke en stjerne komme rett mot oss heller. (ser opp på Esel) Burde vi stikke av?

ESEL går stjernen i møte – glad og tillitsfull
Kanskje er det dette vi har lett etter hele tiden!

HUND strammer seg opp og går først
Men så la ihvert fall meg gå først – for jeg er den farligste av oss. Grr!

STJERNEN
Ikke vær redd, Hund. Du trenger ikke være redd for meg.

Stjernen stanser – like foran dem. Dyrene stanser også – står i stjernelyset.

HUND dirrer litt, men vil beskytte Esel og Ugle
Jeg er ikke redd i det hele tatt. (knurrer) Grrr!

STJERNEN
Nei, du er en modig hund. En veldig modig hund.

HUND
Nemlig (føler seg tryggere og begynner å logre)

ESEL
Stjerne – er du den vi leter etter?

STJERNEN
Nei – men jeg er den som viser veien.

De følger stjernen en liten stund. Så stanser den. Daler ned på marken. Vokser seg mye større (projeksjon?). Og midt i stjernen kommer det frem en Utydelig skikkelse.

SKIKKELSEN
Takk for at dere kom.

HUND overrasket
Er du en hund? Jeg visste ikke at du var en hund, du også!

ESEL hvisker høyt til Hund
Han er et ESEL, ser du vel! Kan du ikke se at han er et esel?

UGLE
Ærede fugl. Unnskyld mine to venner her. De kan ikke se forskjell på dyr og fugler. Og enhver kan selvfølgelig se at De er en ugle. (vralter helt bort til Skikkelsen, for fremdeles er jo vingen skadet) En riktig Staselig ugle også, om det må være meg tillatt å si det.

SKIKKELSEN strekker hånden frem og rører ved UGLE – som fortumlet kjenner på vingen sin… den er bra igjen!

Han tok på meg med vingen sin. Så myke fjær han har! Og nå er jeg bra igjen! (flakser andektig tilbake til de to andre)

SKIKKELSEN ler
Jeg er hverken ugle, hund eller esel – men samtidig er jeg alt dere vil! For enhver får lov til å se meg som den han selv er. Når Hund ser på meg, ser han en hund. Når Esel ser på meg, ser hun et esel. Når Ugle ser på meg, ser han en ugle. Og når menneskene ser på meg, så ser de et menneske.

HUND ser seg omkring
Er det her du bor?

SKIKKELSEN
Jeg bor alle steder.

HUND overrasket
Men ikke på én gang?

ESEL kremter brydd
Jesus – vi er kommet for å gratulere deg med dagen

HUND plutselig
Men vi glemte visst å ta med bursdagspresang!

UGLE prøver å forklare
For... vi hadde kanskje ikke ventet å finne deg så veldig Plutselig!

SKIKKELSEN
Dere har allerede gitt meg den fineste presangen jeg kunne ønsket meg.

HUND
Har vi?

SKIKKELSEN
For jeg var sulten, og dere ga meg å spise. Jeg var, tørst og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok i mot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.

ESEL
Herre – når så vi deg slik?

SKIKKELSEN
Ulven var sulten. Dere ga den mat. Kattungene var tørste. Dere ga dem å drikke. Ugle var nokså ensom, tror jeg. Men du – Esel – og du – Hund – lot ham få være vennen deres. Grisen var naken. Dere ga den ull så den ikke skulle fryse. Bjørnen var syk. Dere tok dere av ham. Reven satt fanget. Dere slapp den fri. (hever stemmen. Snakker langsomt og med autoritet:) Og det dere har gjort mot en av disse mine minste brødre, det har dere gjort mot meg.

HUND
Vi kunne jo vise deg noen av cirkuskunstene våre likevel? Men vi er litt ute av trening, altså ...

SKIKKELSEN
Dere trenger ikke å gjøre noe som helst, Hund. Dere har gjort mer enn nok allerede.

ESEL får en god idé
Men vi kan i hvertfall synge bursdagssangen for deg! Ikke sant, alle barna? (snur seg mot salen) Bli med dere også!

Alle på scenen og i salen synger HURRA FOR DEG SOM FYLLER DITT ÅR.

Når sangen er slutt, forsvinner SKIKKELSEN og STJERNEN.

HUND
Hei – vent!

ESEL
Det var så mye jeg gjerne skulle spurt ham om...

KLOVN komme plutselig halsende inn på scenen. Stor gjensynsglede.

KLOVN
Endelig fant jeg dere. Jeg har lett etter dere overalt! (klapper Ugle) Og dere har fått en ny kamerat, ser jeg.

HUND
Men KLOVN – hva gjør du her ute i skogen?

ESEL
Ja, er ikke du på cirkuset?

KLOVN
Ikke nå lenger! (ler) Jeg sluttet. (gir ESEL og HUND en god klem) For jeg lengtet sånn etter dere! Og jeg vil at vi skal være sammen bestandig!

UGLE er gått litt for seg selv – er han lei seg? KLOVN ser det.

Ja, du må gjerne bli med, du også, Ugle?

UGLE snur seg glad
Sant?

KLOVN nikker
Helt sant!

UGLE
Men jeg vil ikke ha noe bur...

KLOVN ler
Bur, du liksom! Det er vel ingen som setter vennene sine i bur, vet jeg! (til ESEL, ny tone) Og dere? – Fant dere ham dere lette etter?

ESEL
Ja – det tror vi... Vi tror vi fant Bursdagsbarnet…

HUND
Det VAR ham. Det var Bursdagbarnet!

UGLE
Og han sa: Det at vi er venner alle sammen – og at vi hjelper hverandre. Det er den beste gaven han kan tenke seg. Det er sånn han vil at vi skal feire ham!

ESEL til KLOVN
Det er sånn vi burde feire at Jesus er to tusen år!

KLOVN alvorlig, mens han omfavner de andre
Vet du hva? Det synes jammen jeg også!

ALLE synger
Vi ønsker alle
et godt nytt tusen år
og hvis vi bare vil
så vet vi at det går
går an å være venner
går an å skape fred
går an å gjøre verden
til et godt og triv'lig sted.
(Så)
Vi ønsker alle
et godt nytt tusen år
for hvis vi bare vil
så vet vi at det går
går an å skape glede
går an å stanse nød
går an å gi all verdens barn
et hjem og daglig brød
går an å være venner
går an å skape fred
går an å gjøre verden
til et godt og triv'lig sted.

teppe

[TILBAKE TIL TEATER]