|
ALICE LENGTER TILBAKE musikk: Helge Iberg Denne versjonen av stykket er skrevet spesielt for Hølenkoret
I forkant på den ene siden av scenen står det et lite bord med en gammeldags, manuell skrivemaskin og en arbeidslampe. FORTELLER kommer inn, setter seg bak maskinen, tenner lampen. Begynner å skrive. Straks Forteller har satt seg starter et kort musikalsk forspill. Men gjennom musikken hører vi tydelig knitringen fra skrivemaskin-tastene. "Bjelleklangen" når han skifter linje... Samtidig med forspillet kommer KORET inn på scenen – fra begge sider – utkledt som eventyrfigurer. De tar oppstilling og synger SANGEN OM EVENTYRLAND Vestenfor måne og østenfor sol For landet står åpent for alle, og alle som bor her er fri I Eventyrland, i Eventyrland I Eventyrland, i Eventyrland Og alle glade lakser og makreller På spir og tårn og tak står karuseller Det bor så mange smil, så mye latter FORTELLER: (som naturligvis ikke har skrevet under sangen, men lyttet
– med ansiktet mot salen) (KARI stiger frem fra koret og neier mot salen) – og en liten gutt som het Anders.
(ANDERS kommer frem fra koret han også. Bukker for salen.Hverken han eller Kari ser på hverandre. De ser rett frem, mot publikum) Anders og Kari er bror og søster. Men de er gode venner likevel. En dag de er ute i skogen får de se noe hvitt som løper frem og tilbake mellom trærne... (ALICE kommer bakfra i salen, virrer langs benkeradene, frem mot scenen. Tydelig at hun leter etter noe...) KARI: (inn i spillet) ANDERS: (inn i spillet han også) ALICE: (litt ergerlig over å bli forstyrret i letingen, merker heller ikke hvor lyden kommer fra) Hvem er det som hallo'er her? ANDERS: Vi lurte på om du hadde mista noe. KARI: ( fordi Alice har svært gammeldagse klær og gammeldags frisyre) Du er ikke en heks? ALICE: (mens hun klatrer opp på scenen til dem) Nei , bevare meg vel. Jeg heter Alice. Og jeg leter etter et kaninhull. ANDERS: Et kaninhull?! ALICE: Men det må være det riktige hullet! KARI: Skal du skyte kaniner? Du har ikke noe gevær med deg... ALICE: (ler vennlig) Nei, men jeg lengter bort. Det er derfor! Jeg er trett av alt sammen. Har aldri dere lengtet bort noen gang? ALICE synger Barna og Koret faller inn. LENGTE-BORT-SANGEN Jeg lengter bort fra mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag osv Lei av mas og ståk Jeg er trøtt av oppvask, ja, luta lei er jeg Jeg har fire barn, men ingen vil besøke meg Jeg lengter bort fra mandag, tirsdag osv KARI: Men Alice... det er greit at du lengter bort og sånn, men hvorfor leter du etter – ANDERS: (avbryter) Ja, hva skal du med et kaninhull? ALICE: Finne veien til Eventyrland. ANDERS: Det finnes ikke noe Eventyrland. ALICE: (redd) Finnes det ikke lenger? KARI: Det har aldri vært noe Eventyrland. ALICE: Tror dere jeg lyver?! ANDERS og KARI: Neiiii.... men... ALICE: (peker på Kari) Da jeg var så liten som du er nå … (tar seg i det) da jeg var så stor som du er nå... (henvender seg til Anders også) Da jeg var på deres alder... hendte det meg noe merkelig. Noe aldeles utenom det vanlige. (KORET løser seg opp, sprer seg utover scenen med ryggen til salen – illuderes trær og busker) Jeg falt ned i et kaninhull. ANDERS: Er det så merkelig? KARI: Slo du deg fært? ALICE: Men det var ikke noe alminnelig kaninhull. For på bunnen – vet dere hva jeg fant på bunnen? ANDERS: En død kanin. Du landa vel rett i knollen på den, tenker jeg. ALICE: Jeg fant inngangen til Eventyrland. KARI: På ordentlig? ALICE: Det virkelige,ordentlige, kors på halsen,Eventyrland! ANDERS: Og så? Ja – fortell,da! Hva opplevde du? ALICE: (inderlig) Alt du bare kan drømme om. (Sukker henført. Barna napper i henne og hun fortsetter:) Siden har jeg alltid lengtet tilbake dit. Men jeg finner aldri det riktige hullet! Jeg har vært nede i hundre tusen groper og grøfter og grotter og hull. Men veien til Eventyrland er blitt helt borte for meg! Plutselig skjer dette – og NB. samtidig: FORTELLER reiser seg brått. I det samme kommer Kaninen inn. Og samtidig fryserALICE, ANDERS OG KARI i en plutselig bevegelse. De to barna ser mot Kaninen og måper. Alice snur seg en annen vei, forstår ikke hva som skjer. KANINEN har langt hvitt skjegg og stort urkjede. I den ene hånden har han en stresskoffert. I den andre holder han et stort, gulmalt leketøyshelikoper i den ene hånden. Propellen går tydelig rundt. Kaninen lager helikopterlyder mens han styrer helikopteret ut og inn mellom trærne i skogen (dvs kormedlemmene). FORTELLER: (venter ikke, men begynner å snakke straks han reiser seg) Plutselig sirkler et lite marsipan- helikopter ned fra himmelen. Ombord sitter en kanin, kledt i grå dress og med stresskoffert under labben. Han har langt, hvitt skjegg. Der... der lander han. ALICE: (inn i spillet, snur seg og ser blindt i alle retninger) Hvem lander? Hva og hvor? Jeg ser ingen verdens ting! (fryser i positur igjen) FORTELLER: Og han har det forferdelig travelt! KANINEN: (gir fra seg helikopteret til Forteller, som setter det fra seg under arbeidsbordet, slik at det ikke lenger er synlig for salen) Ojojoj – trøste og bære! Trøste og bære! (ser oppgitt på lommeuret og stresser omkring) Å, jøye meg! KANINEN synger (– kanskje snur trærne seg og hjelper ham med litt koring ?) STRESSKANINENS SANG Men jeg når ikke Men jeg når ikke KARI: (til Alice) Ser du? ALICE: Jeg ser ingenting! KANINEN: (som tydelig leter etter noe) Jeg kommer for sent. Jeg rekker det aldri. Og hva vil dronningen si? Stakkars meg! Men jeg kjenner det på halen min at jeg kommer for sent! ANDERS: (til Alice mens de prøver å følge etter Kaninen) Hører du ikke noe heller? ALICE:(ivrig) Men jeg tror dere! Og kanskje er det bare barn som kan se og høre! Kanskje er jeg for gammel. Men vis meg hvor han løper! Hold meg i hånden! Hjelp meg å følge etter! "Trærne" rykker litt tettere sammen og danner en vegg. FORTELLER: (vi ser det han forteller) Kaninen stanser foran et stort, gammelt eiketre. Den ser seg omkring,holder labben for pannen og speider i alle retninger. Er den redd for at noen skal følge etter? Så hopper den inn i buskene rundt treet – og blir borte. ALICE: Skynd dere! Den må ikke slippe unna! FORTELLER: (vi ser det han forteller) Forsiktig bøyer Anders buskene til side. Nederst på den gamle trestammen – skjult bak kvister og grønne blad – er en åpning, en smal sprekk... treet er hult! (Vi ser at Anders titter mellom bena på et av kormedlemmene) ALICE: Her må det være! Dette er inngangen til Eventyrland! FORTELLER: (vi ser det han forteller) Før barna rekker å stoppe henne, har hun lagt seg på maven og krabbet inn i treet, hun også. Anders og Kari nøler – så følger de etter. (Trærne har slått ring rundt Alice, Anders og Kari – nå beveger ringen seg frem mot scenens forkant, nærmere publikum. Vi ser ikke de som er inne i ringen. Musikk. Nytt lys på scenen. Ringen åpner seg) KARI: Hvor er vi? ANDERS: Er det en slags heis? (Vi hører at "heisen" starter) Nå begynner den å gå! KARI: Uten at vi trykket på! ANDERS: Nedover og nedover! ALICE: Ikke vær redde! Denne heisen går til Eventyrland! KARI: Sikker? ALICE: (men hun er nok litt usikker, hun også) Jeg har jo vært der før! Ringen slutter seg tett rundt dem igjen. Ingen av de tre i heisen er nå synlige for salen. (Egentlig talekor) MENS HEISEN GÅR NED
ALLE: (lager "bumpelyd" når heisen stopper – og "svisjelyd" når heisedørene går opp) Ringen åpnes igjen. ANDERS, KARI og ALICE tumler ut av heisen. Men nå er ikke ALICE gammel lenger! Hun har gitt fra seg parykken, stokken og krinolinekjolen. Nå er hun liten pike igjen... ANDERS: Jøss, kan du trolle? ALICE: Her blir alle som barn igjen. Og endelig har jeg funnet veien tilbake... Heisen (dvs Ringen dvs Kormedlemmene) forlater scenen. Alice, Anders og Kari er alene på scenen. Alle tre speider ut i salen. ANDERS: (mens han studerer publikum) Eventyrland og Eventyrland... jeg synes det ser nokså trist og grått ut her. KARI: Skal dette liksom være så fint?! ALICE: (ryster på hodet) Jeg skjønner ingenting, jeg... FORTELLER: (har under de siste tre replikker tatt på seg politilue og store knebelsbarter – nå bykser han frem og blåser i en skingrende politifløyte) Der knep jeg dere! Jeg så det nok! ALICE: (gjemmer seg bak Anders og Kari) Hva så du? FORTELLER/KONSTABEL: Dere rystet på hodet! ANDERS og KARI: Hæ? FORTELLER/KONSTABEL: Det er forbudt å ryste på hodet! Det er Nei-Nei! ALICE: Men vi har ikke gjort noe galt. Vi bare står her. FORTELLER/KONSTABEL: (himler med øynene over en slik enfold) Bare står her? (går en runde rundt dem) Bare står her?! Det er forbudt å bare stå her. Det er Nei-Nei! KARI: Nei-Nei? FORTELLER/KONSTABEL: Akkurat! Og meg lurer dere ikke! Forteller/Konstabel blåser en gang til i fløyten sin. Straks starter en sirene bak scenen. Inn – med høyt løftede ben – løper to andre POLITIKONSTABLER. De bærer en bærestol mellom seg (den fra Helligtrekongersfesten!). Stolen er merket: POLITI – og på taket roterer et blålys! DE TO NYE KONSTABLENE: Det er nok best dere blir med!Alice og Anders blir skjøvet inn i bærestolen. Men Kari klarer usett å unnslippe. Bærestolen"kjører" ut av scenen under full sirene. Og mens FORTELLER/KONSTABEL kommanderer: "Høyre! Venstre! Høyre! Venstre!". Også han blir med ut, men er nok mer i veien enn til nytte... Samtidig kommer 12 KORMEDLEMMER inn på scenen – 6 fra hver kant. De går som roboter og har uttrykksløse ansikt. Under oppstyret gjemmer Kari seg bak de robotaktige kormedlemmene. Går fra den ene til den andre. Reagerer på det de sier... 1. KORMEDLEM: Forbudt å skrike. 2. KORMEDLEM: Forbudt å skråle. 3. KORMEDLEM: Forbudt å snakke. 4. KORMEDLEM: Forbudt å hviske. 5. KORMEDLEM: Forbudt å tie stille. KARI: (roper) Er alt forbudt? 6. KORMEDLEM: Det er Nei-Nei. 7. KORMEDLEM: Det er Nei-Nei. 8. KORMEDLEM: Forbudt å løpe. 9. KORMEDLEM: Forbudt å gå. 10. KORMEDLEM: Forbudt å stå stille. Kari holder seg for ørene og løper ut av scenen. 11. KORMEDLEM: Det er Nei-Nei. ALLE: Det er Nei-Nei. Bak scenen høres et kraftig hornsignal. De tolv Kormedlemmene retter seg opp og vender seg mot den kant hvor lyden kommer fra. Inn kommer HJERTERDAME. Hun er mektig sur og sitter på en trone som skyves på hjul. Resten av KORET følger henne. De illuderer HOFF. (De tolv som allerede er på scenen slutter seg til dem) Blant andre ser vi den rastløse STRESSKANINEN, som hele tiden ser på klokken og oier seg … og en hornblåser, soim nå blåser høylydt signal for annen gang. Dette er tegnet til at FORTELLER/KONSTABEL skal komme inn med Alice og Anders. FORTELLER/KONSTABEL: (bukker for Hjerterdame) Jeg tok dem på fersk gjerning, Deres Majestet. HJERTERDAME: Hva slags gjerning? FORTELLER/KONSTABEL: De sier selv at de bare sto der! HJERTERDAME: (rød av sinne) Bare sto der? Bare rett og slett sto de der?! ANDERS: (forsiktig) Men vi er barn... KANINEN: (skremt) Verre og verre, Deres Majestet. HJERTERDAME: (eksploderer) BARN?! (Hun får nesten anfall, og KANINEN må skynde seg å gi henne et stort pilleglass, som hun straks sluker hele innholdet av) HJERTERDAME synger – godt hjulpet av alle: JEG HATER BARN HJERTERDAME: Jeg setter min ære Jeg tåler ikke lukten av dem Gi meg en ALLE: Bråk HJERTERDAME: A for ALLE: Atal HJERTERDAME: R for ALLE: Ramp HJERTERDAME: N for Nesevis ALLE: Barn, barn, skrekk og gru HJERTERDAME: Jeg hater barn! ALLE: Bråk HJERTERDAME: A for ALLE: Atal HJERTERDAME: R for ALLE: Ramp HJERTERDAME; N for Nesevis ALLE: Barn, barn, skrekk og gru HJERTERDAME: Jeg hater – De er snørrete og maser hele dagen lang ALLE: De er små og ekle, vemmelige kryp Barn HJERTERDAME: Jeg hater – Jeg tåler ikke lukten av dem Etter sangen setter HJERTERDAME seg – overdrevent stille og forsiktig. Så eksploderer hun igjen - helt plutselig, og så voldsomt at hun nesten faller av tronen. HJERTERDAME: Det er forbudt å være barn! Det er Nei-Nei! Kutt hodene av dem! (strekker hånden etter det tomme pilleglasset, og denne gang stapper hun selve glasset i munnen!) KANINEN bøyer seg frem og hvisker noe i øret hennes. HJERTERDAME: (grøtet, fordi hun har pilleglasset i munnen) Javel. JA-VEL! Så kast dem i fangehullet, da! I fangehullet med dem! Alle forlater scenen. Hoffet skyver ut tronen og Hjerterdame. Politiet tar med seg fangene. ANDERS: (til Alice) Ja, dette er i hvert fall ikke noe Eventyrland lenger! I ly av tronen og alt det der, er det satt inn en havebenk på scenen. Til benken er det festet en stor plakat med påskriften: FORBUDT. Nå kommer KARI inn på den tomme scenen. Hun kjenner seg jaget. Men hun er trett. Nå må hun hvile. Og setter seg på benken. Selv om det står Forbudt der aldri så mye... KARI synger HVA ER DETTE FOR ET MERKELIG STED For her er alt nei-nei-nei Hva er dette for et merkelig land? For her er alt osv Under sangen er Forteller kommet inn forkledd som Filurkatten – en ganske spesiell hankatt – og ligger nå på lur like bak benken som Kari sitter på. FORTELLER/FILURKATTEN: Mjau-uuu. KARI: Hva var det? FORTELLER/FILURKATTEN: Hysj! Det er bare meg. (gir seg til syne og mjauer innsmigrende) Og jeg er ikke farlig... KARI: Hvem i all verden er du? FORTELLER/FILURKATTEN: Jeg er Filurkatten. (svinger fornøyd med halen) Men lat som ingenting – (ser seg brått til alle kanter) ingen må se at vi snakker sammen! KARI: Hva er dette for et merkelig sted? Jeg trodde det var Eventyrland... FORTELLER/FILURKATTEN: Langt i fra, KARI: Veldig langt i fra? FORTELLER/FILURKATTEN: Det er lenge siden. Det er: Det-var-en-gang. Idag er det Nei-Nei. KARI: Jeg skjønner ikke hva du snakker om... FORTELLER/FILURKATTEN synger FILURKATTEN SYNGER TIL KARI Mjau, mjau-u osv For her er alt på hodet Det er tåkeprat her Det er mye skrik, men lite ull KARI: Nå skjønner jeg enda mindre! FORTELLER/FILURKATTEN: Men kanskje jeg kan ta deg med til noen som forklarer det bedre. (vil trekke henne med seg) KARI: (stritter litt imot) Jeg har lovet mamma aldri å bli med et menneske jeg ikke kjenner. FORTELLER/FILURKATTEN: Men jeg er vel ikke noe menneske! Jeg er jo en katt! (Kari gir etter) Fort deg, nå da. Og husk: Ingen må se oss! De avbrytes av trommehvirvler. Inn på scenen stormer så mange Kormedlemmer som mulig. Alle er forkledd som POLITIFOLK. De snuser og leter høyt og lavt. POLITISANGEN Vi snuser og snoker Vi lister og lusker Da slår vi til For én ting er sikkert: så lenge vi kan orke, Da slår vi til osv Men nå har vi hørt: O skrekk O gru, Hun må knipes, hun må fanges i vårt garn Sangen avsluttes med at alle forlater scenen. Alle unntatt FORTELLER/FILURKATTEN, som tar av seg kattekostymet mens han snakker direkte til publikum. FORTELLER: Både Kari og Filurkatten kom seg unna. De klarer seg nok. Men hvordan går det med de to andre vennenne våre? Hvordan går det med Anders og Alice? Sist vi så dem, skulle de kastes i fangehullet... Et stort gitterbur skyves inn på scenen. I buret står Alice og Anders. NB! I et hjørne av buret ligger en haug med filler. ANDERS: Å, Alice – jeg er så redd for Kari. Lurer så fært på hvordan det går med henne. ALICE: Alt kan vel ikke være håpløst i dette landet. Det var jo Eventyrland en gang... HJERTERDAME:(feier inn på scenen, tett fulgt av Kaninen) Men nå er det Nei-Nei. KANINEN: Nei-Nei HJERTERDAME: Og gudskjelov for det! KANINEN: Gudskjelov-lov! ANDERS: (rister i gitteret) Hva har du tenkt å gjøre med oss? HJERTERDAME: Dere er barn, ikke sant? KANINEN: Ikke sant-sant? ANDERS: Jo, men det er vel ikke noen grunn til å sette oss i fengsel for det? HJERTERDAME: (ler) Hør på dem! KANINEN: (ler også) Hør på dem-dem! HJERTERDAME: (irritert til Kaninen) Du trenger vel ikke bestandig å herme etter meg! KANINEN: (skremt) Etter deg-nei! (slår seg for munnen) HJERTERDAME: (til fangene) Dere er barn. Barn er forbudt. Derfor skal dere sitte i fengsel til dere er blitt voksne. Så enkelt er det! KANINEN: Så enkelt er det! Hjerterdame feier ut av scenen. Tett fulgt av en vimsete Kanin. Også det store gitterburet skyves ut – i motsatt retning. ANDERS: (mens buret skyves ut) Å, jeg håper Kari klarer seg... Hvis jeg bare visste hvordan hun hadde det! FORTELLER: Som vi vet: Kari har det bra. Hun har funnet en katt som kan langt mer enn å fange mus! Nå viser den henne veien til et merkelig hus. Plutselig hopper Filurkatten inn gjennom et vindu – og blir borte. Kari går rundt huset. Men det har ingen dør. Bare vinduer. Og vinduene er altfor små til at hun kan krype inn gjennom dem. "For at ingen skal finne oss," hvisker en stemme. Det er Filurkatten. "Men hvordan skal jeg komme inn?" sier Kari. "Spis en bit av veggen!" mjauer Filurkatten. (Forteller løfter opp en stor pepperkake og tar en bit av den) Det er et pepperkake-hus! Kari spiser til hullet er stort nok. (Forteller tar mange små biter av kaken sin) Så kryper hun inn. (KARI kommer forsiktig inn på scenen. Fra motsatt side vralter det inn en stor Kålorm som røker vannpipe) Den første hun møter er en kjempestor Kålorm... KÅLORMEN: (vennlig) Er du den som skal komme? KARI: Snakker du til meg? KÅLORMEN: Det skal komme et barn. Og du er et barn, er du ikke? Få se på deg. (Kari vender seg som en mannekeng foran ham) Jovisst er du et barn. KARI: Jeg heter Kari. KÅLORMEN: Det er lenge siden jeg så et barn siste gangen. Her i Nei-Nei er alle voksne nå for tiden... KARI: Alle? KÅLORMEN: Det er derfor vi har ventet slik på deg. Langsomt kommer Kormedlemmene inn på scenen. Alle er utkledd som eventyrfigurer. Bl.a. Troll, hekser, en ulv, en prinsesse og en Drage. KÅLORMEN: Det er ikke farlig. Vi vil deg bare godt. KARI: Men hvem er dere? KÅLORMEN: Vi kommer fra mange eventyr og gamle bøker. Fra mange land og forskjellige tider. Men her er vi alle sammen … og vi har ventet på deg. Scenen er nå full av Eventyrfigurer, som synger EVENTYRFIGURENE HILSER KARI Er det virkelig? Takk og pris, et barn er her PAUSE
|