|
To SMÅTUSSER haster inn på scenen. De er grønnkledde, med røde toppluer og har sløyfe på halen. Den ene prøver å dra den andre med seg. Rundt om på scenen ligger det små grå "hauger" (som snart skal vise seg å være noe helt annet). TUSSEBÆRTA: Heng i, da, Tussebærten. Vi er seint ute! TUSSEBÆRTEN: Orker ikke å gå fortere, jeg, Tussebærta. Sulten er jeg også. Er så sulten at jeg kunne spise reveromper! TUSSEBÆRTA: Få opp farta! TUSSEBÆRTEN: Kan vi ikke hvile snart,da? TUSSEBÆRTA: Husk at det er korøvelse ikveld. Alle tusser og nisser i sju sogn skal synge sammen. TUSSEBÆRTEN: Kommer jeg til å få lite vondt i hue av! TUSSEBÆRTA: Men det må jo bli fint på søndag. Tussebærten – det skjønner vel du også? TUSSEBÆRTEN: Sånt styr! Bare fordi en bergkonge fyller fem hundre år. TUSSEBÆRTA: (retter på ham) Fordi vår bergkonge fyller fem hundre år. TUSSEBÆRTEN: (stanser helt) Men jeg må hvile,jeg, Tussebærta. Hjelper ikke hva du sier. Kan vi ikke bare ta to minutter på denne låven her? TUSSEBÆRTA: (sukker oppgitt) Men ikke mer enn to ! TUSSEBÆRTEN: (legger seg rett ned) Neida, masa. TUSSEBÆRTA: (plutselig) Jøss, så mye mus det er her, da! TUSSEBÆRTEN:(setter seg opp) Hm? Hva sa? TUSSEBÆRTA: Jeg sa: Så mye mus det er her! Da er det nok en ordentlig riking som eier denne låven! Nå ser vi at nesten alle de små, grå "haugene" har vært MUS. De våkner en etter en. TUSSEBÆRTEN: (uten å vente – peker på en "haug" som er litt annerledes. Vi ser nå at det er en gutt som ligger og sover) Tror du det er han? TUSSEBÆRTA: Å, nei. Sjefen sjøl ligger nok i silkelaken. Det der er bare gårdsgutten. Musene strekker seg og gjesper mens de synger. TUSSEBÆRTEN og TUSSEBÆRTA trekker seg helt ut på siden av scenen og sitter helt stille. Ingen av musene merker eller bryr seg om dem. Og gårdsgutten våkner ikke...
Musesang 1: Jeg drømte om en pølsesnabb, en skive servelat 2: Om leverpostei, om leverpostei om leverpostei drømte jeg! 3:Jeg drømte om et digert fat et digert fat med mat! 4 og 5: Et helt meieri, et helt meieri om et helt meieri drømte vi! ALLE: (setter seg opp og roper et kraftig) OST!! (synger) Bare en drøm, bare en drøm, Dessverre Det derre Var bare en drøm. (roper en gang til) AKK,JA!! (synger)Vi er en flokk med sultne mus Som snuser og krafser i hus etter hus Men overalt så er det tomt Og det synes vi mus er dumt! Så her sitter vi på rompa Tomme maver, tomme klør Like sultne – fytti katta! Like sultne – Piiip! – som før! 1: (sier, alene) Fytti katta! KATTEGUTT løper mjauende inn på scenen - klorer villt i luften og skremmer MUSENE, som piler til alle kanter. KATTEGUTT prøver forgjeves å fange dem. Men MUSENE slipper unna. KATTEGUTT står igjen alene på scenen. Mjauer høyt og sint. KATTEGUTT: Dumme mus! Dumme mus - som ikke lar meg få spise seg. Enda jeg som er så sulten! (synger) Jeg er en sulten trett-trett katt som skulle veldig ønske at han heller var en mett-mett pus med maven full av nam-nam mus. KATTEKJEI : (inn på scenen) Du er for treig, Kattegutt! Du må heller prøve å - (viser) Hoppe - på dem! KATTEGUTT: Hoppe kan du selv gjøre! Har du fått - eller fanget - noe mat i det siste kanskje? KATTEKJEI: Nei. (gnir seg inntil ham og mjauer) Stakkars oss. KATTEGUTT: Og det nytter ikke å gå til menneskene heller. For der er det verre enn verst. KATTEKJEI: Stakkars dem også! KATTEGUTT: Og de få som virkelig har noe - de er så gjerrige at det er til å få mark av! Nå våkner endelig gårdsgutten. Det er FRIKK. (Han som er så liten at han kalles Vesle Frikk.) Kattene gnir seg inntil ham. KATTEKJEI: Men Frikk er grei! Frikk er grei! KATTEGUTT: Mjau på deg! Mjau på deg! FRIKK: Såda, pusene mine... Skulle ønske jeg hadde noe mer til dere. (tar opp en brødskalk fra lommen) Men denne skorpa og denne - (heller melk fra en flaske på en skål) - melkeskvetten er alt jeg har. Og det er liksom frokosten min. (byr dem) Men vi får dele. (rister på flasken, kikker inn i den. Den er tom) TUSSEBÆRTA: (hvisker høyt og henført) Det der er hva jeg kaller en kjekk gutt! (ser på Tussebærten og klapper ham på hodet for at han ikke skal bli sjalu) Til menneske å være, mener jeg! De to KATTENE begynner å drikke. Men trekker seg snart bort og gjør grimaser. (Æsj! Æh! Huff! etc) KATTEGUTT: Melken er sur! FRIKK: Stakkars pusekatt. Men det er alt jeg har! Nå kommer LENSMANN trampende inn - og de to KATTENE løper skremt ut. LENSMANN er kledd i hvit nattskjorte . Han har en fjøslykt i den ene hånden og et stort lommeur i den andre. LENSMANN: Jeg synes så tydelig jeg hørte noe? Men du ligger naturligvis og drar deg ennå! (viser ham lommeuret) Klokka er jo fem allerede, Vesle Frikk! Se og få på deg fillene og kom deg ut på jordet! FRIKK: (skynder seg å ta på seg skjorte) Javel, husbond. Javel, lensmann. LENSMANN: Tror du jeg har råd til å fø på latsabber?! FRIKK: Er i farta! (løper ut) LENSMANN: (ser ut over salen og sier ondskapsfullt til publikum) Men selv har jeg tenkt å gå og legge meg igjen. (snur seg og vralter ut, han også) TUSSEBÆRTEN: Sånne ego-folk skulle være forbudt! TUSSEBÆRTA: (husker plutselig at de har liten tid) Men nå må vi skynde oss, Tussebærten. Vi kommer for sent til sangøvelsen! TUSSEBÆRTEN: Den hadde jeg nesten glemt! De to tussene haster over scenen. Like før de forsvinner ut på motsatt side, møter de en HEL FLOKK med TUSSER som tumler inn på scenen. De er kledd på samme måte som TUSSEBÆRTEN OG TUSSEBÆRTA. Alle spiller blokkfløyte. Går omkring hver for seg og fullstendig på måfå. Musikk: Liten tussemarsj for blokkfløyte En av dem - TUSSEDIRIGENTEN - stiller seg opp og vil dirigere. Straks han løfter hendene holder alle opp å spille. Istedet stimler de sammen , stiller seg opp som et kor og begynner å synge... TUSSENE: (synger) Hvem spiller så det går igjennom marg og bein? Det er tusser grå, det er nisser små. Det er alle vi som lever under stokk og stein! TUSSEDIRIGENTEN: (roper) En gang til! Straks løser koret seg opp, alle begynner å spille fløyte igjen og hver enkelt går omkring som han/hun vil. Nå slutter også TUSSEBÆRTEN og TUSSEBÆRTA seg til dem. Blir med og synger. Og ingen merker at de egentlig er kommet for sent... TUSSEDIRIGENTEN: (roper) Dette må bli bra. Vi skal jo spille for selveste Bergkongen nå på søndag! TUSSENE: (klumper seg sammen til et kor igjen. Synger) Hvem spiller så det ljomer over skog og fjell? Det er tusser grå, det er nisser små. Hør vi spiller så vi nesten ikke tror det selv! TUSSEDIRIGENTEN: Hysj! Det kommer noen! TUSSENE: (i munnen på hverandre) Det kommer mennesker! TUSSEDIRIGENTEN: Lat som om dere er stein og lyng og tyttebærtuer! Alle huker seg ned. Et fattig følge av SULTNE OG FILLETE MENNESKER går syngende over scenen og ut igjen på motsatt kant. DEN SULTNE FLOKKEN: (synger) Hjelp oss for vår nød er stor. Gi oss smulene som faller fra ditt bord! Vi kjemper for livet. Vi vil ikke dø. Gi oss arbeid! Arbeid! Gi oss brød! Vi kommer fra fjern, vi kommer fra nær. Vi kommer fra fremmede land. Vi trenger arbeid, mat og vi trenger klær Hvor finner vi en utstrakt hand? Vi har vandret i dager og netter, min venn vi har tigget fra dør til dør - og banket på. Men de fleste smeller porten igjen - og stenger den med lås og med slå. Hjelp oss for vår nød er stor. Gi oss smulene som faller fra ditt bord! Vi kjemper for livet. Vi vil ikke dø. Gi oss arbeid! Arbeid! Gi oss brød! (off:) Hjelp oss for vår nød er stor. Gi oss smulene som faller fra ditt bord! TUSSENE reiser seg opp igjen. To av dem er nesten på gråten.
TUSSEBÆRTEN: Huff - det er nesten så en synes synd på dem. TUSSEBÆRTA: Ja - enda de er mennesker og allting! De andre tussene marsjerer ut (på rekke for en gangs skyld!) mens de spille blokkfløytemarsjen sin. Men TUSSEBÆRTEN og TUSSEBÆRTA blir igjen på scenen. Ser i den retning hvor flokken av mennesker forsvant. TUSSEBÆRTEN: For de har det visst fært akkurat nå. Det er ikke akkurat det en kaller "gode tider"! BERGKONGEN kommer inn. Han bærer hodet sitt under armen (og må følgelig snakke gjennom et hull i kostymet). BERGKONGEN: (roper ergerlig) Men de har bare seg selv å skylde! TUSSEBÆRTEN og TUSSEBÆRTA: (bukker og neier) Vær hilset, Bergkonge! BERGKONGEN: Samme ulla hele hurven! De lurer og snyter. Tenker bare på seg selv. Slemme mot hverandre. Det er det de er! TUSSEBÆRTEN: Men alle mennesker er vel ikke like ille? BERGKONGEN: Nei, noen er enda verre! Jeg skal si dere det,jeg: at hvis vi troll og tusser skulle vært så fæle mot hverandre, så ville det snart ikke vært noen igjen av oss! Ikke så mye som en liten busketusse! TUSSEBÆRTA: Men jeg kan ikke noe for at jeg synes synd på dem likevel... BERGKONGEN: (strengt) Tussebærta. TUSSEBÆRTA: (ser ned) Ja? BERGKONGEN: Bare tull å synes synd på mennesker. (snur seg og vil gå sin vei. Ombestemmer seg og synger - en ekte Troll-ræpp!) Jeg er et troll med hodet under armen men med hjertet mitt på rette ste' Og når jeg sier deg at mennesker er ekle, så er det faktisk mye gammel og sunn troll- fornuft i det. For hvem lager krig og nød? DE TO ANDRE: (roper)Mennesket! BERGKONGEN:Hvem sprer forferdelse og plutselig død? Hvem skaper uventet sorg? DE TO ANDRE: (roper)Mennesket! BERGKONGEN:Hvem skaper brente gater og torg? Dreper for morro skyld folk og fe? Hvem tramper blomstene ne'? DE TO ANDRE: (roper)Mennesket! ALLE TRE: (ræpper)Vår verden kunne vært et grønt sted å bo,med plass nok til alle, bare mennesket forsto: At alle som bor her må dele Ingen har rett til det hele! BERGKONGEN snur seg og begynner å gå ut av scenen. TUSSEBÆRTEN: (følger etter) Men Bergkonge ... før i tiden pleide vi jo å hjelpe folk? BERGKONGEN: Hvis de fortjente det, ja! TUSSEBÆRTEN: Og det må da finnes noen som - BERGKONGEN: Ikke en kjeft! Ikke nå lenger! TUSSEBÆRTEN: Men hvis vi finner en likevel? BERGKONGEN: Da... (stopper) da skal det såvisst ikke stå på meg! Da hjelper vi ham. Med all den trolldom vi har! For vel har jeg hodet under armen, men jeg har hjertet på rette sted! (slår seg på brystet og går ut) TUSSEBÆRTA: Tussebærten? Tenker du det samme som jeg? TUSSEBÆRTEN: Mm. TUSSEBÆRTA: Mm her også. TUSSEBÆRTEN: Men kanskje vi skulle sjekke en gang til. Han derre vesle Frikken virket innmari ålreit. Men - TUSSEBÆRTA: Enig. Vi burde nok dobbeltsjekke. Men da må vi ned i bygda igjen... TUSSEBÆRTEN: Og det er ganske farlig. Så det gjelder å stappe halen godt ned i buksa. TUSSEBÆRTA: Eller gjemme den under skjørtet. (De går ut mens de hjelper hverandre å gjemme halene) BYGDEFOLK kommer inn på scenen. Det er høsten. Kornet skal i hus.Noen slår med ljå - noen binder kornband - noen bærer i hus - noen tresker osv Med andre ord: hele innhøstingen i ett eneste bilde! Rytmisk og til musikk. Gjerne som et koreografert nummer. MEN NB! INGEN ER GLADE - FOR OGSÅ I ÅR ER DET EN HELLER MAGER HØST. BYGDEFOLK: (synger ) U-u-uår i år Mennesket spår, Men Himmelen rår. Vi håper og tror – vi sår,vi sår vi håper det gror, men alt vi får er U-u-uår i høst Felles skjebne liten trøst For ingen blir mette Av dette! Av dette ... blir ingen mette! Under sangen kommer ET PAR AV DEN SULTNE FLOKKEN inn. Går til hver enkelt og tigger stumt. Men alle ryster på hodet eller snur seg bort. Helt til tiggerne kommer til FRIKK ... Han står ytterst ute på den ene kanten av scenen. Når tiggerne stanser foran ham, stopper også sangen. Alle ser på Frikk. Samtidig stikker også TUSSEBÆRTEN ogTUSSEBÆRTA hodene frem bak en sten. Ser alt, men uten selv å bli sett. Det er helt stille når FRIKK - litt brydd- rekker øser opp et stort krus melk fra en melkebøtte og rekker det frem mot tiggerne. Plutselig kommer LENSMANNEN inn på scenen. Han slår kruset ut av hendene på den nærmeste tiggeren,. LENSMANN: Ha dere vekk, elendige tiggerpakk! (dytter dem bryskt bort) Se og kom dere bort! Vi vil ikke ha sånne som dere rekende omkring her! (Tiggerne flykter skremt) FRIKK: Men de hadde ikke gjort noe galt. Alt de ville var å - LENSMANN: Og hva med deg, vesle Frikk? Er det din melk, kanskje? FRIKK: Nei, men - LENSMANN: Så du gir bort noe du ikke eier? FRIKK: Jeg - LENSMANN: (helt opp i ansiktet på gutten) Det neste er vel at du stjeler også!? Hm!? (snur seg mot de andre, som har stimlet sammen rundt dem) Og dere andre - hva er det dere glor på? Kom dere tilbake til arbeidet, alle sammen! Nå - med en gang! Jeg betaler ikke folk for å drive dank! (lavt og truende til Frikk) Og deg skal jeg snakke mer med siden! (kaster et overlegent blikk på det store lommeuret og tramper ut) BYGDEFOLK begynner å arbeide igjen - rytmisk, i takt med samme musikk som isted, men uten å synge denne gang. Istedet trer fire – LARS, GURI, MARTIN og KARI – frem fra flokken. De fire snakker og geiper en rytmisk "tale-kvartett". LARS: Der fikk du som bestilt, Frikk ALLE: Ja,ja! LARS: Der fikk du som bestilt! ALLE: Frikk! LARS: Ja,ja! ALLE: Der fikk du som bestilt! GURI: Du tror du lissom er bedre enn oss. ALLE: Heh? GURI: Du tror du lissom er bedre. ALLE: Tufs! MARTIN: (dytter til Frikk i brystet) Men du er dumsnill, dumsnill ALLE: Du er dumsnill! KARI: Prøver å stikke seg fram? Heh? ALLE: Prøver å stikke seg fram? Javel! LARS: (viser "finger´n") Kjukk i hue! GURI: Ha deg vekk! MARTIN:Pell deg bort! KARI: Kom deg hjem! ALLE: Nå! TUSSEBÆRTA: (stikker hodet helt frem fra skjulestedet) Urettferdig, altså! TUSSEBÆRTEN: (trekker henne fort ned igjen) Hysj! LENSMANN: (dukker brått opp) Og så var det oss to da! Vesle Frikk! FRIKK: Ja? LENSMANN: Du er sagt opp. Jeg har ikke bruk for deg lenger. FRIKK: Men... LENSMANN: Ikke noe "men", gutt! (begynner å synge - bygdefolket korer ham med dubidu-du osv!) Den som er liten, den som er svak han bør være ydmyk, ydmyk og spak. Han har ingenting han skal ha sagt, han er hjelpeløs og svak, han er totalt, fullstendig uten makt. Den som er liten må alltid være snill. Men den som er sterk, kan gjøre som han vil!
Jeg er stor og sterk, og jeg er rik. La meg derfor si det enkelt, la meg si det slik: Jeg håper ingen glemmer at her er det jeg som bestemmer! (stiller seg bredbent og med armene i kryss over brystet) FRIKK: Men det var jo bare fordi jeg - LENSMANN: Jeg sa: Jeg har ikke bruk for deg mer! Se her. Her er lønnen din. FRIKK: Tre kroner? LENSMANN: Mer enn du fortjener! En krone for hvert år du har arbeidet her. Og mat har du jo også fått - og tak over hodet. Det er ikke alle foreldreløse som har hatt det så godt som deg! FRIKK: Neida... men - LENSMANN: Så prøv heller å vis litt takknemlighet. Hvis du vet hva det ordet betyr. (Overdrevent vennlig) Og for å vise hvor snill og grei jeg er, så gir jeg deg nå lov til å stikke innom kjøkkenet før du går - så kan du tilogmed få smurt deg en liten nistepakke. (Tar frem det store lommeuret sitt igjen. Studerer det. Brøler plutselig) Og etterpå kan du dra dit peppern gror! FRIKK: Men kan jeg ikke i hvert fall vente til imorgen? Det er jo snart kvelden. Og dit peppern gror - dit er det sikkert langt å gå... LENSMANN: (husjer gutten foran seg ut av scenen) Du har å pelle deg vekk - på røde rappen! Heretter vil jeg ikke se så mye som snurten av deg! KORET AV BYGDEFOLK: Han er stor og sterk, og han er rik. La oss derfor si det enkelt, la oss si det slik: Vi håper ingen glemmer at her er det han (peker mot derLENSMANN gikk ut) som bestemmer! (forlater scenen nynnende - og med subbende skritt) TUSSEBÆRTA: Fy fillern! TUSSEBÆRTEN: For en møkkalort! TUSSEBÆRTA: Kom' a, Tussebærten - dette må Bergkongen få høre om! TUSSEBÆRTEN: Ja, gjett'a! (De to TUSSENE forlater scenen. Lyset skifter. Det er natt. En stor, skinnende fullmåne bæres inn. En ugle ho-hoer. Snart kommer også FRIKK, med et knytte på en kjepp over skulderen. Og DE TO KATTENE dansende rundt føttene) FRIKK: Pusekatter, pusekatter – hvorfor følger dere etter meg hele tiden? KATTEKJEI: Fordi vi liker deg, vel. KATTEGUTT: Mja-a-a-o-o-o-u. FRIKK: Men jeg er fattig som en lus. Jeg har ingenting å gi dere. KATTEGUTT og KATTEKJEI: (gnir seg inntil ham og maler) Purr- purr! FRIKK: (klapper dem) Joda... jeg sier jo ikke nei takk til litt selskap heller – nå midt på svarte natta... (ser seg rundt, hører uglens "Ho-ho") ... og midt på ville heia. (setter seg. Uglen høres enda en gang) Vi kan visst like godt slå leir her som noe annet sted. Eller hva sier dere, kattepuser? KATTEGUTT og KATTEKJEI: Mja-a-o-o-o-o! FRIKK: Det var akkurat det jeg tenkte. (åpner knyttet) Se her. Vi får dele nisten som best vi kan. Og mye kunne jo vært verre også. Sa jeg "fattig"? Ha! (viser dem de tre kronestykkene) Jeg har for eksempel tre kroner. Så mange penger har jeg aldri hatt før. Lurer på hva jeg skal kjøpe meg for dem... (begynner å synge) (Kattene deltar. Alle tre agerer og gjøgler) FRIKK: For den første krona kjøper jeg meg nye, pene klær Farvel til hull i skjorta og tynnslitte knær! ALLE TRE:Pene klær - hei, fallera! Pene klær er greit å ha! FRIKK:For den andre kronen kjøper jeg meg sko av ekte lær Farvel til hull i sålen og sammenpressa tær! ALLE TRE:Sko av lær - hei fallera! Sko av lær er greit å ha! FRIKK:For den tredje kronen kjøper jeg meg stilig hatt med fjær Så jeg kan hilse pent goddag på alle og enhver! ALLE TRE:Hatt med fjær - hei, fallera! Hatt med fjær er greit å ha! For den som har penger trenger ikke lenger gå i frynser og i filler og det spiller ingen triller hva det koster, jeg bestiller ikke bare én skjorte – to! Og press i buksa, hatt med fjær og nye sko! (En FATTIGMANN kommer labbende inn på scenen. Han minner om en av de sultne stakkarne vi har sett tidligere, men han er adskillig større - en diger rusk av en mann. Fillete så det er en gru og med et raslende tiggerkrus i den ene hånden. FRIKK og KATTENE blir redde og rygger bakover. KATTENE hveser!) FATTIGMANN: Vær ikke redd! FRIKK: Lett nok for deg å si det! FATTIGMANN: Jeg gjør dere ikke noe. For jeg er bare en fattigmann som ber om en skilling – i Guds navn... FRIKK: Men... jeg har bare tre kroner, jeg. Og dem skal jeg i butikken og kjøpe klær for... FATTIGMANN: Det er verre for meg enn for deg. Jeg har ingen krone, jeg. Og jeg er enda mer fillete enn du! FRIKK: (holder opp et av kronestykkene, ser på det) Ja,ja... så får du vel få den da. (legger det i tiggerkruset til FATTIGMANN) I Guds navn. FATTIGMANN: (hilser med hånden til hatten og går) Det der skal du aldri angre på, gutt. FRIKK: (halveis etter ham og halveis for seg selv) Det håper ikke jeg heller! KATTEGUTT: Du er for snill, Frikk. FRIKK: Ja, der gikk buksa og skjorta. KATTEKJEI: Du burde tenke litt mer på deg selv, Frikk. Mja-a-o-o-o-o! FRIKK: (viser dem de to andre kronestykkene) Men ennå har jeg nok til både sko og hatt! En ny FATTIGMANN kommer inn på scenen. Ligner den første. Bare ende mer fillete og diger... (Kanskje har man her plassert et stort papp-masjé-hode på skuldrene hans?) FRIKK: Å, hutte-tu! FATTIGMANN: Vær ikke redd! FRIKK: Lett nok for deg å si det! FATTIGMANN: Jeg gjør dere ikke noe. For jeg er bare en fattigmann som ber om en skilling – i Guds navn... FRIKK: Hadde jeg bare møtt deg før, så...Men... jeg har bare to kroner, jeg. Og dem skal jeg i butikken og kjøpe sko og hatt for... FATTIGMANN: Det er verre for meg enn for deg. Jeg har ingen krone, jeg. Og jeg er enda mer fillete enn du! Større kropp og mindre klær! FRIKK: Ja, sannelig er det mye nød her i verden! FATTIGMANN: Mer enn du aner, gutt. FRIKK: Å, jeg begynner nok å få en viss peiling,tror jeg! (holder opp et av kronestykkene, ser på det) Men...javel – så får du vel få den da. (legger det i tiggerkruset til FATTIGMANN) I Guds navn. FATTIGMANN: Det der skal du aldri angre på, gutt. (hilser med hånden til hatten og går) FRIKK: (halveis etter ham og halveis for seg selv) Det håper virkelig ikke jeg heller! For der gikk skoa mine! (tar av seg den ene skoen, stikker fingrene tvers igjennom sålen) Ja, ja... de jeg har er i hvert fall lette og luftige! KATTEGUTT og KATTEKJEI: (mjauer trist og medfølende) Mja-a-a-a-o-o-o. FRIKK: Og ennå har jeg nok til en hatt - en stilig hatt med ørnefjær! En ny FATTIGMANN kommer inn på scenen. Ligner de to andre.Bare ende mer fillete og diger... (Kanskje har man her bygd opp en hel overkropp av papp-masjé?) FRIKK: Å, hutte-tu! Å, fytti heisann! FATTIGMANN: Vær ikke redd! FRIKK: Lett nok for deg å si det! Veldig lett! FATTIGMANN: Jeg gjør dere ikke noe. Jeg er bare en fattigmann som ber om en skilling – i Guds navn... FRIKK: Det var da et forferdelig renn her i natt, da! Men hør... hadde du enda kommet litt tidligere... for nå har jeg bare en eneste krone igjen. Og den skal jeg i butikken og kjøpe meg hatt for... FATTIGMANN: Det er verre for meg enn for deg. Jeg har ingen krone, jeg. Og jeg er enda mer fillete og forkommen enn du! Større kropp og – FRIKK: Ja, ikke snakk! FATTIGMANN: - og mindre klær! FRIKK: Ja, jeg ser jo det, men – (holder opp det siste kronestykket) javel – så får du vel få den da. (legger det i tiggerkruset til FATTIGMANN) I Guds navn! FATTIGMANN: Det der skal du aldri angre på, Veslefrikk. (går ikke, men blir stående) FRIKK: (til kattene) Ja, ja - så ble ikke noen hatt heller! KATTEGUTT og KATTEKJEI: (mjauer trist og medfølende) Mja-a-a-a-o-o-o. FRIKK: Men, HEI! Hvordan vet du hva jeg heter? FATTIGMANN: Å, jeg vet nå så mye rart. Og nå er det jo tredje gangen vi snakker sammen! FRIKK: Tredje? Men – FATTIGMANN: Ja, det var meg alle gangene! Jeg bare skapte meg om - så du ikke skulle kjenne meg igjen. FRIKK:(irritert) Du bare lurte meg altså? FATTIGMANN: Nei, Veslefrikk - men jeg ville se om det var sant det jeg hadde hørt om deg. FRIKK: Og hva har du hørt? FATTIGMANN: At du har et hjerte av gull. FRIKK: (ler) Men det er i såfall det eneste gullet jeg har, For nå er jeg raka fant og fattig som en lus. Det skal jeg hilse og si. FATTIGMANN: Den som har et hjerte av gull er aldri fattig, Veslefrikk. Og siden du er så snill at du har gitt bort alt du eide, så skal jeg gi deg noe til gjengjeld. (holder opp de de tre kronestykkene) FRIKK: Får jeg pengene mine igjen? FATTIGMANN: Nei, men du skal få ett ønske for hver krone du ga meg. Tre ønsker. Og du kan ønske deg akkurat det du vil. FRIKK: Hva som helst? FATTIGMANN: Hva som helst! FRIKK: Og nå vet jeg jo at du har greie på trolldomskunster... Så da ønsker jeg meg... Jo, jeg har alltid likt å se at folk ler og danser og har det morro. Så hvis jeg kan få det jeg vil, så ønsker jeg meg ei fele som er sånn at ingen kan sitte stille når jeg spiller på den, men at alt som har liv må danse! FATTIGMANN: Det var et skrøpelig ønske. Men la gå. Du får ønske bedre for de to neste kronene dine, Veslefrikk! FRIKK: Og så ønsker jeg meg... ei børse... som er slik at jeg - pang! pang! - treffer alt jeg sikter på – selv om det er aldri så langt unna. FATTIGMANN: Det ønsket var ikke stort bedre. Men la gå. Se til at du ønsker bedre for den aller siste kronen din! FRIKK: Ja – nå tror jeg at jeg vet det. Jeg har alltid likt å være sammen med folk som er snille og godhjerta. Så da ønsker jeg at det blir slik at ingen kan nekte meg det første jeg ber dem om. Den var vel ikke så dum? FATTIGMANN: Nei, det ønsket var ikke så skrøpelig! Og nå – nå skal du bare legge deg til å sove under den grana der borte. (peker utenfor scenen) Og når du våkner imorgen tidlig, så skal alt være slik du vil. FRIKK og DE TO KATTENE går ut av scenen. FATTIGMANN står igjen og ser etter dem. Han strever med å løfte av seg hodet og overkroppen. FATTIGMANN: Tussebærten! Tussebærta! Kom og hjelp meg! De to SMÅTUSSENE kommer inn. TUSSEBÆRTEN har med seg trollhodet til Bergkongen, det som han pleier å ha under armen... TUSSEBÆRTEN: Ikke sant, Bergkonge - det var som vi sa? BERGKONGEN: (står og fekter omkring seg uten hode på skuldrene!) Han er grei nok. (tar imot sitt eget , gamle hode ,legger det under armen igjen, sukker lettet) Jammen er det godt å ha sitt eget hode under armen igjen! Men kom igjen nå, småtussene mine - vi har mye å gjøre inatt! De tre forlater scenen motsatt vei av der FRIKK og de to kattene gikk ut. Inn kommer BYGDEFOLK igjen. De kommer dansende til musikk. Alle har med seg rekvisitter, og når musikken gjør en stopp har alle stilt seg opp slik at de tilsammen danner en gammeldags landhandel med varer og reklameplakater og kjøpmannskone bak disken og mange kunder... Musikken starter igjen. Alle synger: LANDHANDELSANG Vi har det meste for de fleste, bare kom inn og se Det er gratis å kikke, men vi håper ikke du vil nøye deg med det! For vi har alt hva du kan få for penger Vi har alt som gjør deg glad Hver minste lille ting du trenger - og vi har alt du ikke visste at du kanskje ville ha! (Nå kommer også FRIKK. Han har gevær over skulderen og en fiolin kasse i den ene hånden. De to KATTENE dilter etter ham. Står litt på avstand og ser på det opptrinnet som nå følger) Men er det ikke Vesle Frikk? Velkommen til vår butikk! KJØPMANNSKONA: Og hva skal det være her, da? FRIKK: Jeg trenger en ny skjorte. KJØPMANNSKONA: Med glede! Vær så god - (gir ham en skjorte) - det blir akkurat - FRIKK: Ja? KJØPMANNSKONA: Det blir akkurat - FRIKK: (lattermild) Ja? KJØPMANNSKONA: Det blir akkurat ingenting! ALLE: Hva? FRIKK: (knepper på seg skjorta) Takk som byr! (triumferende) Det virker! LARS: (trer frem) Skal han ikke betale noe? FRIKK: Og du var alltid så sur og grinete mot meg, så av deg kunne jeg godt tenke meg å få en bukse!
LARS: (tar av seg buksen og gir ham den) Naturligvis. (bukker) Værsågod! ALLE: Hva er det som foregår? MARTIN: (til Lars) Gir du ham buksene dine!? FRIKK: Og av deg vil jeg gjerne ha en jakke! MARTIN: (bukker og vrenger raskt av seg jakken) Med glede, værsågod,Frikk. Bare en fornøyelse. Glad for at du spurte! ALLE: Hva-a-a-a?!! FRIKK: Takk, takk - dere er bare så altfor vennlige alle sammen. (synger) En gang var jeg bare til spott og til spe Gikk omkring for lut og kaldt, kaldt grisekaldt vann Dere lot meg nesten aldri få være i fre' Dere ertet meg fra morgen til kveld Vel - se på dere selv! Nå! Se på dere selv! Ingen av dere skal få mobbe meg mer Hvem er det nå som ler? Snart er jeg stor kar med gard og hest og sau og ku For slik kan lykken snu Og den som ler sist – den som ler sist – den som ler sist – ler best! (peker på en av mennene) Du der borte - kom hit. Fine sko du har. Sånne har jeg alltid ønsket meg. MANNEN: (tar dem straks av) Vil du ha dem? Du må gjerne få dem! FRIKK: Og så trenger jeg bare en hatt. En hatt med fjær. Er det noen her som kan hjelpe meg? ALLE flokker seg straks omkring ham, kaster til ham luer og hatter! FRIKK prøver dem alle, mens han ler og trekker seg ut av scenen omgitt av ivrige givere. LENSMANN: (kommer inn) Hva er det som står på der borte ved butikken, da? (speider med hånden for pannen) Det er jo reneste syttende mai! Enda vi er langt ute i august... (tar opp det store lommeuret, kaster et olmt blikk på det) FRIKK: (kommer vandrende, nypyntet og fin) God dag, husbond. LENSMANN: Hæ? FRIKK: God dag - Husbond! LENSMANN: God dag igjen - men har jeg vært din husbond? FRIKK: Ja, har du glemt meg alt da? Jeg som tjente hos deg i tre år for tre kroner?` LENSMANN: Vesle Frikk?! Men du verden som du har kommet deg opp, da! Også så fort! FRIKK: (ler) Ja, du vet : Sånn kan det gå! LENSMANN: (går rundt ham og beundrer ham fra alle kanter) Hatt med fjær... fele har du fått deg og... FRIKK: Jeg har alltid hatt lyst til å få folk til å danse. Men det fineste jeg har... er nok denne børsa her. For med den kan jeg treffe nesten alt jeg sikter på - om det er aldri så langt borte. LENSMANN:(mer sitt gamle jeg igjen) Å, ja - skryte har du nå alltid kunnet! FRIKK: (peker ut av scenen og skrått oppover) Ser du den grana der oppe? LENSMANN: Nesten øverst i lia? FRIKK: Ser du skjæra som sitter helt i toppen? LENSMANN: (tar frem langkikkert) Ja..a..a. FRIKK: Ser du nebbet? LENSMANN: Ja... jo... for så vidt. FRIKK: Ser du flua som sitter på nebbet? LENSMANN: Hæ? FRIKK: (ler) Glem det. LENSMANN: Driver du ap med meg, gutt?` FRIKK: Nei, det greier seg om du ser skjæra - men tror du jeg greier å knerte'n? LENSMANN: Fra her vi står nå? (løfter kikkerten igjen) FRIKK: (legger børsa til kinnet) Ja. Herfra. LENSMANN: Ikke tale om! FRIKK: Tør du vedde? LENSMANN: Hva som helst. FRIKK: Hundre kroner? LENSMANN: To hundre. (tar sedler opp av lommen) Se her - du skal få alt jeg har på meg. FRIKK: Og lommeuret ditt. LENSMANN: (tar det nølende opp, ser på det kjære uret sitt) Men bommer du, så skal du gi meg børsa di! FRIKK: Avtale. (sikter lenge - til lyd av trommehvirvler - før han endelig skyter) LENSMANN: (triumferende) Skjæra fløy sin vei! FRIKK: Nei, den falt ned i kjerret! LENSMANN: (løper ut av scenen) Det vil jeg se med egne øyne, din rakkerfant! For nå tror jeg du har forregnet deg! Det lønner seg ikke å være så stor i kjeften! FRIKK: (roper etter ham) Nei, det burde jo du vite! LENSMANN: (utenfor scenen) Den er ikke her! FRIKK: Let i tornekrattet! (tar frem fela, stemmer den) LENSMANN:(leter- utenfor scenen) Jeg kan ikke se den her... men nå... au! Jeg stikker meg. Disse tornene er skarpe... det kan jeg forsikre deg... FRIKK: Kan du ennå ikke finne den? LENSMANN: (utenfor scenen) Jo, fillern heller - der ligger den.
FRIKK: (begynner å spille) Og der kan du holde på en stund selv også! LENSMANN: (huier og bærer seg) Er du blitt helt spenna gæern? Å, kjære vakre vene! Jeg vil ikke danse, men - Å, kjære - AU! Au - sier jeg. Hører du ikke, Veslefrikk? Jeg roper: AU!! FRIKK spiller en solo - etter en stund danser LENSMANN inn, jamrende og fullstendig i filler mens han plukker løs torner både fra her og der... FRIKK: Og så var det klokka, lensmann! LENSMANN: Kommer ikke på tale. AU! (Men da spiller FRIKK enda litt raskere) Kommer på tale! (rekker frem klokka ) FRIKK : (slutter og spille. Straks synker LENSMANN utmattet sammen) Ja, nå tenker jeg du er like så fillete som jeg var da jeg reiste av tjenesten hos deg! Så nå får det greie seg! (stapper klokka i lomma, ler og går sin vei) LENSMANN: (roper etter ham) Dette skal du ha igjen, Veslefrikk! Dette skal du få svi for! KATTEGUTT og KATTEKJEI kommer dansende og mjauende. Hopper og spretter omkring LENSMANN. Klorer lattermilde etter ham. Jager ham med seg ut av scenen i motsatt retning av den FRIKK tok. Et LYSTIG FØLGE danser inn. Det er GJESTENE PÅ ET VERTSHUS. På samme måte som i butikken, har de opptredende med seg rekvisitter - slik at Vertshuset gradvis blir mer og mer tydelig for oss. Krus, øltønner, serveringsdamer, fulle folk, krangel, klining i krokene... VESLEFRIKK er med. Han spiller. Og absolutt alle må danse - eller i det minste bevege seg! VERTSHUS-SANG NOEN: På vårt vertshus Det Glade Svin ANDRE:En herlig kro! NOEN:Skal du aldri mangle øl og vin ANDRE:Det kan du tro! ALLE:Her står døren alltid åpen.Her er sang og dans og spill. Slå deg ned og føl deg hjemme. Bli så lenge som du vil! Hele natten varer festen. Og den aller siste gjesten sover gratis under bordet glad og mett og "helt på jordet" Slik går dagene og nettene og ukene og årene for oss som danser skoa av oss, vi som slikker sårene og prøver møte verdens motgang med et salig grin Her på Vertshuset Det Glade Svin! Sangen fortsetter som glad nynning med innlagte grynt og nøff! En fattig TIGGER sperrer veien for FRIKK, rekker bedende frem tiggerkruset. Musikken bråstopper. Alle slutter å danse - "fryser fast" i en bevegelse. FRIKK: (ergerlig) Ikke nå. Ikke hele tiden. TIGGER: Vær så snill. FRIKK: Jeg må få lov til å ha det litt gøy også! TIGGER: Vær så snill. FRIKK: (begynner å spille igjen) Flytt deg - her skal det danses! (Straks begynner alle å danse igjen. Også TIGGER må danse.) Vi trenger noe å le av! ALLE: Ja! FRIKK: (roper) Problemer har vi nok av! ALLE: Ja! (TIGGER danser til han faller - og må åle seg ut av scenen på maven, mens VERTSHUSFOLKET synger:) NOEN: På vårt vertshus Det Glade Svin ANDRE:En herlig kro! NOEN:Skal du aldri mangle øl og vin ANDRE:Det kan du tro! KATTEKJEI : (hun og KATTEGUTT står på siden og slikker melk fra en stor felles skål.Men også de er nødt til å bevege seg i takt med musikken) Men egentlig er jeg litt bekymra for'n. KATTEGUTT: (med store melkebarter) For Frikk? KATTEKJEI: Ja, for Veslefrikk. Han er jo liksom ikke helt seg selv lenger... Tenker bare på tull og tøys og fest og morro. NB! HELT I BAKKANT AV SCENEN - mens VERTSHUSFOLKET nynner og fester og KATTENE samtaler - dukker DEN SULTNE FLOKKEN AV TIGGERE opp, en etter en. Uten et ord - og aldeles ubevegelige - stiller de seg på rekke og rekker tiggerkrusene bedende frem. De andre på scenen merker dem ikke. Det er bare publikum som kan se dem... KATTEGUTT: (uten pause) Tenker han ikke på oss også, kanskje! Har han ikke akkurat sørget for at vi har fått hele denne digre melkebollen? KATTEKJEI: Joa... KATTEGUTT: Så vi to har så visst ikke noe å klage over. KATTEKJEI: Jeg mener bare at... det har liksom gått litt til hue på'n alt sammen. Har det ikke det, da? Og han får alt han peker på... KATTEGUTT: Gutten er populær, ikke sant. Er det gæernt å være populær også nå, da? KATTEKJEI: Neida... jøss, ikke ta det sånn, da, pusen. Nå begynner også DEN SULTNE FLOKKEN i bakgrunnen å nynne. Deres nynning blander seg med nynningen fra VERTSHUSFOLKET. Overdøver den. Gjør det vanskelig for FRIKK å spille fele. FRIKK: (løfter fela fra skulderen, roper irritert) Nei! VERTSHUSFOLKET slutter å danse. Nå flokker de seg istedet rundt FRIKK. I bakgrunnen står DEN SULTNE FLOKKEN - stille, men nynnende. 1. JENTE: Hva er det Frikk? 2.JENTE: Vi vil danse! 3. JENTE: Hvorfor spiller du ikke mer? FRIKK: (prøver å le) Jeg vet ikke. Jeg ble bare litt svimmel. Tror kanskje jeg trenger mer å drikke! Mange rekker flasker og krus mot ham. FRIKK tar en slurk av både det ene og det andre. Så begynner han å spille igjen. Vi ser at FRIKK begynner å bli litt full. Går omkring på scenen og spiller. De andre danner en rekke av dansende par . I en lang munter rekke toger alle GJESTENE ut av scenen. Bakerst danser de to KATTENE . FRIKK er alene tilbake, Alene med DEN SULTNE FLOKKEN. Nynningen deres vokser. FRIKK slutter å spille. FRIKK: (halvfull) Dere synes jeg er fin, ikke sant? Og for ikke så lenge siden så jeg nesten ut som en av dere! Jeg var en fattiggutt, som sleit vettet av seg. For luselønn og et slags tak over hodet! Og se på meg nå! (svinger seg rundt) Se på meg! DEN SULTNE FLOKKEN: (synger) Vi har vandret i dager og netter, min venn vi har tigget fra dør til dør - og banket på. Men de fleste smeller porten igjen - og stenger den med lås og med slå. Hjelp oss for vår nød er stor. Gi oss smulene som faller fra ditt bord! (langsomt nærmer de seg FRIKK)
FRIKK: (snur ryggen til dem) Jeg er trøtt av dere. Jeg synes dere er ekle, vemmelige og uapetittelige. Fattigdom stinker. Er dere klar over det? Den stinker! Og hva har dere med meg å gjøre? (vender seg mot dem igjen) Alle har bare seg selv å takke for det de roter seg opp i. Klar dere sjæl. Det har jeg vært nødt til å gjøre! Og gå vekk. GÅ VEKK, sier jeg! (DEN SULTNE FLOKKEN fryser fast i en stivnet bevegelse) FRIKK begynner krampaktig å spille igjen. VERTSHUSFOLKET danser inn i en lang, munter rekke. River ham med seg. De danser ut av scenen med ham. Også DEN SULTNE FLOKKEN "våkner" - og subber ut . Inn på den tomme scenen kommer LENSMANN og TO VEKTERE. De har våpen og håndjern. LENSMANN: Ryktene sier at han gjerne holder seg til vertshus og kroer og simple danselokaler. VEKTER-HANSEN: Javel. Og er han her i byen, så skal vi dra-meg-baklengs fakke ham! VEKTER-OLSEN: Og sette ham i buret! VEKTER-HANSEN: Ja, dra-meg-baklengs ! LENSMANN: Men mannen er farlig! Glem ikke det! VEKTER-OLSEN: Ja, når han til og med klarer å stjele penger fra en lensmann, så ... LENSMANN: Og den beste klokka jeg har hatt noen gang! Et prima lommeur! VEKTER-HANSEN: Dra-meg-baklengs for en frekkas! LENSMANN: Og det var ikke bare fra meg. Denne røveren har rundstjelt hele bygda vår. Tatt klær og sko og hatter rett av kroppen på folk! VEKTER-OLSEN: Og nå er han altså kommet hit til byen. (tar et godt tak i bukselinningen) Ja, her gjelder det å holde på buksene! DE TRE SYNGER: (mens de lister seg omkring på scenen) For dette er en farlig fyr, en vill og gal krabat som røver hva-som-hvor-som-helst av penger, gods og gull og mat og når som helst du tror deg frelst og trygg som lite barn på moders myke fang er lomma di tømt for annen eller tredje, fjerde gang! Ja, før du rekker å si "Hepp"! så sitter du og gaper med Det Store Hakaslepp! (alle tar seg skremt til lommene og sjekker om alt er der) LENSMANN: (hører FRIKK og det dansende følget nærme seg) Hysj! Der kommer det noen. Stikk bommull i ørene! Sånn som vi var enige om!! I tilfelle det er han! De tre stikker bomull i ørene og huker seg ned bak en øltønne. FRIKK og VERTSHUSFOLKET kommer inn for full musikk. Men FRIKK er tydelig ustø... FRIKK: (senker fela, slutter å spille) Nei - jeg gidder ikke mer. Ikke i kveld. (skuffet reaksjon fra alle de andre) FRIKK: (bryskt) La meg være i fred! (går ut av flokken.Stiller seg for seg selv. Bak ham trekker de fleste seg til motsatt kant av scenen- stiller seg i en klynge med ryggen til salen - tydelig skuffet) VEKTER-OLSEN: (hvisker høyt) Nå? Er det han? Eller er det ikke han? VEKTER-HANSEN:(med bomull i ørene) Hæ? LENSMANN: (triumferende) Det var det jeg følte på meg! (reiser seg og roper) I lovens navn! VEKTER-HANSEN: Dra meg baklengs! Alle tre går med bomull i ørene mot FRIKK. Straks FRIKK ser dem, griper han fela og begynner å spille - men forgjeves denne gang. Det er bare gjestene - på motsatt side av scenen - som gjør noen få, karikerte dansetrinn.
LENSMANN: (tar fela fra ham) Å, nei, du - den går ikke! (Vekterne smeller håndjernene på FRIKK) Bomull - ut av ørene! VEKTER-HANSEN: Hæ? LENSMANN: Bomull - Ut - Av - Ørene! FRIKK: Men dere glemmer at jeg også har andre evner. Når jeg ber dere om å ta av meg disse håndjernene igjen, så er det ingen av dere som kan nekte meg det! LENSMANN: Det er klart vi skal ta dem av igjen. (slår seg på munnen) Hva er det jeg sier!? VEKTER-OLSEN: Du sier vi skal ta håndjernene av ham igjen. (finner frem nøkkel, låser dem opp) VEKTER-HANSEN: (tar Frikks høyrehånd og ryster den kraftig) Dra meg baklengs - deg var det hyggelig å bli kjent med! LENSMANN: (slår seg for pannen) Hva er det han gjør med oss! FRIKK: Ha, det lensmann. Vi sees nok en annen gang. FRIKK løper sin vei, mens de tre står forvirret igjen. Men denne gang kommer ikke FRIKK så langt. GJESTENE på VERTSHUSET , som lenge har stått med ryggen til salen, snur seg nå - på likt og på et musikalsk stikkord - går ut i en vifte og sperrer veien for rømlingen. FRIKK: Slipp meg frem! 1. JENTE: Vi visste ikke at purken var etter deg. FRIKK: Men jeg har ikke gjort noe galt! 2. JENTE: Dette vil ikke vi ha noe med, da,vet du. FRIKK: Jeg trodde vi var venner - alle sammen! 3. JENTE: Dette får du ordne opp i sjæl! To av gjestene griper FRIKK og holder ham for munnen så han ikke får sagt noe mer. ALLE GJESTENE: (i kor) Han er her borte. Vi har ham nå. Kom og ta ham! LENSMANN: På med bomullen! De tre lovens menn stapper bomull i ørene og stormer til åstedet. LENSMANN: ( napper lommeuret opp av lomma på FRIKK) Og her er beviset! Det gamle lommeuret mitt! (viser det frem til høyre og venstre) Der kan dere se! Mannen er en frekk og farlig tyv! DE TO VEKTERNE: (i kor) I buret med ham! Til skrekk-musikk og ondskapsfull dans føres FRIKK ut av scenen, som tømmes. for folk. De eneste som står igjen er DE TO KATTENE. KATTENE: (synger) Opp og ned. Opp og ned. Sånn kan det gå Vil du være med må du henge på Opp og ned. Opp og ned. Sånn kan det gå. For verden er slik - det må du forstå: Først går det opp - en lang, lang vei, og bakken den er bratt og lei Men så går det ned - i en fei! KATTEGUTT: Jeg tror ikke vi har noe igjen for å drive omkring her lenger.
KATTEKJEI: Kan vel ikke bare dra fra Frikk!? KATTEGUTT: Hvorfor ikke det? Blir jo ikke mer melk å få av ham - nå som han sitter i fengsel og allting. KATTEKJEI: Å, du er håpløs, Kattegutt - tenker du bare på deg selv? KATTEGUTT: ( ler ) Nei, jeg tenker litt på hva jeg skal få å spise også! KATTEKJEI: Frikk er jo vennen vår, Kattegutt! KATTEGUTT: Men nå har vi ikke bruk for ham mer! (mjauer ertende og løper sin vei) KATTEKJEI: (roper etter ham) Da har ikke jeg bruk for deg heller - når du er på den måten! KATTEGUTT: Bryr vel ikke jeg meg noe om! (forsvinner ut) KATTEKJEI: (går langsomt ut, hun også) Det hadde jeg aldri trodd om Kattegutt - at han var sånn... Fra motsatt side blir FRIKK dyttet og sparket inn på scenen av LENSMANN og de to VEKTERNE. De har tatt fra ham de fine klærne. Han er fattig og fillete igjen. VEKTER-OLSEN: En natt i denne cella vil gjøre deg godt. Så får du tid til å angre! VEKTER-HANSEN: For vi har bevis for at du er en tjueradd av verste skuffe. Og imorgen blir du dømt og hengt. LENSMANN: For sånne som deg kaster vi ikke bort mye tid på, skjønner du. Dere er ikke verdt det! De tre går. FRIKK er alene i cellen. FRIKK: Og så er jeg alene igjen - slik jeg alltid har vært. Vennskap varer ikke så lenge, synes jeg... Og det er visst ingen å stole på i denne verden... (legger seg ned, gjemmer ansiktet i hendene) FATTIGMANN: (kommer plutselig inn, både publikum og Frikk kjenner ham straks igjen) Nei, ingen - Vesle Frikk! Slett ingen! FRIKK: Du – igjen? Drømmer jeg, eller? FATTIGMANN: Jeg synes jeg måtte se hvordan det gikk med deg. FRIKK: Bare se du! Jeg har det kjempefint! Det ser du vel? Og var det ikke du som sa at jeg aldri skulle angre på at jeg hjalp deg? FATTIGMANN: Det blir ofte omvendt. FRIKK: Takk – det har jeg fått merke. FATTIGMANN: Men kanskje du ikke helt forsto gavene du fikk av meg. Kanskje du ikke forsto å bruke dem rett? FRIKK: (høyrøstet) Fikk jeg dem, eller fikk jeg dem ikke? FATTIGMANN: Men hva kan det komme av at du tenker mer og mer på deg selv – jo mer du har og jo mer du får? FRIKK: (roper sint) Det har vel ikke du noe med! VEKTER-OLSEN: (jabber inn, søvnig og irritert) Såda-såda-såda! Det er da veldig som du snakker med deg sjæl? Du vekker jo snart halve byen! FRIKK: Jeg snakker ikke med meg selv.
VEKTER-OLSEN: Nei, roper, da. Roper med deg sjæl. Men kan du ikke heller prøve å hviske ? FRIKK: (peker) Ser du ham ikke? VEKTER-OLSEN: (for ham er Fattigmann usynlig) Jeg ser bare at det er midt på natta - (snur seg og jabber ut igjen) - og nå må det bli ro i buret! FRIKK: Han så deg ikke! FATTIGMANN: Kanskje jeg bare er noe du innbiller deg? Sånn som disse... (gjør en magisk bevegelse, og frem på scenen kommer en liten gruppe av dem vi i dette manuskriptet har kalt DEN SULTNE FLOKKEN. Nynningen deres ligger under samtalen som følger) FRIKK: (snur seg vekk) De er jo snart alle steder! FATTIGMANN: Men hva kan det komme av at du brydde deg mer om dem... den gang du selv ikke eide nåla i veggen? FRIKK: Nei! FATTIGMANN: Hva kan det komme av at du delte mer med andre, den gang du selv hadde mindre? FRIKK: (holder seg for ørene) Få dem bort! (straks holder nynningen opp. FLOKKEN står taus og stille) LENSMANN: (er kommet inn. Også han er nå et slags "drømmesyn") Helt enig! Få dem bort! (FRIKK snur seg langsomt mot ham) Det er mye nød og elendighet her i verden. Sånn har det vært og sånn vil det alltid være. Men trenger vi å ha disse menneskene så tett innpå oss bestandig? Kan vi ikke i det minste slippe å se dem? Så jeg er enig med deg, Vesle Frikk. Helt enig!
FRIKK: (nølende) Du sier du er enig med meg... Men jeg vet ikke om jeg noen gang har lyst til å være enig med deg! LENSMANN: Gi dem et spark i ræva – alle sammen! Få dem bort! (ler rått og går ut) VEKTER-OLSEN: (jabber inn med tung vekterstav i hånden) Nå må det fordundre meg snart bli ro her! Du snakker jo som et helt kommunestyre! FRIKK: Ser du fremdeles ikke noe? (går omkring og tar på alle drømmesynene) Ser du virkelig ingen av dem? VEKTER-OLSEN: Jeg ser bare en tullete, skrullete fange som snakker med seg sjæl. Men imorgen tidlig skal du heldigvis henges, så er vi kvitt gnålet ditt! (dunker vekterstaven i gulvet og går ut) DRØMMESYNENE SYNGER (i plutselig og overraskende revy-stil!) ALLE: (synger) Ja, i morgen skal du henges. Tenk på det. FRIKK:Tenk på det! ALLE: Ja, i morgen skal du henges. Tenk på det. FRIKK:Tenk på det! ALLE:Du skal vandre fra vår jammerdal til englers glade harpesal FRIKK:Imorgen skal jeg henges ALLE:Tenk på det!
ALLE:Imorgen skal du dingle. Tenk på det. FRIKK:Tenk på det. ALLE:Imorgen skal du dingle. Tenk på det. FRIKK:Tenk på det. ALLE:Du skal ta den siste reisen ta en tur med himmelheisen FRIKK:Imorgen skal jeg dingle ALLE:Tenk på det! Men hva svarer St. Peter når du banker på hans dør? Vil han riste på sitt hode, si: Det der har vi hørt omtrent en hundre tusen ørten ganger før og vi tror nok ikke at du passer her? Nei, vi tror du mye heller hører hjemme i vår store, varme kjeller! Så min venn, vær helt oppriktig spør deg selv, ditt svar er viktig: Vil perleporten lukkes med et smell når du står og banker på imorgen kveld? For i morgen skal du henges. Tenk på det. FRIKK:Tenk på det! ALLE: Ja, i morgen skal du henges. Tenk på det. FRIKK:Tenk på det! ALLE:Du skal vandre fra vår jammerdal til englers glade harpesal FRIKK:Imorgen skal jeg henges ALLE:Tenk på det!
De andre "drømmesynene" forlater scenen, bare FATTIGMANN blir igjen. FRIKK: (spakt) Går det an å få prøve om igjen? (Fattigmann begynner å gå sin vei han også) Vær så snill! Alle har vel rett til en sjanse til? Og jeg har da ikke vært noe verre enn andre? FATTIGMANN: (forlater scenen, uten å snu seg) Det er det de sier alle sammen. Plutselige trommehvirvler. DE TO VEKTERNE kommer inn. VEKTER-OLSEN: Og så er det morgen. På tide å henges! FRIKK: Skal jeg ikke dømmes først? VEKTER-OLSEN: Du er dømt alt. Det kalles "forhåndsdømming". Mye raskere og greiere. VEKTER-HANSEN: Ja, og så slipper du å sitte og vente og grue deg. Stakkars liten. VEKTER-OLSEN: For sånne vanlige rettsaker kan ta alvorlig lang tid. VEKTER-HANSEN: Ja, dra meg baklengs! Nå bare henter vi deg ut - og henger deg - og ferdig med det! VEKTER-OLSEN: Så forhåndsdømming er noe av det lureste vi har funnet på, det! Alle tre ut av scenen. Fra motsatt side kommer KATTEGUTT og KATTEKJEI, TUSSEBÆRTEN OG TUSSEBÆRTA. De to tussene haler og drar de to kattene med seg. TUSSEBÆRTA: Fy, skamme seg, tenk å svikte en venn på den måten! KATTEGUTT: Mjau-au-au! Slipp meg! TUSSEBÆRTA: Ikke før dere lover å hjelpe Frikk! KATTEGUTT: Vi lover, vi lover. Bare ikke lugg av oss alle værhårene våre. Au-mjau! Og egentlig har vi snakket om det selv også - lenge før dere fant oss! TUSSEBÆRTA: Jeg er særlig skuffet over deg, Kattekjei. Trodde du visste bedre! KATTEKJEI: Ålreit, ålreit! Bare slipp oss! Ålreit? TUSSEBÆRTA: At Frikk plutselig ble litt dum, det er ikke så rart, for han er jo bare et menneske. Men at dere som er katter, skulle glemme hva vennskap og trofasthet betyr, det skuffer oss! (slenger de to kattene bortover gulvet) TUSSEBÆRTEN: Det har alltid vært et spesielt godt forhold mellom dere og oss tusser... Og hvis dere vil at det skal fortsette sånn, så er det best dere prøver å hjelpe det derre mennesket deres! For han er god på bånn, ikke sant. Det vet dere! TUSSENE forlater scenen. KATTENE gjemmer seg. For nå føres FRIKK over scenen av de to VEKTERNE. FRIKK har et stort plaster for munnen. Bak kommer en strøm av nysgjerrige tilskuere. LENSMANN triller inn en galge - med en liten stige som fører opp til løkka. LENSMANN: Velkommen til denne RETTFERDIGE henrettelse. Måtte alle forbrytere ta skrekk av det som skal skje med denne rakkertassen her idag. Han skal henges. Og det har han ærlig fortjent! (gjør tegn til at FRIKK skal gå opp den lille stigen på galgen) KATTEGUTT: (hvisker høyt) Er det ikke for sent nå,da? Uansett hva vi finner på? KATTEKJEI: Nei - ser du knebelen? Den er der for at han ikke skal snakke. KATTEGUTT: Det skjønner jo jeg også! Jeg er vel ikke helt dum! KATTEKJEI: For hvis han snakker - så kan han ønske seg noe... KATTEGUTT: (forstår) Og ingen kan nekte ham det første han ber om! Jippi! Kom så river vi av ham den dumme plasterlappen! LENSMANN: (kommanderer) Legg løkken om halsen hans! VEKTER-HANSEN kryper opp stigen for å legge løkken om halsen på FRIKK. Idet samme kommer de to KATTENE byksende. VEKTER-HANSEN: Dra meg baklengs! KATTENE river plasteret/knebelen fra munnen på FRIKK. FRIKK: Kattene mine! Jeg trodde nesten dere hadde glemt meg... KATTEGUTT: Holdt på å gjøre det. KATTEKJEI: Men ombestemte oss. (Begge gnir seg mot FRIKK og mjauer høylydt) LENSMANN: Hendene for ørene! Alle holder hendene for ørene! Ellers får han det akkurat som han vil! FRIKK: (roper) Men dere vil vel ikke nekte en dødsdømt hans siste ønske? VEKTER-HANSEN: (den eneste som ikke har rukket å holde seg for ørene) Nei - det er klart det!
LENSMANN: (dytter ham overende) Tulling - jeg sa du skulle holde hendene for ørene. Han er farlig, skjønner du ingenting! VEKTER-HANSEN: Men han har jo rett til et siste ønske, ikke sant. (til Frikk) Men det må ikke være så svære greiene. For vi kan ikke stå her og tøyse bort hele dagen. FRIKK: Alt jeg ønsker er å få spille en siste melodi på fela mi. VEKTER-HANSEN: (ser seg rundt) Ja, det skulle vel være beskjedent nok? LENSMANN: Er du helt fra vettet? Gir vi ham fela, så er det ute med oss alle sammen! VEKTER-HANSEN: Pøh - litt felespell kan ingen ta skade av. (går for å hente fela) LENSMANN: Ja, skal han der spille - så forlanger jeg at dere binder meg først! For det der har jeg vært med på en gang før. Og aldri i livet om jeg orker det en gang til! (VEKTER-OLSEN binder LENSMANN til et tre. KATTENE erter ham) Og se og hold de dumme kattene borte fra meg! VEKTER-HANSEN kommer tilbake med fela. FRIKK begynner å spille. Alle danser og synger. LENSMANN må danse han også, selv om han er bundet. Han skubber ryggen mot "trestammen" og hyler som en stukket gris. ALLE: (synger) Når fela spiller opp til dans kan ingen av oss sitte stille Vi må - vi må danse og vi danser uten stans Selv de av oss som ikke ville! Vi hopper og spretter og snubler og detter Vi danser som brant det under tærne Vi veiver og vugger og twister og booger og sjangler rundt klin kokos spenna gærne! Når Vesle Frikken tar en låt og stryker på sin rare fele Vi må - vi må danse med latter og med gråt Slik vann må koke i en kjele! Vi hopper og spretter og snubler og detter Vi danser som gjaldt det selve livet Vi rister og synger Vi disser og gynger og er et syn som ingen kan beskrive! (For) Når fela spiller opp til dans kan ingen av oss sitte stille Vi må - vi må danse og vi danser uten stans Selv de av oss som ikke ville! Under sangen blir alle trettere og trettere, de sjangler omkring og til slutt faller de om av utmattelse. FRIKK går - stadig spillende - ned fra galgestigen. KATTENE slutter seg til ham. De er ganske slitne, de også! De tre er på vei ut fra scenen da de plutselig møter FATTIGMANN. Han gjør en magisk bevegelse - straks sovner alle de dansende - strekker armene frem og vandrer som snorkende søvngjengere ut av scenen. (Hvor de naturligvis straks kler seg om til det siste store tusse-opptrinnet!) FRIKK slutter å spille. FRIKK: Du - nå igjen?! FATTIGMANN: (vennlig) For siste gang, vil jeg tro... Du vet hvorfor jeg er kommet? FRIKK: Ja. (rekker frem fela) Du er kommet...for at jeg skal få anledning til å gi deg tilbake gavene dine. FATTIGMANN: Det var gode gaver, Vesle Frikk. FRIKK: Ja. Men jeg klarte ikke å ha dem... FATTIGMANN: Mye vil ha mer. FRIKK: De ble for sterke for meg. Jeg ble liksom ikke meg selv lenger! FATTIGMANN: Det er vanskelig når noe går for lett! FRIKK: (ler) Ja, det har du jammen rett i. FATTIGMANN: (ler han også) Men idag trenger jeg en felespiller. (gir ham fela tilbake) Nå er den ikke forhekset lenger! Ja, jeg trenger egentlig så mange sangere og musikere jeg bare kan få! (klapper i hendene.Inn på scenen strømmer alle tussene fra begynnelsen av stykket. Mange av dem har instrumenter med seg) For siden det er bursdagen min idag - fem hundre år er jeg - FRIKK: (bukker) Da sier jeg gratulerer med dagen! FATTIGMANN/BERGKONGE: Og siden det er bursdagen min - vil jeg ha sang og musikk - for det er den beste måten å feire bursdager på! FRIKK og DE TO KATTENE: Enig! TUSSENE : (synger og spiller) Hvem spiller så det går igjennom marg og bein? Det er tusser grå, det er nisser små. Det er alle vi som lever under stokk og stein! Hvem spiller så det ljomer over skog og fjell? Det er tusser grå, det er nisser små. Hør vi spiller så vi nesten ikke tror det selv! ALLE: På denne store dag vil vi få lov å gratulere vår kjære gamle konge som i berget sitt - det blå, har sittet mange hundre år og passet nøye på Du er et gammelt heders-troll, en ære for vår stand. Vi priser derfor deg, hver tussekvinne, tussemann! For troll som deg - ja, rett og slett - de lages ikke mere! Spør hvem du vil, let høyt og lavt, vi kjenner ikke flere! FRIKK: Bergkonge - av deg fikk jeg lære at mer enn navn og fine klær, det viktigste å vite er: Hvem Vil Vi Være? ALLE: Hvem vil vi være? FRIKK: Glemmer du andre, mister du deg selv ALLE: Hvem vil vi være? FRIKK:Spør deg selv, spør deg morgen, middag, kveld ALLE:Hvem vil vi være? FRIKK: Svaret er viktig ALLE: Svaret er viktig FRIKK: Hvis du vil finne deg selv! FATTIGMANN/BERGKONGE: (sier) Men Vesle Frikk... tenk om du kunne klare å ha slike gaver... og tenk om du kunne gjøre godt her i verden med dem? FRIKK: (ler) Ja, det hadde vært noe! Det hadde virkelig vært noe! Men sånn er det nok bare i eventyrene! ALLE:Hvem vil vi være? FRIKK:Glemmer du andre, kan du lett gå vill ALLE:Hvem vil vi være? FRIKK:Spør deg selv: Hva skal livet brukes til?
SLUTT |