Brumm og jeg (og Nøff, naturligvis) har vært venner (og Tussi) så lenge jeg (for ikke å snakke om Tigergutt og alle de andre) kan huske.
I 1993 fullførte Marianne Koch Knudsen og jeg det Store Hyggelige
og Helt nødvendige arbeidet med å komplettere, restaurere,
revidere og nyoversette de to klassiske Brumm-bøkene til A.A. Milne.
Først kan det være lurt å lese Ledning inn. Det er en vennlig artikkel jeg skrev til Brummboken 94, den første av våre Vimsete og aldeles Unike Årbøker om Livet i Skogen. Skulle dette skjerpe apetitten på merkelige dyr, kan man for eksempel lese En kortfattet innføring i brummologisk kryptozoologi (mitt beskjedne bidrag til Brummboken 95). Har man nå for alvor fått sansen for studiet av små bjørner med og uten jakke (NB! samt deres Venner), kan man like godt kaste seg ut i det og lese En munnfull tåkeprat – og litt om at man ikke trenger å ligge på maven hele dagen bare fordi man er havnet på Månen – først trykt i Brummboken 96 og uten tvil et essay for viderekomne. Skulle man etter dette grisepratet (vi snakker om Nøff, ikke sant) føle trang til å besøke virkelighetens Skog (Ashdown Forest) for med egne øyne og idet hele tatt, så henvises man mykt til artikkelen På eventyr i Pooh-country og blant engelske klovner. (For de som liker bilder er det dessuten rikelig anledning til å se på en hel del Ekte Amatørbilder fra Skogsturen). Og endelig – og utvilsomt bare for de aller mest spesielt interesserte: De gåtefulle bukseselene til Kristoffer Robin (først trykt i Brummboken 97), den høytidelige pinne og flis-talen fra Nøffs utbæring i 99 - før vi runder av med det tristeste av alt som er leit her i verden, nemlig Gravtalen over Brummbøkene (som det var min sørgelige plikt å holde, på Bristol 14. oktober 1999. Intet øyet var tørt i salen og selv barkede middagsjournalister hulket over rekesmørbrødene.)
Ps [1]
Forstår man utenlandsk kan man også nyte en
tilfeldig brummvits på engelsk ( - nøyaktig slik den ble meilet
til meg 6. april 98)!
Og enda et Ps [2]
- eller rettere sagt: To vakre bilder
av blant annet Brumle
(Brumle er den eneste bamse jeg faktisk har skrevet en hel bok sammen
med. Boken var ment som et flammende opprørsskrift og heter Tigergutt
kommer til skogen og spiser frokost (Gyldendal 1991).)
Linker
Vil du vite mer (ja, kanskje det meste) om Brumm og vennene hans, kan det lønne seg å begynne jakten på kunnskap i Hundremeterskogen – den utmerkede saiten til Eirik Refsdal. Her kan du også melde deg inn i VAN (Venn av Nøff), som har sitt hovedkvarter i en bakhave på Vålerenga i Oslo, og hvor alle er velkomne hver vår og hver høst til å bære en liten(men stolt) statue av Nøff ut og inn av huset (alt etter som hvilken årstid det er). Men egentlig ... hvis det er den lille grisen du har mest sansen for av alle dyr i Skogen, så burde du kanskje gå direkte til Elin Sjølis gryntende Nasse-sait - en virkelig perle for svin! Du finner linkene gjennom Gyldendals Brummsider.