Gullhjelmen
Et drømmespill i tre akter
av
Tor Åge Bringsværd
skrevet med tanke
på utendørs fremførelse
på Kapitelberget i Skien
i år 2000
Dronning Ingrid og Gregorius Dagsson egger kong Inge til
kamp mot Sigurd Munn.
En av Werenskiolds illustrasjoner til Snorre.
TIDSTAVLE
| 1103 | Dag Eilivssønn kommer hjem fra hærtokt i Irland, hvor han blant annet deltar i de kampene hvor Magnus Berrføtt får banesår |
| 1107 | Dag Eilivssønn drar med Sigurd Jorsalfar til Det hellige land |
| 1111 | Ved hjemkomsten til Skien begynner Dag å bygge kirken på Bratsberg og klosteret på Gimsøy – slik han lovet i Jerusalem |
| 1137 | Snorre nevner Dags sønn Vatnorm blant de lendmennene som forsvarer Tunsberg mot et dansk angrep |
| 1150 | Gregorius Dagssønn nevnes første gang som lendmann |
| 1152 | Den engelske kardinalen Nicholas Breakspear besøker Norge på vegne av Den romerske kirke. Stadfester Nidaros som erkebispesete. To år senere blir han valgt til pave under navnet Hadrian 4. |
| 1155 | "Den store brødrekrangelen i Bergen". De tre kongsbrødrene Sigurd Munn, Øystein Haraldsson og Inge Krokrygg kjemper om makten. Gregorius står frem som Kong Inges nærmeste og mest betrodde mann |
| 1156 | Bratsberg
brenner. Kong Øystein må love å gi erstatning, men løper straks fra løftet sitt. Øystein dør senere dette året – og Håkon Herdebrei er fra nå av den farligste av Inges fiender. |
| 1157 | Gregorius holder seg mest ved forsvarsverkene i Konghelle, rikets utpost mot sør |
| 1160 | Erling
Skakke og Gregorius råker uklar med hverandre. Gregorius farer frem med ildebrann, og Håkon svarer på samme vis. |
| 1161 | Gregorius Dagssønn dør under kamper i Bohuslän. Liket føres hjem til Skien, og han gravlegges ved benediktiner-nonneklosteret på Gimsøy – hvor hans søster Baugeid er abedisse. |
***
Små vink – før man leser:
Bruk av lys
er en vesentlig del av en teaterforstilling, men når det gjelder
oppsetninger utendørs er mangt og mye både annerledes og
usikkert.
Nå – når jeg skriver dette – vet jeg ikke
når på året eller når på kvelden man har
tenkt å fremføre stykket.
Lyshenvisningene i manus må derfor ikke
tas bokstavlig. Jeg
er fullstendig klar over at man kanskje vil legge forestillingen til et
tidspunkt da for eksempel en virkelig mørk scene er aldeles utenkelig.
Men det var fristende å skrive manus som om slike ting – og
alt annet (!) – var mulig.
Når jeg velger
å bruke betegnelser som "lys opp" og
"lys ned" er de altså mest ment som synonymer for "se dit" og "nå
trenger du ikke å se dit bort lenger". De forteller hvor vi vil
ha oppmerksomhet. Jeg gjentar: Hvis det i manus står "spot på"
betyr det ikke noe annet enn at vi nå ønsker at publikum
skal se i den retning.
Men fordi jeg håper på en så mørk kveld som
mulig
(slik at vi for eksempel kan få en god teatralsk effekt
av fakler og levende ild) ville jeg synes det var lurt om man valgte de
to siste ukene i august som spilletid – og at man lot forestillingen
begynne ca klokken 21. (Eller senere!) Men alt dette er det andre enn
jeg som bestemmer.
Heller ikke sceneanvisninger
må tas som annet enn løse
forslag. Jeg er klar over at manuskriptet vrimler av dem. Men når
jeg skriver en teatertekst er det viktig for meg at den ikke bare er ord
på et papir, men virkelige bilder. Jeg trenger å "se det"
– alt sammen. Det betyr imidlertid ikke at jeg har noe som helst
ønske om å binde andre til mine løsninger. En god
scenograf og en dyktig instruktør vil helt sikkert kunne finne
frem til andre og bedre forslag.
Denne teksten er en trampoline
som jeg nå gir fra meg. Nå
er det andre som skal hoppe og sprette på den. Leke med den.
Sagt på en mer jordnær måte:
Et skuespill er et kollektiv-arbeid. Nå er det andre som skal
overta teksten og føre den videre – frem mot en ferdig forestilling.
| vennlig som vanlig fra | Hølen 5. januar 1998 |
Tor Åge Bringsværd
Kapitelberget i Skien